Alle som fulgte s(k)amlesingen av «Um sakne springe blome» i april har fått med seg at jeg er ihuga SKAM-fan( okei, da ….så har jeg kanskje snakket litt om Skam før april også da! Djises!) Men helt serr? Det går jo ikke an å ikke se på Skam, eller det er jo teoretisk mulig da men….jeg forstår det ikke…..det er  Julie Andem og Skam liksom.

Skal ikke skryte på meg at jeg har lest for mye( usikker på om jeg har lest noe i det hele tatt) av Ibsen men jeg har sett «Et dukkehjem» for mange år siden, dog husker jeg ikke så mye at det gjør noe. Jeg skal definitivt lese Ibsen fremover, det er helt sikkert.  At det var en del av Ibsen i Skam har vært diskutert før i en av SKAM- gruppene jeg er med i så jeg ble ikke veldig overrasket over akkurat den biten.

Når  førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Dag Skarstein skulle holde foredrag om akkurat dette på «dramatiker-hjørnet»på Cornerteateret  var jeg ikke sen å be. Skarstein stilte seg undrende til hvorfor Skam, som er et norsk ungdomsdrama uten tekst og helt uten markedsføring plutselig ble så populær også langt utover norges grenser og han mener det er først og fremst det klassiske melodramaets dramaturgi – ikke de tidstypiske ungdomsfenomenene – som kan forklare Skam-suksessen. Det er også denne dramaturgien som kan forklare seriens internasjonale appell.  

Funfact 1: Skam ble populær i de andre nordiske landene i fjor vår,(omtrent samtidig som #Williammåsvare gikk som en farsott over landet og jeg hadde enda ikke «oppdaget Skam») samtidig skulle Skam selge rettigheter til andre europeiske land men få land var interessert og  mente at serien ikke var representativ for ungdommene i deres land ( Yeah right lissom)

Funfact 2: Skam tok helt av i resten av verden når sesong 3 var i gang og det var Isak som var hovedperson. Fans fra Kina og andre asiatiske land reiser helt til Norge i håp om å få treffe sine idoler. For ikke å snakke om alle danskene som kommer med danskebåten for å besøke både Henrik Holm( Even) og Tarjei Sandvik Moe (Isak). Tja…. jeg vet ikke om det er så veldig funny og nå kan ikke jeg snakke for de men jeg hadde syntes det var plagsomt om så mange oppsøkte meg. Ikke sikkert at det er like kjekt hele tiden.

Funfact 3: Det arrangeres  Skam-safari turer hvor folk besøker stedene de ulike  episodene fra Skam er spilt inn, blant annet den legendariske benken Isak og Even satt på i første episode av sesong 3. Benken står i skolegården på Hartvig Nissens vgs hvor serien spilles inn og hvor også Tarjei  er elev.

Dag Skarstein som kaller seg en klasseromsforsker sier videre at i Skam-seriens andre sesong gis det flere intertekstuelle referanser til Et dukkehjem, men Skarstein mener dette er ett av de mange blindsporene serien gjør bruk av for å skjerpe seerens oppmerksomhet. Kjærlighetshistorien mellom Eva og Jonas i den første sesongen, og Isaks utvikling i tredje sesong ligger tettere opp til den ibsenske dramaturgien.

men disse to….

Dramaturgien er i dag kjent fra amerikanske Hollywood-filmer som unge mennesker ser mye av, og er en dramaturgi som Hollywood har tatt over fra Ibsen – Vi kan kalle den melodramatisk.

I dag regnes ikke melodramaet til det høykulturelle feltet, men det vi sjelden tenker på, er at melodramaet ikke alltid har vært nedvurdert som populærkultur. Ibsen gjorde bruk av det i sine realistiske stykker, han trengte trolig melodramaet i sin realisme for å kunne skille mellom det ideelle og det reelle. Realismen strakk rett og slett ikke til for prosjektet hans om å fremstille humanistiske verdier.

I et Europa i der grunnleggende verdier var oppe til debatt, der bestående verdier ble utfordret av darwinisme, sekularisering, forholdet mellom vitenskap og religion, trengte Ibsen rett og slett melodramaets muligheter å inkludere et underliggende verdiunivers i stykkene sine.

