Dette skjer ikke av Ida Lòrien Ringdal

Dette skjer ikke er den tredje diktsamlingen jeg leser denne våren som er skrevet av en debutant og jeg må si at det er gledelig med så mange nye og fine stemmer. Alle tre har de med sine diktsamlinger berørt meg på et eller annet vis, og selv om denne samlingen kanskje ikke er like sår og vond som de to andre så har den til gjengjeld en stor gjenkjennelsesfaktor. Hvem har vel ikke falt for en type som ikke er interessert? Vi har jo alle vært der, og det er både trist, vondt og sårt å ikke få gjengjeldt sine følelser. Så kanskje denne samlingen er litt sår, vond og trist likevel da…

dette skjer ikke
Jeg-personen i denne diktsamlingen  er som nevnt forelsket i en fyr, men han er ikke interessert i henne. Han vil gjerne ligge med henne men er ikke interessert i noe mer, mens hun drømmer om et forhold.

Jeg er hun
som alltid blir for full
av følelser

s.16

Jeg tror kanskje at hun prøver å komme seg videre men så er det ikke alltid så enkelt heller da, for følelsene forsvinner kanskje ikke med det samme. Og mange ganger fikk jeg vondt av henne.

Gråter du?
neida,jeg fikk bare noe i øyet
er du forkjøla?
neida, jeg bare fikk noe i halsen
er du forelska?
neida, jeg bare fikk noen i hjertet

S.19

Etterhvert som vi kommer ut i diktsamlingen så blir det mer og mer tydelig at hun slett ikke har det så bra og det kan virke som hun sliter litt med sitt eget selvbilde.

Jeg ser på en film
jeg trodde skulle være bra
den virket lovende i begynnelsen
men den er sykt dårlig
jeg vet hele tiden hva som kommer til å skje
og hovedpersonen er en dum klisjè
jeg er nesten halvveis
men har ikke noe bedre å se på
og tenker at når jeg har kommet så langt
kan jeg like godt se resten
akkurat som livet mitt
som jeg fortsetter å leve

S.58

Diktet over tror jeg speiler hele situasjonen hennes, hun har sett det før og det hele er forutsigbart så det holder. Hun vet at det ikke er bra for henne å ha kontakt med ham men akkurat nå er det ingen andre og da er noen bedre enn ingen. Selv om hun vet at de ikke vil det samme.

Tanken slo meg underveis om hun ikke kunne være en som kanskje har vondt for å gi slipp, en som  tror at bare hun er tålmodig nok så finner han nok ut at han egentlig er interessert , han bare vet det ikke selv ennå. Litt sånn som Ester i «Rettstridig forføyning» – og litt morsomt da at nettopp den boken ble nevnt og at samlingens jeg-person er klar over at det er nettopp slik hun er.

Jeg husker godt at jeg ikke likte Ester noe særlig på grunn av den naive måten å være på, men jeg må si at jeg fikk mye mer sympati for jeg-personen her.

snart er jeg ikke ung og lovende lenger
det blir en lettelse

S.76

Vi får ikke vite noe særlig om denne fyren hun er forelsket i, og det er vondt å se at hun sliter med å komme seg videre selv om han gir henne en kald skulder ved flere anledninger.  Denne samlingen er både trist, sår og litt vond men hun har en sarkasme, ironi og humor i disse diktene som jeg likte veldig godt. Det er også mye hjertevarme her. Og morsomt å se at det ene diktet er skrevet som en sms i fylla – jeg digger det! Samtidig som jeg kjenner at jeg er glad vi ikke hadde mobil i mine yngre dager, da kunne jeg sikkert ha funnet på noe slikt! 😛

Det er mye som virker veldig kjent her, ikke nødvendigvis som noe selvopplevd men kjent fra   folk rundt meg. I hvert fall dette med å ikke kunne komme seg videre – det er som om jeg får lyst til å riste litt i dem, få dem til å våkne opp litt.

Samtidig er det slett ikke enkelt når kjærligheten man har for noen ikke blir gjengjeldt.

Dette er en norsk bok utgitt i 2017, jeg tenker selvfølgelig på bokbloggerprisen 2017, så kjære medbloggere som ikke har lest denne ennå. Les, les og les.
Av de tre norske diktsamlingene jeg har lest nå i år, så er alle pr dags dato aktuell for nominasjon for BBP 2017.

Jeg digget disse diktene og skal du lese bare en diktsamling i år så bør du ta deg sammen! For i tillegg til denne bør du også få med deg Fredrik Hagen og Nora Aschim sine diktsamlinger.  Kjenner jeg er litt misunnelig på dere som ikke har lest denne ennå. Og du, kjære Ida Lòrien Ringdal, om du skal finne på å lese denne omtalen så vil jeg bare si at jeg håper du har flere diktsamlinger på lager, jeg vil gjerne ha mer!

