DET STOD EN STRÅLENDE FIN FØRSTEKLASSES herresykkel til utlodning i landhandlerens vindu. Den hadde stått der fra høsten av, så folk var blitt vant til den. Men i desember steg spenningen og loddsalget, for den 15de var trekningsdagen. Alle ville gjerne ha en sjanse til å vinne. Og mange som hadde kjøpt lodd tidligere, tok nå nye.
Sykkelen var blitt veldig populær.Især var det et renn på døren av gutter som slo seg ned på tønner og kasser eller hang langs disken, bare opptatt av den store gevinsten.
De verste til å hefte handelsbetjenten var guttene fra pensjonatskolen like i nærheten. De kom flokkvis hver dag og holdt det gående med tullsnakk og skøyerstreker, så det var ikke råd for annet enn å le heller- skjønt Frantsen gjerne skulle sopt dem ut med sopelimen. Han skulle være så glad når sykkelen endelig var vunnet. Før ble det ikke ro i butikken. Jage dem kunne han ikke, de gjorde jo ikke noe galt. Dessuten kjøpte de en ustyrtelig mengde med lodd. Lodd, lodd – her er gutter som skal vinne! De slo seg sammen – for da skulle det være størst lykke. Det var rett og slett blitt sport, dette her, for pensjonatguttene.
Sykkelen trengte de ikke, ettersom de hadde hver sin alle mann. Meningen var å selge den så fort de bare kunne. Og for pengene skulle de holde fest i gymnastikksalen enten før eller etter juleferien. Helst før.
Endelig lot det til at de hadde lenset seg for lommepenger. De tok ikke flere lodd,satt bare og holdt spetakkel.Dessverre kunne de ikke dy seg for å la munterheten gå ut over andre kunder – for eksempel to gamle komer som bad Fransen om å veie litt mindre av kaffe og snus og sukker og gryn at det kunne bli til et lodd – «attpå handelen liksom».
Frantsen var øyeblikkelig villig. Han veide og tok av- en halv hekto her og en halv der, til han hadde fått knepet av til et lodd. Loddet kostet nemlig 50 øre, ikke småtteri for en slunken pung.
Smakebiten fra Pensjonatguttenes julefest av Nora Thorstensen (1929) hentet fra God,gammeldags jul av Anna B. Bull-Gundersen( red)
JULEKLEM FRA BEATHE