På samme måte er vår samtid preget av sterke endringer. I dag kaller vi det globalisering. Skams verdiunivers aktualiseres i dag når krav om individuelle rettigheter og individuell autonomi møter verdier basert på fellesskap og tradisjon, sier Skarstein. – I dag brytes disse verdinormene over hele verden. Det globalt gjenkjennelige ved Skam-serien har altså å gjøre med den dramatiske strukturen og verdikodingen av plottet. Det er slik den internasjonale appellen må forklares.

 

Dag Skarstein er tidligere norsklærer og liker slett ikke at ungdommen leser så lite, og han la merke til at ungdommene i Skam heller ikke leser så mye. Vi som var på foredraget fikk utdelt et ark med en berettermodell ( Harm Larsen) som viser de ulike dramaturgiske elementene som finnes i en tvserie eller en film med et vendepunktsplott.

Han snakker også om de ulike konfliktsnivåene som må til for at en fortelling skal være spennende og det er tre ulike hovedtyper: Ytre ( som aldri er personlig aka James Bond som aldri tar opp private konflikter), midtre ( som er privat og har ofte med venner og familiære relasjoner å gjøre) og indre ( det som går på hvilke konflikter en person opplever inni seg ).

 

Norsktimen er i gang for alvor og vi følger dette skjema hvor vi først får en kort innføring i  selve modellen og deretter ser vi klipp fra sesong 1 som viser denne kurven.

Det er ingen tvil om at Skarstein brenner både for faget og for Skam for det er en engasjert foredragsholder vi har med å gjøre her må vite. Etter hvert klipp så forklarer han de ulike punktene i berettermodellen og han forteller at ingen ting er tilfeldig. Akkurat DET vet jeg godt, ingenting i Andems univers er tilfeldig og  hun er en ekspert på metaforer. Her er alt og da mener jeg alt helt ned til hver minste detalj nøye planlagt. Det være seg klær de har på seg, gjerne en spesiell tekst på et plagg som har noe med det som skjer i klippet å gjøre. For ikke å snakke om når karakterene blir pakket inn i mange lag med klær i de situasjonene hvor de trenger ekstra beskyttelse eller er ekstra sårbare. Som når Eva kommer tilbake til skolen etter at det har skjært seg mellom henne og Jonas, eller når Even oppsøker Isak i gymtimen og skal egentlig finne ut om det kan bli de to, for ikke å snakke om  når Isak kommer tilbake til skolen 10 dager etter det fatale «Bros-klippet» og fraværsgrensen er føkka opp for lengst.

Jeg må ikke glemme å nevne skapet Isak hadde problemer med i sesong 3,og da snakker jeg ikke om det skapet han skal ut av som homofil, men skapet han oppbevarer bøker i på skolen. Til å begynne med var skapet altfor fullt slik at han hadde problemer med å lukke skapet hver eneste gang han åpnet det ( aka problemene hans med å godta at han faktisk er homofil, og ikke minst fordommene hans mot dette, og at han bærer på alt alene)  men etter hvert som han ble fortrolig med sin egen situasjon og legning, og ikke minst tør å snakke om dette åpenlyst  så ordnet mirakuløst nok skapproblemet seg også. Og kult at Even so to speak hjalp han med å åpne skapet, altså der hvor bøkene ligger. Men Skam er som vi alle vet alltid fullt av dobbeltbetydninger.

Musikken er også en viktig metafor og som Andem bruker veldig mye, helt bevisst. Ta for eksempel episode 5 av den siste sesongen hvor Even synger Imagine av John Lennon og the balloonsquad kommer inn og Even stopper å synge, Isak er raskt på pletten og kommer Even til unnsetning og de første ordene han synger er «….. nothing to kill or die for…..And no religion too.» Tilfeldig? Neppe. Vi som ser på Skam vet at Even har prøvd å ta livet sitt etter at han skal ha prøvd å kysse Mikael og Mikael fikk helt noia og trakk seg unna religiøs som han er… men dette dramaet vet vi ikke alt om ennå. Jeg tenker også at dette kan være et frempek på at Even snart må / bør / skal fortelle Isak om det som skjedde på Bakka og det som ledet ham til å prøve og ta sitt eget liv.