 

ANBEFALES!

 

Forlag: Tiden
Tittel:Dette skjer ikke
Forfatter: Ida Lòrien Ringdal
Format:Innbundet
Sideantall:78
Utgitt: 2017
Kilde: Leseks

Forfatter

ida lorien ringdal

Ida Lòrien Ringdal er  født i 1988 og er utdannet illustratør. Diktsamlingen Dette skjer ikke er hennes debutbok.

HILSEN BEATHE

25 kommentarer om “Dette skjer ikke av Ida Lòrien Ringdal”

  1. Jeg leste denne i helgen, og ser den har fått veldig god kritikk også på NRKs nettsider. Selv var jeg litt mer der at … ja ja, det var jo mye fint, men jeg kunne sikkert skrevet det like bra selv. – Er jeg veldig usympatisk nå? Antakelig.

    Liker

    1. Da høres det nesten litt ut som at jeg likte den hakket bedre enn deg. Har ikke lest omtalen på nrk, det skal jeg gjøre. Så flere på insta som også leste den nå i helgen og som likte den godt..Vanligvis pleier jeg ikke å like disse damene som er masete og klenger seg på en fyr som ikke er interessert og som ikke SER at han faktisk ikke er interessert – men hun er fikk jeg litt sympati med altså. Storkoste meg med diktene. Jaj, vi kan ikke like alt like godt heller.

      Liker

  2. Denne fikk jeg i dag. Den har vært gjennom en omadressering så jeg på pakken. Skummet litt i boka, virker ganske enkel. Men det er jo ungt, det må jeg få lov å si. Uten at det er noe galt i det. Bare at jeg sikkert ikke er helt i målgruppa, men jeg skal lese den med et åpent sinn.:)

    Likt av 1 person

    1. Har i grunnen ikke tenkt på dette med målgruppen for denne boken jeg så jeg vet ikke helt hvilken målgruppe den er ment for. Nja, enkel og enkel, det er ikke den verste diktsamlingen å tolke forsåvidt men til tider var den sterk syntes jeg, tok ikke med de sterke sekvensene i min omtale. Dette med å henge seg opp i en fyr som ikke er interessert kan de like godt gjøre om de er 50 eller 20,men innimellom så merker man kanskje at dette handler om unge mennesker. Jeg ser frem til å høre hva du syntes når du har lest den Anita 🙂

      Liker

      1. Det handler vel mest om at forfatteren selv er ung og ikke har den samme erfaringen, og derfor automatisk skriver for de mer på samme alder. Selv om eldre også kan opplevd et samme. så er det mer erfaringer bak som gjør at (vanligvis) man håntdterer det annerledes.

        Liker

  3. Jeg har også nettopp fått den, men dagene har ikke vært stille nok til å sette seg ned med en diktsamling. Jeg må ha litt ro på meg da. Du skriver veldig fint om den så jeg gleder meg til å ta den frem. 🙂

    Liker

  4. Kunne ikke vært mer enig, Beathe!
    Nå har jeg jo på en måte registrert at du er begeistra for «Um sakne springe blome», men for meg er denne utrolig mye lettere å like! Ikke bare fordi den er lettere tilgjengelig, men også fordi den spiller på et større følelsesregister, og som du nevner; gjennkjennelsesfaktoren er absolutt mer tilstede!

    Liker

    1. Ikke lett å unngå meg og Um sakne,,,,,, Hehe;-) Den er bare helt fantastisk, nå leser jeg den for fjerde gang og jeg får frysninger når jeg sitter og leser! De fleste diktsamlinger er vel mer tilgjengelig enn Um sakne men denne hadde så absolutt noe ved seg og en del å kjenne seg igjen i. Spent på om du kommer til å skrive om Um sakne….og ikke minst hva.

      Liker

  5. Hmm, jeg er nok mer på linje med Anita og Ellikken her, ung og kanskje kunne jeg gjort det selv, eller det kunne jeg jo ikke, for det ville jeg allerede, men, den faller inn under den fanen, om du skjønner, innenfor min rekkevidde eller noe. Synes det var en del gode punchlines og formuleringer – og akkurat som Linnea Myhres siste, diktversjonen, og så tenkte jeg at hvorfor lese dette når man kan lese Lena Andersson, mens så nevnte hun faktisk Esther der på slutten, som gjorde, (man er så enkel atte) at jeg plutselig likte boka mye bedre.

