Langt,langt borte, for lenge, lenge siden, i en by i Russland, bodde det en gammel skomaker. Ja, det var så lenge siden at en knapt kan huske det. Skomakeren hette Panov. Men ingen kalte han Panov, herr Panov eller skomaker Panov. Overalt i landsbyen kalte de ham Papa Panov, for han var så godt likt av alle. Papa Panov var ikke rik. Alt han rådde over i denne verden, var et lite rom med et vindu ut mot gata. Han bodde, sov og laget sko i dette rommet.
Men han var ikke fattig heller. Han hadde alt skomakerverktøyet sitt og en fin ovn i støpejern, der han kunne koke maten sin og varme hendene sine. Han hadde en fin kurv-stol til å ta seg en lur i, et vakkert lappeteppe over en god seng, og en liten oljelampe som lyste når kvelden kom. Mange mennesker kom for å kjøpe nye sko, og mange trengte lapper,såler og hæler på gamle sko. Derfor hadde Papa Panov alltid penger nok til å kjøpe brød hos bakeren, kaffe hos kjøpmannen og kål til å koke yndlingssuppen sin på. Papa Panov var nesten alltid glad og tilfreds. Nesten alltid strålte øynene hans bak de små, runde brilleglassene. Han sang og plystret og ropte en munter hilsen til folk som gikk forbi.
Men akkurat denne dagen var det annerledes. Papa Panov stod så trist ved vinduet i det vesle verkstedet og tenkte på kona si, som var død for mange år siden. Og han tenkte på sønnene og døtrene sine, som var voksne og hadde reist fra ham alle sammen. Det var julekveld, og rundt om i husene hygget landsbyboerne seg med familiene sine. Papa Panov så oppover gata, der julelys, julelykter og juletrær strålte gjennom vinduene. Han stirret nedover gata, og hørte latter og skrål fra barn som lekte. Gjennom sprekkene rundt vinduet og døra i det vesle kom en duft av stekt kjøtt.

Fra Papa Panovs juledag av Leo Tolstoj

(Bilde som er brukt til «lukene»i kalenderen er laget av Carl Larsson – med tillatelse fra Carl Larsson-gården, Sundborn.)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Med skam å melde var Karsten Alnæs et uskrevet blad hos meg og det til tross for at han skrevet en rekke bøker av ulikt slag,over 30 i tallet.Både  fagbøker, historiebøker, romaner,noveller og barnebøker. Du kommer i dag er med andre ord mitt aller første møte med forfatteren – det blir neppe det siste.

Anders er litt over seksti år, er arkitekt og når romanen begynner ligger han på sykehjem, rammet av slag. Ved sengen hans sitter en skikkelse som han drar kjensel på med det samme. Det er hans første kone, Karen, som han forlot for over 20 år siden når han møtte den mye yngre kollegaen Cecilie og innledet et forhold med henne. De har to barn som han også forlot når han og Cecilie bestemte seg for å flytte til København hvor de etter hvert startet et velrenommert arkitektkontor sammen. I årenes løp har Anders tenkt lite på barna han reiste fra.

Han undrer seg på hvorfor i all verden Karen orker å være der for ham nå, når han svek henne på det mest grusomme den gangen for mange år siden.Men han kan ikke annet enn å glede seg over besøkene hennes. Slaget han gjort at han er delvis lammet og har store problemer med å snakke, så til å begynne med er det Karen som står for praten.
Hun forteller mye fra tiden de hadde sammen, når barna var små, men hun kommer ikke innpå det som skjedde like før bruddet deres.Han syntes hun glorifiserer  tiden deres veldig. Men samtidig kommer det mer og mer frem at han angrer på valgene han gjorde den gangen, kunne han håpe på at det kunne bli de to igjen en gang eller er hun der kun som en gammel venn?

Du vender tilbake til vårt gamle liv igjen. Jeg vet ikke om jeg vil høre om det, det var fint, alt var bra, ingen krangler og så videre. Jeg brøt ut, svek dere alle. Når kommer du til det? Er det dit du vil med din fortelling? Jeg har foraktet meg selv nok for det. Jeg titter bort på deg. Har alle de gode årene fremdeles sin verdi? Det ser sånn ut på deg, ser ut som de er konservert som en forjettende skatt i en liten kiste som du har nøkkelen til. Tør jeg også se det sånn? Og ikke bare som knust glasskår? Men som skinnende steiner på bunnen av en elv, som barna alltid drømmer om? Selv om noe tar slutt, kan man kanskje likevel se for seg at selve tiden, timene,dagene, ukene var betydningsfulle og vil alltid kunne forbli det.

S.20-21

Anders tenker mye tilbake på tiden de hadde sammen, for etter hvert som Karen forteller husker han mer og mer av det som han har fortrengt i alle år. Vi lesere får også et innblikk i hans og Cecilies liv på godt og vondt. Og jo mer han tenker tilbake på hvordan livet var med sin andre kone, jo mer går det opp for ham hva han har gått glipp av i årenes løp.Var det han og Cecilie hadde sammen ekte kjærlighet eller var han kun blendet av at han faktisk fikk napp hos henne, hun som alle menn siklet etter?

Valget var ugjenkallelig. Jeg hadde krysset elven, brent broen og med det vraket det man aldri får igjen.

S. 43

Normalt sett ville jeg ikke ha ofret en tanke på en fyr som velger å forlate familien sin på den måten  han gjorde og ikke ofre barna sine en tanke på årevis, men som selv tar  i mot utstrakte hender når han selv kommer i en meget sårbar situasjon. For hvor var han når de trengte ham som mest? Selvfølgelig kan brudd skje, og man må være «to om å slåss», men man burde ikke glemme barna sine av den grunn. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få sympati for Anders, men det gjorde jeg altså. Om det er det at han fremstår som en angrende synder eller om det kan være forholdet hans til Cecilie som er en medvirkende årsak er jeg usikker på. Men ofte er det slik at sider ved oss dukker opp når livet tar oss igjen.

Om jeg hadde gjort det samme som Karen tviler jeg sterkt på, men motivene hennes er litt uklare til tider, og det er ikke snakk om å ta imot noen med åpne armer selv om hun er en støtte for ham i denne tiden.

Dette var en roman jeg likte veldig godt, Alnæs har et godt språk selv om han enkelte ganger brukte litt vel lange setninger . Det var nesten som jeg fikk litt pusteproblemer der et par ganger. Det er en lavmælt fortelling om ulevd liv og en til tider rørende kjærlighetshistorie, eller det var vel to kjærlighetshistorier her.
Jeg fant ingen omtaler på denne noen steder, men jeg håper at det er flere der ute som har planer om å lese denne, for det var en noe sår og fin roman som fortjener  lesere.
Anbefales!

 

---

Forlag: Aschehoug
Forfatter: Karsten Alnæs
Tittel: Du kommer i dag
Format: Ebok
Sideantall: 166
Utgitt: 2015
Kilde: eBokBib

Forfatter

Karsten Alnæs  er født i Hønefoss i 1938 og er en norsk forfatter og journalist. Han er oppvokst på Kampen i Oslo. Han er utdannet cand. philol. med hovedfag i nordisk. Han debuterte som forfatter i 1971 og i 1975 debuterte han som skjønnlitterær forfatter. I alt har han skrevet over 30 bøker, og han har mottatt flere priser for sitt arbeide.

 

 

JULEKLEM FRA BEATHE