Den fireogtyvende desember var det strengt forbudt for barna i Stahlbaum familien å gå inn i den lille dagligstuen, for ikke å snakke om den store finstuen, uansett hva slags ærend de hadde. Så, mens skumringen falt på, krøp Fritz og Marie sammen i en krok i et av rommene på baksiden av huset. En litt skummel følelse kom sigende over dem, for ingen lys var tent denne ettermiddagen: slik tradisjonen var der i familien.
Fritz hvisket til lillesøster Marie, som akkurat hadde fylt syv år, at han helt siden tidlig i morges hadde hørt skramling og rasling og svake bankelyder inne fra de forbudte stuene. Og for en liten stund siden hadde dessuten en mørk, liten mann sneket seg på tå forbi dem med en stor eske under armen.
Og denne mannen var selvsagt ingen annen enn gudfar Drosselmeier, forklarte Fritz. Da hun fikk høre det, klappet Marie frydefullt i hendene og ropte:»Å, hva for noe fint tror du gudfar har laget til oss denne gangen?»
Gudfar Drosselmeier var alt annet enn pen. Han var liten og mager med et hav av rynker i ansiktet. En stor, sort lapp dekket det høyre øyet, og han hadde ikke et eneste hårstra igjen på hodet. Det var derfor han alltid gikk med en meget kunstferdig parykk av finspunnet, hvitt glass som han hadde laget selv.
Når en av Stahlbaumfamiliens fine klokker streiker og ikke ville slå, kom gudfar Drosselmeier alltid, tok av seg glassparykken og den korte, gule frakken, tok på seg et blått forkle og gikk i gang med å stikke spisse instrumenter inn i magen på klokken. Det var litt ekkelt å se på når han pirket og stakk, særlig for lille Marie. Men gudfar gjorde egentlig ikke den stakkars klokken noe vondt. Tvert imot, snart våknet den til live igjen og begynte å summe og klinge og slå like fint som før, til stor glede for hele familien.
Fra Nøtteknekkeren av E.T.A. Hoffmann
(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Da er dagen vi har ventet på endelig kommet! Jeg håper at de av dere som har fulgt med på julekalenderen min har kost dere like mye som jeg har gjort med å lage den! I julen skal jeg blant annet kose meg med resten av de historiene i de to bøkene jeg har gitt dere smakebiter fra i desember!
ØNSKER ALLE MINE LESERE
EN
RIKTIG GOD JUL♥
Beathes bibliotek 
Ble dette virkelig det siste innlegget ditt? Trist for oss som liker å titte innom deg. Håper du har hatt en fin desember og en fin julefeiring. Jeg er som du vet vekkreist og opplever årets første snø akkurat nå. Håper å høre fra deg, og at vi kan holde kontakten. Fortsatt riktig god jul Beathe 🙂
LikerLiker
Ja, bloggen er slettet helt men siden jeg har eget domene tar det noen dager før selve siden forsvinner. Kjekt å høre at dere fikk litt snø denne julen, det er noe eget med snø i julen for å få den rette stemningen 🙂 Her slapper vi av og koser oss 🙂
Jeg vil gjerne at vi holder kontakten selv om jeg har lagt ned bloggen! 🙂 En fortsatt fin jul til deg også 🙂
LikerLiker
Kjedelig at du slettet bloggen Beathe. Kan den ikke bare være her selv om du ikke vil fortsette å blogge? Uansett: Takk for maneg fine innlegg. Håper å se deg rundt omkring likevel.:)
LikerLiker
Bare hyggelig, Anita 🙂 Den er slettet så nå er det ingen vei tilbake og ikke tok jeg back up heller og det er greit. På grunn av eget domene blir siden hengende litt igjen men jeg håper den forsvinner en av dagene 🙂 Jeg kommer sikkert innom bloggene deres etter hvert!
LikerLiker