    (Når alt dette er sagt, er årets sammenlikninggrunnlag Dan Andersson, (begeistret), og et halvhjertet forsøk på Sakte Blomster Springer Um Um (skeptisk).

    Liker

    1. Jeg irriterte meg grønn på den siste boken til Myhre nettopp på grunn av at hun ikke orket å forsøke å komme seg videre, eller kanskje hun gjorde det men ikke godt nok. Det ble nok sikkert personlig den gangen fordi jeg opplevde ting privat( ikke med meg men med en jeg kjenner) og ble nok preget av den situasjonen og da var ikke det den rette boken akkurat da.
      Likte så godt humoren og sarkasmen i denne og av en eller annen grunn så irriterte jeg meg ikke på jeg-personen, følte rett og slett med henne.
      Jaja, vi kan jo ikke like de samme bøkene og det er greit. MEN kjære Ingalill, Um sakne MÅ man ikke gi et halvhjertet forsøk, men mer gå inn med kropp og sjel, virkelig føle på denne kvinnens store sorg.Kjenne det på egen kropp – leser boken for femte gang( skrev feil til Berit over her) og jeg sitter med frysninger når jeg leser.

      Liker

      1. Joda, skal gjøre et forsøk til med UM UM, selv om dette med å ta det inn på kroppen, ikke funker for meg, stort sett, og ihvertfall ikke når jeg prøver. Kroppen er rett og slett ikke til å stole på. Er også mett på alle disse sorgprosessene. Viktige, men det er så mange som skriver om dem, fordi de er viktige, og da må man porsjonere som leser. Eller ikke lese. Eller prøver jeg bare å snakke meg bort fra UM. Jeg tror at Dette Skjer Ikke er mer mi bok enn UM.

        (Jeg er sikker på at Ellikken mener jeg bør holde meg unna UM, og jeg tror også Anita mente ung – ikke ungpikeaktig?)

        Likt av 1 person

  7. Anita: Syntes i grunnen ikke dette var så typisk «ungpike»aktig jeg, men kanskje det passer for det meste for kvinner i 20-30 årene – litt usikker i grunnen. Men jeg vil gjerne anbefale deg å lese Nora Aschims debutbok «Unngå øyekontakt» – hun er 18 år og skriver om selvmord i sin diktsamling og hun skriver på en slik måte at man skulle tro at hun er mye eldre og har mye mer livserfaring enn hennes 18 år skulle tilsi.

    Liker

    1. Jo, jo, men jeg er jo dobbelt så gammel uansett..;)
      Og som Ingalill sier, hvorfor da ikke lese noe av Lena Andersson e.l.
      Ellers så kan vi lese Liv Køltzov eller noen av de eldre modne, Vigdis Hjorth ikke minst.
      Det har vel noe med identifikasjon, livserfaring etc- Jeg mener absolutt ikke at ikke unge forfattere kan skrive godt og at de har noe å fare med, men det er ikke sikkert at det gir meg så mye bestandig. Det kommer an på hva de skriver om også.
      (jeg også ble drita lei av å lese L Myhre sin siste- så den ga jeg opp.. den ble så repeterende lidende i formen, akk sann gjesp, dessverre Linnea)

      Å skrive om selvmord er noe helt annet enn å skrive om forelskelse og begjær , tenker jeg.

      Liker

      1. Jeg har bikket 50 så jeg er også forsåvidt mye eldre enn de denne boken kanskje er ment for, men pytt. Det er heller ikke sikkert at dette er boken for deg, det gjenstår jo å se.

        Joda, det blir jo noe annet å skrive om selvmord og mørke tanker enn forelskelse, samtidig hadde hun en voksen måte å skrive på som var veldig fin syntes jeg.

        Liker

  9. Ingalill: Når jeg leste boken første gang så passet det med bolker a 20 sider ad gangen, da fikk jeg godt tid til å la ting synke inn og «oversette» litt inne i hodet mitt. Det fungerte fint og jeg følte jeg klarte å knekke litt av lesekoden på den måten, samtidig som jeg leste noen sekvenser høyt. Vet at flere av dere er mildt sagt skeptisk til denne boken og språket,men jeg har et håp om at noen av dere skal oppdage hvor vond og vakker denne boken er..klisjè å si men sånn er det.

    Ser at jeg skrev litt «feil» til Anita men håper hun forstod hva jeg mente, tror ikke boken er ment for de helt helt unge, men 20-30 ish, og da er nå jeg way beyond den alderen liksom, men jeg likte boken, likte humoren og sarkasmen.

    Liker

Kommentarer er stengt.