Forlag:Vigmostad & Bjørke
Tittel: Også vi, når det blir krevet
Forfattere: Thomas V Nysted & Caroline Gundhus Nysted
Format: Leseeksemplar
Sideantall:
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 bøker på 1 år, Norsk litteratur utgitt i 2013- Bokbloggerprisen
GRIPENDE OG STERK HISTORIE
Bare ett oppdrag gjenstod før Thomas skulle komme hjem fra Afghanistan til kjæresten Caroline. Så gikk det galt. Thomas ble skutt, men overlevde og kom hjem, sterkt skadet. Caroline satte sitt eget liv til side for å hjelpe kjæresten. Det endte godt, men begge ble sterkt preget. Jo mer de tenkte på det, desto viktigere ble det å fortelle om det som hadde skjedd. Soldatens fortelling, naturligvis, men også fortellingen om dem som venter hjemme. De skjønte at erfaringene deres egentlig ikke handlet om krigsopplevelser i det hele tatt, men om det å bli utsatt for et traume. For Thomas og Caroline fant ulykken sted i Afghanistan. Det kan skje hvor som helst.
Dette er den sterke historien deres om tiden da ulykken skjedde, tiden etterpå når Thomas svevde mellom liv og død på Ullevål og opptreningen i etterkant. De veksler på å skrive slik at vi også får et innblikk i hvordan det er å være pårørende i en slik situasjon, hvordan det er å være den hjelpende og støttende part når ulykken rammer.
Vi får et tilbakeblikk på Thomas som barn og hvordan veien til en jobb i Forsvaret egentlig var meget tilfeldig. Han var en vilter gutt, og en flink elev. Det var bare det at han syntes at skolen var et kjedelig sted å være og gjorde kun det han syntes var kjekt, det andre bare droppet han. Han fikk tilbud om å slippe førstegangstjenesten, men det ville han ikke. Han havnet i Marinen og han var tilfeldigvis på jobb den 11.september 2001 og det ble vendepunktet hans.
Når Thomas ble utsatt for denne grusomme ulykken bestemte Caroline seg for å si opp jobben sin for å være ved Thomas side hele veien som hjelp og støtte. Veien tilbake ble lang og kronglete og alle var opptatt med hvordan det gikk med Thomas, men hvordan hadde Caroline det midt opp i alt dette? Hvordan er det med den som sitter ved den sykes side og får hun den hjelp og støtte som hun trenger? Når Thomas var på vei til å bli mye bedre fikk hun en skikkelig knekk.
Jeg ble overrasket over hvordan systemet rundt svikter i slike tilfeller og desto mer gledelig var det å se at enkeltmennesker rundt gorde en kjempeinnsats og langt mer enn det en kunne forvente i en slik situasjon.
De har startet firmaet Amorfati, og de reiser rundt og holder foredrag hvor de forteller om sine erfaringer ved det å bli utsatt for krise og traume,de har også inngått et samarbeid med RVTS som er et resurssenter for vold,traume og seksuelle overgrep.
Dette er en viktig bok som jeg syntes alle burde lese for man får et godt innblikk i hvordan det er for soldatene våre som jobber ute og hvordan de med livet som innsats gjør en fantastisk jobb. Dette er noe det står stor respekt av. Dette er en viktig bok fordi den setter søkelys på hvordan det er for de pårørende og hva som blir gjort for dem når ulykken er ute.
Det er vonde ting som skjer men samtidig var det fascinerende å lese om dette unge paret som ikke hadde vært kjærester så veldig lenge før han skulle reise til Afghanistan, og hvordan de begge taklet tiden etter ulykken på og hvordan de tok tak i situasjonene etter hvert som de oppstod og håndterte dem.
Jeg begynte å lese boken på lørdagskvelden og jeg la den ikke fra meg før siste ord var lest, det var komplett umulig å legge fra seg boken før jeg hadde fått med meg hele historien. Jeg var på forlagets høstmøte her i Bergen og der var også forfatterne tilstede og fortalte litt av sin historie og det gjorde veldig inntrykk på meg.
Dette er den sterke historien deres om tiden da ulykken skjedde, tiden etterpå når Thomas svevde mellom liv og død på Ullevål og opptreningen i etterkant. De veksler på å skrive slik at vi også får et innblikk i hvordan det er å være pårørende i en slik situasjon, hvordan det er å være den hjelpende og støttende part når ulykken rammer.
Vi får et tilbakeblikk på Thomas som barn og hvordan veien til en jobb i Forsvaret egentlig var meget tilfeldig. Han var en vilter gutt, og en flink elev. Det var bare det at han syntes at skolen var et kjedelig sted å være og gjorde kun det han syntes var kjekt, det andre bare droppet han. Han fikk tilbud om å slippe førstegangstjenesten, men det ville han ikke. Han havnet i Marinen og han var tilfeldigvis på jobb den 11.september 2001 og det ble vendepunktet hans.
