Bokanmeldelse: Manilahallen av Ruth Lillegraven

Forlag: Tiden
Tittel: Manilahallen
Forfatter: Ruth Lillegraven
Format: Innbundet
Sideantall: 231
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, BBP 2014
Kilde: Lese-eksemplar

Forfatter

Ruth Lillegraven er født i Granvin i 1978 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen  Store, stygge dikt i 2005 og har siden skrevet flere billedbøker, romanen Mellom oss i 2011 i tillegg til Urd som hun fikk Brageprisen for i fjor. Urd er forøvrig også nominert til Bokbloggerprisen  2013 som utdeles for første gang nå i september.






STERK LESING

Jeg leste Urd  tidligere i år som en del av samlesingen til Bokbloggerprisen som skal deles ut for aller første gang nå i september. Den likte jeg veldig godt og gleden var derfor veldig stor når jeg oppdaget av forfatteren skulle gi ut en ny diktsamling nå i høst. Denne gangen en biografi av en dame som heter Birgit, og som har hatt litt av hvert å hanskes med oppigjennom og kanskje litt mer enn folk flest. Biografien er skrevet i diktform.

I Manilahallen, som forøvrig henspeiler til et rom med store vinduer på Modum Bad hvor Birgit var innlagt i et halvt årstid på 70-tallet en gang, møter vi som sagt Birgit. Vi følger henne fra hun ble født i 1946 og frem til i dag. Hun var gledesbarnet og det eneste barnet foreldrene fikk. 
Moren er den som leser for henne, stryker henne over håret og tar seg av henne, faren gjør ingen av disse tingene, han holder henne ikke i hånden en gang. Med unntak av en gang han måtte løfte henne over en våt mark. Han virker veldig streng og ikke minst distansert.

Når Birgit er 4 år forsvinner moren, hun er på sykehus og Birgit må være hos bestemor og bestefar Lerke.Der lærer Birgit å si rævva for første gang, rævva, rævva, rævva.

Det var mye som gjorde inntrykk på meg med denne boken og jeg har lyst å nevne særlig en episode som gjorde skikkelig vondt å lese, og det var når moren lot som hun dro sin vei fordi Birgit ikke hadde vært snill, hun pakket kofferten og gikk.

Slutt no
ellers går eg
seier mamma

men eg
sluttar ikkje
eg gir meg ikkje
eg skjønar ikkje

sidan hugsar
eg aldri kva
eg sa eller
gjorde

men eg hugsar
at ho hentar fram
kofferten, legg kleda
nedi, smeller på loket
tek på findrakta

eg skal vera snill
ropar eg, eg lovar

men mamma
byrjar gå, går
oppover og 
oppover og 
oppover

blir mindre og
mindre og mindre

til ho berre er ein liten
prikk, til ho nesten er borte, til eg ligg på
bakken, græt og
spyr og blør
fra nasen

Birgit er en helt vanlig jente som er glad i dyr og liker å være i skogen. Hun liker å lese og høre på musikk.. men så skjer det noe med Birgit når hun fyller 12 år, noe som aldri skal skje, men som dessverre gjør det likevel, og den kvelden blir skyggen bak ryggen hennes sådd…

Vi følger Birgit videre og hun blir voksen, gifter seg og får barn, samtidig som hun utvikler en spiseforstyrrelse som fører til at hun i en alder av 33 blir innlagt på Modum bad med en kroppsvekt på kun 38 kilo.

snart står eg bøyd over
badekaret, lepjar vatn frå
dusjhovudet, berre litt, berre
bitte litt, og huda mi blir så tørr
så knitrande tørr, men eg smør
meg ikkje, ikke med nokon av
kremane i skapet, for alle kan
dei trengje gjennom huda
og bli til feitt

Dette var en meget sterk bok som jeg bevisst brukte flere dager på å lese, dette er ikke en bok eller et tema som du kan lese i full fart, her er det mye som skal fordøyes og bearbeides litt før en leser videre. I hvert fall var det slik for meg. Dette er ikke en bok som leses for underholdningens skyld ,men for å få vite litt om hva enkelte mennesker går gjennom og kanskje lære noe underveis.
Å lese om mennesker som tror at de er så feit at de ikke kommer gjennom dørene, at kroppen er altfor stor for døråpningen mens det i realiteten er plass til to stykker der, det er sterkt å lese og det gjør inntrykk.
 Vi har alle vår egen historie og vår bagasje, noen mer enn andre. Det er tøft å lese om noen som må slite med ulike sykdommer, både psykiske og fysiske, men heldigvis så skjer det positive ting her også, så du må ikke grue deg for å ta fatt på boken.

