Forlag: Cappelen Damm
Original tittel: Les gens heureux lisent et boivent du cafè
Norsk tittel: Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe
Forfatter: Agnès Martin- Lugand
Oversetter: Maya Veel Westberg
Format: Innbundet
Sideantall: 173
Utgitt (denne utgave): 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år
Kilde: Lese-eksemplar

Forfatter

Agnès Martin- Lugand er utdannet psykolog men hadde en drøm om å bli forfatter. Hun ga først ut denne boken på eget forlag.Den ble en suksess og senere kjøpt opp av et stort forlag og nå har rettighetene til den blitt solgt til 20 land. Boken skal også filmatiseres.

Det første jeg la merke til med denne boken var det fine omslaget og når jeg så den nydelig tittelen var jeg på en måte solgt, ikke at jeg er noe kaffe menneske, men tittelen er jo nydelig. Når jeg leste litt om hva den handlet om var det ikke lenger noen tvil, denne boken måtte leses.

Den nydelige tittelen, Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe henspeiler forøvrig til bok-kafèen hovedpersonen Diane driver sammen med vennen Felix midt i Paris.

Når vi møter Diane for første gang så er det 1 år siden hun mistet mannen sin Colin og datteren Clara i en trafikkulykke. Hun murer seg inne i leiligheten sin, går med klærne til Colin og bruker den samme shampoen som datteren gjorde. Man kan trygt si at hun sørger stort over det enorme tapet og har ikke klart å komme seg videre med livet sitt.Familie og venner er bekymret for henne og ser helst at hun kommer seg ut av dvalen. Men hvordan kommer man seg videre etter noe slikt, og når vet man at tiden er inne for å komme seg videre?

Jeg reagerte ikke på de kalde flisene, brydde meg ikke. Vannet strømmet nedover kroppen min uten å gjøre meg det minste godt. Jeg fylte hånden med Claras jordbærsjampo. Den søte lukten fikk frem noen tårer med en morbid følelse av lindring. Ritualet kunne begynne. Jeg stenket huden med Colins parfyme; beskyttende lag nummer èn. Jeg kneppet igjen skjorten hans;lag to. Jeg trakk på meg hettegenseren hans;lag tre. Jeg satte opp det våte håret for å bevare lukten av jordbær; lag fire.

Det er når Felix «truer» henne med  en tur til varmere strøk at Diane for alvor kommer på tanken om å dra et sted alene for å klare å ta fatt på livet sitt igjen og valget faller på en liten landsby, Mulranny i Irland. Diane som aldri har klart seg selv helt alene  før blir møtt med stor skeptisk  av både Felix og ikke minst hennes egne foreldre når de får høre om planene hennes.

Når hun kommer frem dit blir hun møtt av det søte eldre ekteparet Jack og Abby som eier hytten hun har leid for noen måneder og de tar godt i mot henne, verre skulle det bli når den ufordragelige Edward dukket opp…

De første sidene av boken leste jeg gjennom en flom av tårer for dette traff meg midt i magen, sorgen til Diane var til og ta og føle på. Det var også disse sekvensene som var de mest dyptgående og de delene av boken jeg likte aller best. Men dette er ikke bare en fortelling om Dianes sorg over tapet av de mest betydningsfulle menneskene i livet hennes, og om hvordan hun skal klare å komme seg på beina igjen. Det er likefullt en historie om en kvinne som begynner å åpne seg for menneskene rundt seg og lar dem  få slippe til inn i livet hennes igjen. Ikke minst så er dette en kjærlighetshistorie mellom mann og kvinne, hvor begge bærer på hemmeligheter fra fortiden…

Han så meg dypt inn i øynene. Hjertet mitt gjorde et hopp. Han kom nærmere, leppene hans møtte tinningen min og ble der. Jeg kunne ikke styre meg og grep tak i skjorten hans. Han kom seg forsiktig løs og bøyde seg ned. Pannene våre streifet hverandre.Jeg hadde ikke lenger kontroll over pusten, magen snørte seg. Leppene hans berørte mine først èn gang, så en gang til. Han omfavnet meg og kysset meg inderlig. Jeg gjengjeldte kysset. Da leppene våre skiltes.hvilte han pannen mot min og strøk meg over kinnet.

Boken er lettlest med et enkelt språk,og jeg syntes forfatteren har vært flink til å skape karakterene i boken og da særlig Diane og Edward. Dianes beste venn her i verden, Felix, fikk jeg av en eller annen grunn ikke helt taket på og det irriterte jeg meg litt over underveis merket jeg. Det kan virke som forfatteren tok seg noe bedre tid med de delene av boken som omhandler Dianes sorg, og det kan kanskje merkes her at forfatteren er psykolog. Selve kjærlighetshistorien mellom Diane og Edward kunne med fordel gått litt mer i dybden etter min mening og jeg savnet litt mer hans versjon av hvorfor han oppførte seg som han gjorde og ikke bare at det ble fortalt gjennom hans søster. Ikke det at historien her er overfladisk eller noe men jeg følte at det var et eller annen som manglet som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på.

Jeg sitter igjen med en liten følelse av at det kan komme en oppfølger av denne for jeg føler at historien ikke ender der boken slutter, og selv om det er et par ting jeg har å sette fingeren på så var dette en fin fortelling og slett ingen nitrist bok som kun tar for seg sorg og elendighet. Alt i alt en søt,sjarmerende og fin debut av en forfatter som jeg håper vi hører med i fra,og filmen? Ja,den skal jeg se. Om boken var en perle? Tja…en liten kanskje?
Det er snart sommer og sol, og dette må jo være en perfekt lektyre for stranden, bare pass på og gjemme deg bak noen store solbriller når du leser de første sidene av boken og husk Kleenexen.