Bokanmeldelse: Den ene pluss en av Jojo Moyes – Lanseres på mandag

Forlag: Bastion
Original tittel: One plus one
Norsk tittel: Den ene pluss en
Forfatter: Jojo Moyes
Oversetter: Elisabeth Haukeland
Format: Forhåndseksemplar
Sideantall: 450
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar

Forfatter

Jojo Moyes er født i 1969 og vokste opp i London. Hun har blant annet jobbet som blindeskriftskriver og har jobbet i ti år ved The Independent, Siden 2002 har hun jobbet fulltid som forfatter og hun har skrevet en rekke bøker, blant annet, Et helt halvt år som kom ut i fjor. Hun bor på en gård  i Essex sammen med mann og barn.

Jeg var en av dem som virkelig trykket boken «Et helt halvt år» til mitt bryst, og derfor var det med en viss spenning og forventning jeg tok fatt på denne tidligere i sommer, men før jeg røper om denne nådde helt opp eller ikke så skal jeg fortelle litt hva den handler om.

Den ene pluss en er først og fremst fortellingen om alenemoren Jess som må ha 2-3 jobber for å få endene til å møtes. Hun driver et vaskebyrå sammen med en venninne, i tillegg jobber hun som servitør på en pub. Hun har datteren Tanzie på ti som hun har sammen med eksmannen Marty, og i tillegg har hun tenåringssønnen Nicky som er sønnen til Marty og ekskonen hans.Sist men ikke minst så har de den stinkende hunden Norman.

Tanzie er en meget begavet jente som ligger langt over gjennomsnittet  når det kommer til matematikk og Jess får tilbud om plass til henne på en privatskole, det eneste problemet er at stipendet dekker ikke alle skolepengene så hun melder datteren på en matte-olympiade hvor det vanker en pengepremie til vinneren. Olympiaden foregår i Skottland  og de har kun en gammel bil som stod igjen etter Marty og som ikke har vært i bruk på flere år,dessverre kom de ikke så veldig langt før bilen stoppet. Når den arrogante Ed Nicholls,som er en av de Jess vasker hos tilbyr dem å kjøre helt til Skottland takker de noe motvillig ja til dette.

Nicky er en ungdom med ravnsvart hår og eyeliner, som for det meste sitter på rommet sitt for seg selv.  Det er tydelig at han sliter med å finne seg til rette og det er vanskelig å komme inn på ham. Etter hvert som historien skrider frem forstår vi hvorfor.

Forretningsmannen Ed Nicholls fremstår som en arrogant drittsekk som kun er opptatt av seg og sitt, men det var før han traff den mildt sagt dysfunksjonelle familien Thomas….

På tross av den demonstrative tause kvinnen som satt ved siden av ham, Nickys sovende ansikt i bakspeilet  ( «Tenåringer fungerer egentlig ikke før elleve om formiddagen,» hadde Tanzie forklart) og et og annet illeluktende utbrudd fra hunden gikk det smått om senn opp for ham idet de langsomt nærmet seg reisens mål, at lettelsen han hadde forventet å føle ved utsikten til å få tilbake bilen sin – livet sitt- var totalt fraværende. Det han følte, var mer sammensatt. 

Den ene pluss en ble en fin leseopplevelse om alenemoren Jess som etter lang tid endelig fant kjærligheten igjen og av og til er det slik at man finner den hvor man aller minst venter det. Men nå handler den ikke bare om kjærlighet mellom mann og kvinne for det var mer enn nok av ting å bryne seg på for både Jess, Tanzie, Nicky og Ed, for her går ingenting helt knirkefritt ( eller luktfritt om en skal regne med utslippene til den stinkende Norman) for seg og innimellom er det slik at man gjør ting man vet man ikke skal ,men så ender man opp med å gjøre det likevel.Karakterene får hvert sitt kapittel og slik fortsetter det gjennom hele boken og vi blir veldig godt kjent med dem.
Som alenemor til 3 ungdommer så var det flere ting å kjenne seg igjen i underveis og flere ganger nikket jeg gjenkjennende.
Språket er enkelt og lettfattelig, jeg liker måten forfatteren forteller historien på, og det er bygget opp slik at jeg hele tiden må lese litt til, bare litt til. På den måten tok det ikke lang tid før boken var lest ferdig.  Det skjer noe hele tiden og særlig bilturen til Skottland virket litt «masete» til tider hvor det skjedde utrolig mye på forholdsvis kort tid. Men heldigvis klarte forfatteren å roe det hele ned igjen før det ble for «hysterisk» og vi fikk en noe mer dempet og rolig handling igjen.
Historien var noe forutsigbar uten at det gjorde så mye, det var kjekt å være med på turen.
Den nådde ikke helt opp mot den forrige boken i mine øyne men  Den ene pluss en var en veldig fin og velskrevet bok som inneholdt en  fin kjærlighetshistorie og jeg ser frem til å lese flere bøker skrevet i pennen av denne forfatteren.
Anbefales!

Andre som har lest og blogget om boken:
Tine`s blogg
Hysj! Lesing pågår!

6 kommentarer om “Bokanmeldelse: Den ene pluss en av Jojo Moyes – Lanseres på mandag

  1. Denne hørtes virkelig fin ut. Jeg har ikke fått lest Et helt halvt år enda, det er tre måneders ventetid på biblioteket fremdeles! Men jeg håper da det blir min tur. Denne har jeg også lyst til å lese etter denne fine omtalen din 🙂
    Ønsker deg en fin dag, Beathe!

    Liker

  2. Ser at jeg var hakket mer begeistret enn deg. Boken var litt forutsigbar ja, men jeg sier som deg, det gjorde ingenting 🙂 Jeg digget måten Jess levde livet sitt, og hvordan hun holdt fast på prinsipper og nektet å la seg kue. Gleder meg til neste bok fra Jojo`s hånd 🙂

    Liker

  3. Tilbaketråkk: Bokhøsten 2016 – Oversatte bøker | Beathes bokhjerte

  4. Tilbaketråkk: Paris for èn av Jojo Moyes | Beathes bokhjerte

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..