Forlag: Schibsted
Tittel: Pappa er et postkort
Forfatter: Ida Løkås
Format: Pdf-fil
Sideantall: 113
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, Ebook Challenge 2014
Kilde: Manus tilsendt fra forlag/ Lese-eksemplar

Forfatter

Ida Løkås er født i 1985 i Bødø, oppvokst i Stavanger og er en norsk forfatter. Hun har studert ved universitetet i Bergen og Oslo samt mastergrad i skrivekunst fra Kingston University i London. Hun debuterte i 2012 med boken Det fine som flyter forbi etter å ha vunnet en romankonkurranse arrangert i 2011 av Schibsted forlag.

Likte veldig godt debutboken til forfatteren Det fine som flyter forbi og gleden var derfor stor da det ble klart at hun skulle komme med en ny bok, denne gangen med barne- og ungdomsboken Pappa er et postkort. Boken ble lansert for noen dager siden og jeg fikk manus tilsendt tidligere i sommer.

 NB! DENNE OMTALEN INNEHOLDER EN SPOILER NEDERST I INNLEGGET NB!

Pappa er et postkort handler om den 16 år gamle Una som er vokst opp uten å vite hvem faren er, men hvert eneste år har hun mottatt en postkort fra ham hvor han har gratulert henne med dagen. Men på 16-årsdagen hennes uteblir kortet.Dette får Una til å bli enda mer nysgjerrig på hvem han egentlig er og selvfølgelig grunnen for hvorfor postkortet har uteblitt denne gangen. Har det hendt ham noe?

Jeg hadde vært lei meg. Som alltid på bursdagen min hadde jeg stått opp og gått rett ut til postkassen. Men den var tom. Akkurat der og da var jeg skuffet, men da gjestene begynte å komme, glemte jeg det. Og så, etter en stund, begynte tankene om postkortet igjen å fylle hjernen min. Jeg husket at jeg hadde lukket meg inne på badet og grått. At den fremmede fyren hadde spurt hva som var galt, da jeg kom ut. Sa at han så hvor røde øynene mine var. Det må ha vært slik det begynte. Slik jeg startet å fortelle om pappa.

Una tilbringer sommeren alene hjemme for moren som er skuespillerinne er ute på turnè, og med hjelp av en ny venn, Leo som er filmstudent begynner hun å gjøre undersøkelser for å finne ut av hvem faren hennes er og ikke minst hvorfor har han ikke sendt kort. Leo som skal lage en dokumentar i forbindelse med et skoleprosjekt filme
Una prøver også å få moren til å fortelle hvem han er men hennes forsøk på å nå gjennom nytter ikke, hun nekter å oppgi hvem faren er. Heller ikke besøk hos den senile mormoren på aldershjemmet  fører Una og Leo noe nærmere løsning på mysteriet om hvem som er hennes biologiske far.
 I løpet av disse sommerukene rekker Una å forelske seg i den kjekke Leo, men han virker noe fraværende når hun gjør tilnærmelser til ham og hun er redd  han allerede har en kjæreste til tross for at han nekter på dette.

Pappa var ikke død, han var ikke et sted der de ikke hadde penner, og han satt ikke i fengsel. Han satt her, rett ved siden av meg. Men nå som ordene hadde forlatt munnen hans, visste jeg at de var sanne. Pappa var fremdeles et spørsmålstegn.

Boken tar opp flere viktige tema for dessverre er det ikke alle forunt å kunne vokse opp med både mor og far rundt seg,og det er mange barn som ikke vet hvem begge foreldrene sine er en gang.
I tillegg kommer temaet rundt mødre som av ulike årsaker nekter å oppgi hvem den biologiske faren til barnet sitt er, det har det vært flere dokumentarer om på tv, senest i fjor. Dette er noe som provoserer meg veldig og jeg er av den oppfatning at det ikke skulle vært lov å holde slike ting skjult og at hensynet til barnets behov for å vite om opphavet sitt burde veie tyngst.
 I hvert fall når en ser hvor viktig det er for disse barna å vite hvor man kommer fra og det er sårt å se eller lese om et barns savn på denne måten. Jeg kunne til dels kjenne meg igjen i Una sin situasjon selv om jeg ikke direkte har vært i hennes ståsted.

