På verdens poesidag den 21 mars var det duket for opplesninger fra noen av Norges fremste lyrikere på hovedbiblioteket her i Bergen. Arrangementet het Her går språket videre II  og Cecilie Løveid, Erlend Wichne, Torgeir Schjerven og Catherine Blaavinge Bjørnevog var alle på plass.  Denne bloggeren var også på plass på andre rad vel og merke, som den litt sjenerte blogger jeg er.

Dette arrangementet kunne ikke ha kommet på et mer passende tidspunkt siden jeg og Eli skal fremsnakke Bjørnevogs diktsamling «Um sakne springe blome» nå i april. Ikke et vondt ord om noen av de andre, men Bjørnevogs tilstedeværelse var hovedgrunnen for at jeg tok turen denne ettermiddagen.

Før jeg leste samlingen første gang leste jeg Eli sin omtale hvor hun anbefalte de som skulle lese denne samlingen om å høre forfatteren lese fra boken før man selv leste. Det gjorde jeg og det anbefaler jeg gjerne videre til de som ennå ikke har fått anledning til å lese denne fantastiske diktsamlingen.

Hver av disse forfatterne fikk ca 15 min hvor de leste fra bøkene sine og jeg må si at det var en ren fryd å høre Bjørnevog «live».

 O krypande ljos ove slettige dage

Kjemst ti i hug ke me helde kring im

E kysste de fyrr deu fe aut umme grana

Aut um natte sku deu vare min

Her minnes denne kvinnen når hun og mannen holdt rundt hverandre om morgenen og hun som kysset ham  farvel før han fòr ut i skogen. Om natten skulle han igjen bli hennes.

Men denne kvinnen må vente mye på sin kjære.

Har prøvd å «oversette» deler av boken, noe som slett ikke er en enkel oppgave fordi det samme ordet kan betyr flere ting. Men jeg opplever at om man leser sekvenser høyt for seg selv så blir det med forståelig.

Det er vel også slik at man ikke absolutt trenger å forstå hvert eneste ord for å forstå at denne kvinnen bærer på en stor sorg, at hun lengter så sårt etter mannen sin. Hun fikk beskjed om at hun ikke måtte se på ham, men hun klarte ikke å la være – dermed hviler det en slags trolldom over dem og hun er villig til å ofre mye for å oppheve denne for å få tilbake mannen sin.

 

( Beklager dårlig kvalitet på videoen)

 

Selv om de andre var flinke og det var interessant å høre på så hadde det ikke gjort meg noe om det kun var Bjørnevog som hadde opplesning – det er så bra å høre på og jeg satt med frysninger hele tiden mens hun leste.

Det er  ikke alle som liker denne samlingen, forstår ikke hvorfor hun har valgt et så uforståelig språk som delvis er oppdiktet. For meg så forsterker dette språket historien men det betyr ikke at ikke historien er god nok i seg selv. Den hadde sikkert kunne vært vel så bra om den ble skrevet på  for eksempel nynorsk- men språket er med på å gjøre dette til en helt unik leseopplevelse, noe utenom det vanlige. Jeg leser denne samlingen for femte gang og det oppleves utrolig sterkt.

Jeg håper at dere som ennå ikke har lest den plukker opp denne samlingen og lar dere rive med i denne kvinnens sørgesang.

Det er også anledning til å stille spørsmål inne på facebook eventet og der kan også ulike deler av teksten diskuteres om dette er ønskelig.

 

 

HILSEN BEATHE