Når Thomas ble utsatt for denne grusomme ulykken bestemte Caroline seg for å si opp jobben sin for å være ved Thomas side hele veien som hjelp og støtte. Veien tilbake ble lang og kronglete og alle var opptatt med hvordan det gikk med Thomas, men hvordan hadde Caroline det midt opp i alt dette? Hvordan er det med den som sitter ved den sykes side og får hun den hjelp og støtte som hun trenger? Når Thomas var på vei til å bli mye bedre fikk hun en skikkelig knekk.
Jeg ble overrasket over hvordan systemet rundt svikter i slike tilfeller og desto mer gledelig var det å se at enkeltmennesker rundt gorde en kjempeinnsats og langt mer enn det en kunne forvente i en slik situasjon.
De har startet firmaet Amorfati, og de reiser rundt og holder foredrag hvor de forteller om sine erfaringer ved det å bli utsatt for krise og traume,de har også inngått et samarbeid med RVTS som er et resurssenter for vold,traume og seksuelle overgrep.
Dette er en viktig bok som jeg syntes alle burde lese for man får et godt innblikk i hvordan det er for soldatene våre som jobber ute og hvordan de med livet som innsats gjør en fantastisk jobb. Dette er noe det står stor respekt av. Dette er en viktig bok fordi den setter søkelys på hvordan det er for de pårørende og hva som blir gjort for dem når ulykken er ute.
Det er vonde ting som skjer men samtidig var det fascinerende å lese om dette unge paret som ikke hadde vært kjærester så veldig lenge før han skulle reise til Afghanistan, og hvordan de begge taklet tiden etter ulykken på og hvordan de tok tak i situasjonene etter hvert som de oppstod og håndterte dem.
Jeg begynte å lese boken på lørdagskvelden og jeg la den ikke fra meg før siste ord var lest, det var komplett umulig å legge fra seg boken før jeg hadde fått med meg hele historien. Jeg var på forlagets høstmøte her i Bergen og der var også forfatterne tilstede og fortalte litt av sin historie og det gjorde veldig inntrykk på meg.
Det er en lettlest og godt skrevet bok,den er både lærerik og ikke minst gripende.
Tusen takk til Thomas og Caroline for at dere deler historien deres med oss.
Tusen takk til Thomas og Caroline for at dere deler historien deres med oss.
Anbefales varmt!
Beathes bibliotek 
Enig med deg, sånne historier fra virkeligheten er viktig å få med seg. Det er så mye vi ikke klarer å forstå uten å ha hørt/lest historiene til de det gjelder. Og så er det ekstra gøy å høre forfatterne selv prate da. Har du lest trilogien til Helga Flatland?
Håper du får en fin mandag. Jeg skal gå på kino kl. 11 og se en film som jeg nesten kvir meg for å se, men også den er viktig føler jeg. Den om hun krigsfotografen, husker ikke i farten hva den het 🙂
LikerLiker
«Tusen ganger god natt», den kunne jeg også tenkt meg og sett. Har ikke lest Helga Flatland sine bøker ennå, jeg har begynt å hamstre da men tenkte at jeg skulle få alle bøkene i hus før jeg begynte på dem. Det er sant som du sier, det er viktig at slike historier blir fortalt. Ha en fin dag og kos deg på kino.
LikerLiker
Denne boken blir interessant å lese,tenkte litt på «Jeg lever, pappa» boken der vi også får innblikk den pårørendes synsvinkel og ett av ofrene fra Utøya, som også var veldig godt skrevet bok. Var litt spesielt å lese fra begge disse vinklene. Ble veldig engasjert i å lese den etter de selv var på høstmøtet her i Trondheim å fortalte om boken, liker når forfatterne forteller selv om bøkene sine. det engasjerer! «Tusen ganger god natt» har jeg også veldig lyst å se , men har ikke funnet ut hvem jeg skal ta med på en slik film, kanskje jeg må dra alene. Ønsker deg en fin dag Beathe!:)
LikerLiker
Den 22 juli 2011 er faktisk nevnt i denne boken for Thomas var ute på oppdrag denne dagen. Boken du nevner har jeg også lest og husker at både faren og Siri sin versjon kom frem, en god bok var det. Jeg kunne også tenkt meg å lest den om det som skjedde i Vågå,men tror jeg må vente noen år til saken har kommet litt på avstand.Du skulle bodd her i Bergen så kunne vi gått sammen på kino å sett filmen, men det blir vel til at jeg venter til den kommer ut på DVD. Ha en fin kveld:-)
LikerLiker