 

Ord er også  mye brukt som metafor, for hvem kan vel glemme Even i «Bånder-klippet» hvor han sier at han ikke kan dumpe Sonja fordi da tror hun at han gjør det fordi hun har aluminumsben 😀 ( aka, hun er krykken hans, den han har støttet seg til og han forteller vel her at han egentlig vil bli kvitt den…)

Men tilbake til berettermodellen og spenningskurven som alle serier og filmer følger. Vi lærte blant annet om vendepunkter, spenninstopper, retrospektive teknikker og konfliktstrukturer. Og ikke minst om «Point of no return» som er ca midt i filmen om det er en spillefilm det er snakk om. Og nå er det ikke lenger håp om at filmens eller tvseriens hovedperson kan slippe fra konflikten på en enkel måte. Og for oss som ser på Skam så vet vi at hver eneste gang vi har fått et fint klipp, eller et klipp hvor det har skjedd noe positivt  for hovedpersonen så begynner nedoverbakken i klippet etter…. og Andem er kjent for å filleriste både karakterene og seerne. Det er ikke lenge vi skal kunne puste på vanlig måte og vi blir straffet for hvert eneste positive øyeblikk vi blir vitne til. Det er en berg-og dalbane uten like. Julie Andem are «The puppetmaster» and we are her puppets.

Tine skriver følgende i sitt referat fra arrangementet han (Skarstein) belyste hvordan Ibsens tekster var unik i forhold til at han skrev hvordan mennesket tenker og hvordan individet skapes på tross av omgivelsene, ikke i omgivelsenes bilde. Vi lærte om konstruksjonen av det moderne mennesket, at det er individet som styrer, og at i Skam er det relasjonen mellom de ulike karakterene og deres etiske valg som stiller spørsmålet Hvem er du?

Det som også er unikt med Skam er at man for hver sesong følger en POV( point of view), altså en hovedperson og de andre karakterene endrer seg litt for hver sesong fordi de skal gjenspeile hvordan hovedpersonen ser dem og det syntes jeg er veldig fascinerende. Andem bruker også veldig mye speiling av scener på tvers av sesongene, noe jeg liker godt.

Vel, jeg merker at det er vanskelig å avslutte men det jeg vil si er at det var et veldig interessant foredrag  og Skarstein var veldig flink og vi satt som lydige elever hele gjengen.  Jeg skal som nevnt lese Ibsen ganske snart, og jeg ser frem til de resterende fem episodene av Skam. Til de av dere som IKKE har sett Skam, vær så snill å gjør det, ikke bli skremt av hypen rundt serien og ikke glem at det er mange likheter mellom Ibsens «Et dukkehjem» og Skam. Skarstein er imponert over Andem og mener Skam er mye bedre enn det gjengse fordi Andem i sin serie klarer å blande inn alle konfliktnivåene.

Personlig tror jeg at litt av grunnen til at Skam har blitt så populært har med  skuespillerne å gjøre, særlig Henrik og Tarjei har fått en stor fanskare over hele verden. Det har også med konseptet å gjøre, at det spilles i «realtime»- man må følge serien på nett, og karakterene er på sosiale medier – ledet av dyktige Mari Magnus fra Bergen. Skjer det noe kl 02 om natten så kommer klippet eller sms/ chat eller hva det måtte være kl 02 om natten. Men selvfølgelig så hadde det ikke nyttet med dette konseptet uten Andems dyktige skrivetalent og øye for detaljer, hun er rett og slett et geni.

 

Det ligger et intervju ute med Skarstein hvor han prater om Ibsens dramaturgi i Skam og det intervjuet kan du lese her.

Foredraget  ble filmet i sin helhet av Christer Hjelmeland og det kan du se her.

Tine har skrevet et fint innlegg om arrangementet og det kan du lese her.

 

I sesong 1 er Vilde ganske full av fordommer og er en ekskluderende person. Skarstein mener at det kanskje er Vilde som blir den Sana nå kan støtte seg til fremover, jeg har mine tvil om akkurat det og tror at det er  Jente-Chris som får et «Magnus-moment» når Skam dukker opp på skjermen igjen på mandag. Skal bli spennende å se hvem av oss som får rett.

Tusen takk til deg, Tine for en koselig kveld i går,det er alltid en fornøyelse og du er alltid like smilende og blid!

HILSEN BEATHE