Bokanmeldelse: La meg sove til dette bare er en drøm av Ellisiv Stifoss- Hanssen

Forlag: Vigmostad & Bjørke
Tittel: La meg sove til dette bare er en drøm
Forfatter: Ellisiv Stifoss-Hanssen
Format: Ebok
Sideantall: 227
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+bøker på 1 år, ebook Challenge 2014
Kilde: Lånt på EbokBib

Forfatter

Ellisiv Stifoss- Hanssen er født i Oslo i 1980  og oppvokst i Trondheim,er en norsk forfatter. Hun har vært elev ved skrivekunstlinjen ved Nansenskolen på Lillehammer. La meg sove til dette bare er en drøm er hennes debutroman.

LOVENDE OG TROVERDIG DEBUT

Det er alltid med en viss spenning jeg tar fatt på en bok som handler om sykdom, og da særlig når den handler om noen som har kreft. Det er alltid så skremmende på forhånd og man forbereder seg på det aller verste.

I La meg sove til dette bare er en drøm møter vi Mia på 26 år som  bare skulle på rutinesjekk hos gynekologen og legen finner en svulst på størrelse med en mandarin……. og slik begynner boken

Ingen snakker lenge av gangen,det ville være brudd på taushetskontrakten som ligger i luften.
Jeg leser gjennom spørsmålene på nytt: På en skala fra null til ti, har du angst?
Drodler en sopp i margen.
Jeg har prøvd å forstå hva de mener, hva de vil jeg skal svare på. Hvor ofte skal jeg gråte før det kalles en depresjon? Hvor stort er søvnproblemet, målt i tall langs en rett linje, hvis jeg vekkes fra fine drømmer midt på natten av at livet er marerittet? Spørsmålene blander seg med kvinnekroppene som sitter spredt  rundt i venterommet, gjør meg nummen. Tre, anslår jeg. Statistisk sett vil det bare være tre igjen av oss om fem år. Kvinnene børster vekk usynlig støv fra buksene, stirrer mot maleriet. Jeg orker ikke se på dem, vil ikke vite hvem jeg må skyve ned på fjerdeplass for å overleve.

Vi følger Mia en periode mens hun ligger på sykehuset og skal gjennom mange tøffe behandlinger,vi blir vitne til og kommer veldig nært innpå hennes opplevelser av det hun må gå gjennom. På nært hold blir vi vitne til de sterke smertene hennes og det var nesten som jeg kjente lukten av sykehus mens jeg leste.

Men dette er ikke bare en bok om det å ha kreft og alle tanker en måtte ha rundt det, det er også en bok om forhold som tar slutt og den påfølgende kjærlighetssorgen.Den handler om en ung kvinne som har lyst til å bli forfatter men som ikke finner noe å skrive om før hun får livmorhalskreft og bestemmer seg for å skrive om det.

Jeg hadde trodd at skrivingen ville bli en flukt, at jeg kunne bestemme over min egen tekst. Det jeg trengte, var et sprudlende litterært jeg, med allusjoner og innskutte bisetninger. Det fikk jeg ikke. Dette var et foster etter en voldtekt. Men jeg klarte ikke å slutte, fikk lyst til å skrive en bruksanvisning, en forklaring til mitt fremtidige jeg om skadedyrbekjempelse.

Denne romanen fremstår som veldig troverdig og den er skrevet på en måte at jeg fikk en følelse av at jeg leste en selvbiografi, og det kan ha med å gjøre at hun skriver jeg og tar opp de temaene som hun gjør. Forfatteren skriver godt, det er ekte og nært.
Her skjer ingenting kronologisk og ved første øyekast så virker det hele ganske så kaotisk og det blir til tider vanskelig å følge med i handlingen, for best som det er fortid og hun fremdeles er forlovet med Kristin, så er vi tilbake på sykehuset og hun er på vei til behandling eller hun har nettopp invitert naboene som hun egentlig ikke kjenner så godt til middag. Og hun vil at Anne-Marie skal lage maten. Det var veldig forvirrende til å begynne med men jeg kom overraskende fort inni i det og jeg syntes at det fungerte veldig godt her for jeg tror det gjenspeiler hvordan  man har når man er i den situasjonen som Mia er i, jeg kan tenke meg at det må være føles kaotisk.
Selv om dette er en bok med et alvorlig tema så syntes jeg at jeg kunne skimte litt humor inni her gjennom noen kommentarer som kom, og den blir aldri veldig trist selv om det selvfølgelig er sterkt å lese om mennesker som får en alvorlig diagnose.
Denne boken leste jeg i april og den sitter godt i enda. Anbefales!

2 kommentarer om “Bokanmeldelse: La meg sove til dette bare er en drøm av Ellisiv Stifoss- Hanssen

  1. Flott omtale Beathe! Tenkte når jeg så tema at det blir litt tøft, manner meg opp til å gå å se The fault of our stars i helgen. Kreft er tøft å lese om, men det angår jo så alt for mange av oss. Spent på hva du synes om Odinsbarn, jeg leverte den inn halvlest, så jeg har ikke tenkt å prøve meg igjen med det første. Febertreet måtte vente litt også, nå når vi fikk en så herlig bok fra Silke. Har lest den ferdig i dag, og må nok tilbake til Febertreet igjen… Ha en fin helg når den kommer, nå har jeg bare litt pakking igjen så er jeg på vei til London 🙂

    Liker

  2. Takk! Den leste jeg ferdig også i dag, en herlig bok med alle disse forfatternavnene og boktitlene, tror aldri har notert så mye underveis, men så ble den litt trist også. Jeg skal gå tilbake til vakre nederlag som jeg såvidt hadde begynt på,senere i dag. Heldig du som skal se den filmen i helgen og det borte i London må være kjekt. Er det i morgen tidlig du reiser?

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..