Forlag: Schibsted
Original tittel: Le Liseur du 6h27
Norsk tittel: Høytleseren på 06.27 -toget
Forfatter:Jean-Paul Didierlaurent
Oversetter:Maya Veel Westberg
Format: Innbundet
Sideantall: 157
Utgitt: 2014
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

 

 

 

 

 

Forfatter

 Jean-Paul Didierlaurent er født i 1962 og er en prisbelønt fransk forfatter. Høytleseren på 06.27-toget er hans første roman, og den ble umiddelbart en kritikerfavoritt og bestselger da den kom ut i 2014. Didierlaurent er bosatt i hjembyen Vosges i Frankrike.

 

 

 

 

 

 

 

 

I Høytleseren på 06.27-toget møter vi tre personer som på grunn av en minnepenn får livene sine flettet sammen.

Hovedpersonen er den 36  år gamle Guylain som deler hybel med en gullfisk og som hver eneste morgen  på vei til jobben leser høyt for medpassasjerene på 06.27- toget. Han liker veldig godt bøker – samtidig som jobben hans er å destruere dem.

Noen fødes døve, stumme eller blinde. Andre setter i sitt første skrik skjeløyde så det holder, med hareskår eller med et grusomt fødselsmerke midt i fjeset, mens andre igjen kommer til verden med vanskapte blemmer. Guylain Vignolles skavank var navnet. Ved å bytte om på bokstavene i for- og etternavnet hans ble han hetende Vilain Guignol, «stygge Nikkedukke», et plagsomt økenavn som hadde hengt ved ham så lenge han kunne huske.

S.7

Gamle Guiseppe er en tidligere kollega av Guylain og han mistet begge beina sine i en arbeidsulykke, han er imidlertid helt overbevist om at han kommer til å få de tilbake om enn i en annen form enn før. Han bruker tiden sin på å lete etter beina sine.

Disse to lever forsåvidt veldig gråe liv hvor det egentlig ikke skjer så mye nytt, med unntak av at to søsken i åttiårene ville at Guylain skulle lese for dem på aldershjemmet de bor på, noe han bestemmer seg for å gjøre.
Guylain finner en dag en minnepenn som noen har glemt igjen på toget, og for å finne ut av hvem det er som har mistet den må han undersøke innholdet. Det ender med at han skriver ut alt og begynner å lese, både for seg selv og høyt for andre på toget.

 

Herregud, det var akkurat som han  hadde fryktet. Dette kom til å ende i katastrofe hvis han ikke brøt inn snart. Han måtte stanse dette før John og Gina endte opp splitter nakne i køya i traileren mens de klådde på hverandres edle deler. Og med denne farten var sjansen stor for at det kom til å skje før de var kommet nederst på side to.

S. 82

Etter hvert dukker Julie opp, hun jobber som dovakt på et kjøpesenter og går bare å venter på den store kjærligheten skal dukke opp.En gang i året teller hun alle flisene der hun jobber, bare for å få tiden til å gå.

 

……(….).. Det hender at jeg også kaster uti en når jeg går forbi, hvir det kommer over meg. Bare for å nyte synet av blinkingen mens de synker nedover og spinner rundt og rundt seg selv. Kanskje også fordi det fremdeles er noe igjen av den lille åtte åt gamle jenta i meg, som venter på at drømmeprinsen skal finne det for godt å komme og redde henne. En ekte drømmeprins, som etter å ha parkert den hvite hesten i parkeringshuset ( en Audi A3 eller en Citroën DS med skinninteriør for eksempel) stopper hos meg for å tømme blæra før han bærer meg ut i armene sine til en lang kjærlighetshisorie. Jeg må visst slutte å bla i Nous deux. Den slags lektyre går rett i østrogenene på meg.

S.93

Denne herlige perlen av en bok leste jeg tidligere i sommer, det er en stillferdig og rolig roman hvor det tar lang tid før det egentlig skjer noe. Litteraturen står i høysetet her såvel som kjærligheten mellom mann og kvinne, en skikkelig hjertevarm fortelling for å stjele uttrykket som står bak på boken. Karakterene var unike og spesielle på sin måte og kanskje ikke akkurat helt a4, Guylain kunne minne litt om Ove fra Fredrik Backman sin roman, En mann ved navn Ove. Og da tenker jeg på at han følger spesielle rutiner hver eneste dag uten særlig rom for endringer, jeg vil ikke si «einstøing» akkurat men litt spesiell kanskje.

Forfatteren har et meget godt språk og jeg håper at noen av novellesamlingene hans blir oversatt til norsk for dette er en forfatter som jeg har lyst til å lese mer av. Skulle det være noe å sette fingeren på så er det at Julie kom litt vel seint inn i handlingen etter min smak, men det blir bare for flisespikkeri å regne for jeg koste meg med boken og kunne nesten ønske at den var noe lengre enn sine 14718 157 sider. Boken lanseres i Norge denne uken!

Anbefales inderlig!

HILSEN BEATHE