Jeg syntes at det passet veldig bra til historien at den var skrevet i diktform, vi kom nært på og fikk ta del i hovedpersonens tanker og følelser på en unik måte. Lillegraven skriver veldig bra, og hennes poetiske måte å skrive på gjør denne sterke historien enda bedre etter min mening.

trea skifar og
blir grøne og trea
skiftar og blir gule
og trea skifter og blir
grå og trea skiftar og
blir kvite og trea
skiftar og blir
grøne

Lillegraven seiler opp som en ny favoritt her hos meg for nå har jeg hatt to gode leseopplevelser hvor hun har ført pennen og jeg kjenner at jeg er glad for at jeg ikke har lest alt hun har skrevet enda for da har jeg noe å lese på til hennes neste prosjekt er ferdig. Det vil si at jeg håper hun har nye prosjekter på gang for jeg vil ha mer.
Nå er det kanskje litt tidlig å si noe men det skulle ikke forundre meg om det ble nominert en ny bok av Lillegraven ved neste års nominasjon til bokbloggerprisen, jeg blir ikke veldig overrasket om så skjer.
Birgit var en av de første i Norge som stod frem og fortalte om spiseforstyrrelsen hun led av, i denne boken forteller hun bakgrunnen.På meg virker Birgit som en meget sterk kvinne,og jeg kan bare beundre henne for at hun valgte å gå ut med sin sterke historie. Det er viktig at slike historier blir fortalt, og derfor er det så fint når noen velger å stå frem. 
 Anbefales varmt og inderlig!


Bergens tidene gjorde et intervju med  Ruth Lillegraven og Berit  Bjerke som bokens Birgit heter i virkeligheten.

11 kommentarer om “Bokanmeldelse: Manilahallen av Ruth Lillegraven

  1. En fin omtale! Jeg leste om denne boken i avisen og tenkte at det var en av de bøkene en bare må lese. ikke minst på grunn av alvorligheten i hvordan det gikk med Birgit, men også på grunn av måten forfatteren har valgt å skrive boken på. Det må være den første biografien i diktform jeg har kommet over 🙂

    Liker

  2. Fin omtale 🙂 Ny forfatter for mitt vedkommende.
    Jeg har bestemt meg for å så smått begynne å blogge igjen forresten 😉 men endret navn hee hee

    Mary-Anne 🙂

    Liker

  3. Ja, det er sant det. Viktig å lese om tema som dessverre angår mange og det er ikke ofte (om noen gang) en ser en biografi skrevet i diktform. Ønsker deg en fin kveld,Astrid Terese:-)

    Liker

  4. Åja, har du ikke lest Urd? Løp på biblioteket! Hun skriver veldig bra og neste gang skal jeg ta fatt på romanen hun har skrevet. Godt å se deg tilbake, Mary Anne:-)

    Liker

  5. Det var så vidt jeg turde å lese omtalen din, siden jeg sitter med boken her og er nesten klar til å ta fatt. Jeg likte URD veldig godt, også måten hun skriver på, og det ser ut om hun bruker samme teknikken her, heldigvis! Flotte smakebiter, nå gleder jeg meg til å begynne å lese 🙂

    Liker

  6. Jeg er SÅ glad for at Lillegraven er ute med ny bok, og det er godt å høre at den lever opp til forventningene – selv om jeg egentlig ikke tvilte på det. 😉 Gleder meg stort til å få lest den selv snart!

    Liker

  7. Her innfridde den og det har jeg en mistanke om at den gjør hos flere. Jeg må på bokhandelen å hente hjem de andre bøkene hennes jeg ikke har lest enda. Gledet meg til å se dine reaksjoner på denne.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.