Språket i denne boken er enkelt og lettfattelig, og det var godt driv i handlingen men jeg kunne tenke meg at forfatteren hadde gått enda litt mer i dybden omkring problematikken med mødre som holder fars identitet skjult for barna sine. Jeg syntes det var en fin ungdomsbok med et tema som angår mange men så ble jeg ikke helt overbevist når det gjelder hvordan boken slutter for her blir man mildt sagt overrasket og det kan jo selvfølgelig være en god ting men jeg vet ikke helt om jeg kjøper det… og derfor har jeg tenkt å røpe slutten for her må jeg diskutere litt frem og tilbake med meg selv.
Så om du har tenkt å lese boken  og ikke vil vite slutten så hopp over det neste avsnittet.

SPOILER – SPOILER – SPOILER – SPOILER – SPOILER – SPOILER – SPOILER – SPOILER

Veldig usikker på hva jeg syntes om forfatterens måte å løse gåten på og det er flere ting som forblir ubesvart og som jeg kunne tenkt meg en forklaring på. Men så viser det seg altså at Leo og Una er halvsøsken for faren til Leo hadde et forhold til Una sin mor, dette forteller moren til Leo på dødsleiet. Når han dukker opp på festen til Una, blir kjent med henne og tilbyr seg å være med å lete etter faren hennes så vet han hele tiden sannheten. De tilbringer en hel sommer sammen og møter flere «potensielle fedre» uten at han en eneste gang føler at det er på tide at hun får vite hvordan det henger sammen. Til og med når det blir tydelig at hun blir forelsket i ham  så er ikke det nok til at sannheten må komme på bordet, og grunnen er at han skal lage nok film av henne, ikke for å lage en dokumentar for et skoleprosjekt som tidligere påstått  men for at han skal lage nok film av henne til å vise faren for at han skal bli overbevist om at han vil ha kontakt med datteren sin. Så kommer det frem at faren ikke vet om filmen en gang, for Leo tror ikke faren er klar for det. For meg ble dette veldig ubegripelig og lite troverdig egentlig.
Det viser seg også at det er den senile mormoren som i alle år har sendt henne disse postkortene men jeg er usikker på hva motivet skulle være. Det er greit nok at ikke alle familier er like og ikke alle består av mor,far og barn, og det tror jeg at de fleste barn kan akseptere. Da blir det nesten verre å bli ført bak lyset på denne måten selv om tanken i utgangspunktet skulle være god, jeg ser rett og slett ikke poenget med å føre et barn bak lyset på denne måten. Jeg har selv vokst opp utenfor hjemmet og har hatt liten kontakt med min far i oppveksten og jeg hadde blitt både sint og skuffet om noen hadde gjort dette mot meg.
Jeg sitter igjen med en del ubesvarte spørsmål om hvorfor de ulike valgene ble tatt av de ulike karakterene i boken.

SPOILER SLUTT

Jeg ble dessverre ikke helt overbevist over slutten for jeg sitter igjen med en del ubesvarte spørsmål om motivet de enkelte karakterene i boken skulle ha for de valgene de tok. Som foreldre vil man alltid gjøre det som en tror er best for barnet sitt men det er ikke alltid at de valgene er de rette.
Jeg gleder meg til å diskutere litt med andre som måtte ha lest boken for det kan jo være at dere har en helt annen oppfatning av boken eller slutten enn det jeg har. Dette er forfatterens såkalte «vanskelige andrebok» og jeg syntes hun mestret den oppgaven på en grei måte selv om jeg ikke ble helt overbevist over slutten denne gangen. Jeg skal  lese hennes neste bok  for jeg tror og håper at hun har mye mer på lager.
Har du lest boken så gi meg gjerne en lyd slik at jeg kan legge inn link.