DE ARBEIDET SOM BESATTE NEDE på fyrdørken. Bøyde,nakne, svarte rygger med lange vettestriper.Ildluer slo ut hver gang en fyrdør ble åpnet. Nå og da gled en på den glatte fyrdørken – og endte i en slagghaug. Kullene var elendige, de la seg på risten.
S/S»Hav» veltet seg framover i den opprørte sjøen. Den var mer under vann enn over. Himmel og hav gikk i ett, den korte vinterdagen svant, og mørket tok til å svøpe seg om skipet som var et lite fnugg i det veldige store.
Døren til fyrbøtermessen gikk opp. Sammen med en sjø kom den digre donkeymannen inn. Han smelte døren i etter seg rett før neste sjø kom. Det satt noen karer der inne, de stirret sløvt på donkeymannen der han sto og ravet.
Han strøk isvannet av ansiktet. -Dette her går ikke. Det var som han snakket til seg selv. -Lagrene er snart glovarme.
En svær sjø kom drønnende over dekket. Båten la seg over, mer og mer.
Donkeymannen ble slengt mot skottet. Han klorte seg fast og greide å holde seg på bena. Alle hadde den samme tanken. Nå går vi under, nå…nå…Det var som det gikk evigheter, så rettet skuta seg langsomt opp.
Donkeymannen kom seg bort til bordet, satte seg.
-Du blør, sa en.
-Ingenting å bry seg om. Han strøk en diger, arbeidsslitt neve over ansiktet, ble sittende og se på den blodige neven. -Det gikk verre utover chiefen, slått bevisstløs. Gi meg en røyk, en av dere!
Han fikk en sigarett,tente den og tok noen lange drag, blåste røken ut gjennom neseborene.
-At jeg kunne være sånn idiot å mønstre på denne gamle holken! Hvorfor tok jeg ikke en passasjerbåt hjem? Idiot, en fordøm…
-Du skal ikke banne, donkeymann.
Smakebit av Hjemover av Alf-Halvor Kalmoe (1948)hentet fra God,gammeldags jul av Anne B. Bull-Gundersen.
Beathes bibliotek 