Margaret Morgen lever et fint liv som syerske i Pennsylvania sammen med mannen Jerry og de tre barna deres og sammen bor de i en liten hytte i York County.Men en dag hun er på vei hjem etter en handletur i byen ser hun en svart vogn hektet til to hester stå parkert ved hytten deres. Hun ser at det er vognen til politisjefen og løper inn i hytten og finner mannen og de tre barna der inne sammen med politisjef  William McClearly og Mr.Prigg, den gamle naboen hennes i Maryland,dusørjegeren… skulle dette vise seg å være begynnelsen på slutten for den frie Margaret…?

Duften av kaffe,sukker og bønner i eiketønner langs østveggen møter meg. Ingrediensene gir fra seg en vidunderlig knaselyd og frisk ange hver gang kundene graver i dem med målekarene for å fylle opp striesekkene sine. En gruppe med barn stimler sammen rundt disken med søtsaker og kaster lange blikk gjennom glassruta;på karameller i friske farger,peanøttknask,toffee og popkornballer. Jeg kikker på et bord fylt med bøker, stort sett billigbøker med papiromslag,men også noen tykke med skinninnbinding. Fingrene mine stryker over bokryggene og stanser ved en flott utgave av Nature av Ralph Waldo Emerson. Den kom ut så sent som i fjor, men bibliotekets eksemplar ser allerede velbrukt ut på grunn av meg. 
Mrs.Ashmore bestemte seg for å lære meg å lese da jeg var barn hjemme i Mill Green, og det skal jeg alltid være henne takknemlig for.

Margaret ble lamslått når det går opp for henne at det er Mrs.Ashmore som har betalt Prigg for å lete etter henne og barna i den hensikt til å selge de videre som slaver, men Mrs. Ashmore vet jo at Margaret alltid har vært fri og det samme med barna hennes. Det hele måtte jo bero på en misforståelse, hun kunne ikke fatte noe annet for hvorfor i all verden skulle Mrs.Ashmore forandre mening etter alle disse årene?Margaret hadde ikke noe fribrev heller for hun hadde jo aldri vært en slave.

Margaret fremstår som en standhaftig, smart og sterk kvinne som ikke lett lar seg vippe av pinnen til tross for motganen hun blir utsatt for og jeg digger henne. Liker at hun ikke godtar tingene som skjer selv om det kan virke nærmest umulig å få gjort noe med de, likevel gir hun ikke opp.
Dette er en hjerteskjærende og gripende fortelling som river deg langt inn i hjerteroten og får deg til å grøsse over hvordan hvite kunne behandle sine svarte medborgere på den tiden. Om en fri svart mann ikke hadde fribrevet sitt i jakkelommen sin til enhver tid kunne han riskere enten å bli solgt videre som slave eller drept på flekken. Rystende lesing om hvordan barn ble revet bort fra foreldrene sine, solgt til en slaveeier og til en ytterst usikker fremtid. Mennesker ble solgt som dyr på auksjon, jeg kjenner jeg får frysninger nedover ryggen bare av å skrive om det.
Forfatteren tok meg med tilbake til 1800-tallet og jeg ble på nært hold vitne til at urettferdige og grusomme ting skjedde med slavene og til at Margaret og datteren Emma ble solgt til Mr. Harry Beane som eide en stor plantasje i Sør-Carolina.
I boken blir vi i tillegg til Margaret også kjent med statsadvokat i Pennsylvania ved navn Thomas Hamley som jobbet med saken Prigg vs Pennsylvania, og vi blir kjent med Mrs Margaret Ashmore og slaven hennes Jim.
Dette er en skikkelig pageturner og jeg kjenner jeg sliter med å finne ord som kan yte romanen den minste snev av rettferdighet den så absolutt fortjener. Den er så velskrevet og troverdig at jeg finner det nesten litt merkelig at forfatteren ikke har en lang rekke med bestselgere bak seg allerede. Hun skriver levende og enkelt og hun tar deg som leser med tilbake til en tid hvor det var tøffe tider både for plantasjeeierne og ikke minst for de mange svarte slavene som jobbet gratis under så til de grader uverdige forhold.Denne boken kan man nesten ikke bare lese om, den må leses og oppleves selv og dette er en bok som alle burde få sjansen til å lese. Jeg kan ikke akkurat si at jeg føler meg stolt av å være hvit akkurat nå.
Dette er en bok som ryster deg, får deg til å gråte og som får deg til å ville klappe Margaret på skulderen og si «You go girl» og «dette fikser du». Lurer du på hvordan det gikk med Margaret? Les boken og finn ut,du vil garantert ikke angre på det.
Klisjè eller ikke, det spiller ingen rolle, men dette er en av de desidert beste bøkene jeg har lest i år og jeg skulle ønske at terningen hadde fler enn seks sider akkurat nå!For dette var mesterlig gjort av Jessica McCann.

Om slaveriet i USA og hvor Margaret Morgan blir nevnt, trykk på linken her.