Litt om forfatteren

Karen Thompson Walker er født og oppvokst i san Diego,California.  Hun har studert  Engelsk og kreativ skriving ved UCLA. Hun har jobbet som journalist. Nå bor hun i Brooklyn med sin mann. Mirkalenes tid er hennes første roman.

Litt om boken

I debutromanen «Miraklenes tid» følger vi jordens endringer i det som blir kalt» oppbremsingen», sett gjennom 11 år gamle Julia`s øyne. Vi følger henne, familien hennes og vennene i denne spennende debuten. Hva skjer om verden slik vi kjenner den plutselig skulle endre seg totalt når jorden begynner å rotere saktere og saktere med de følgene dette vil få.
Samtidig som Julia må prøve å tilpasse seg den nye situasjonen blir vi også vitne til at hun må kjempe på andre områder også, med ensomhet, ungdomsforelskelse og ikke minst foreldrenes drama.
 Fra baksiden av boken:
En familie på tre i en forstad i California skrur på tv-en en helt vanlig høstdag, til nyheten verken de eller noen andre skjønner omfanget av: Jorden har begynt å rotere saktere og saktere. Først seks minutter, så 12, så 24.
Fenomenet blir raskt kjent som «the slowing», og paniske statsledere insisterer på at 24-timerssyklusen skal fastholdes, uansett når solen står opp. En global katastrofe, utvilsomt, men hva vil den medføre?

Min mening om boken

Da jeg fikk mail fra forlaget om jeg ønsket leseeksemplar av denne boken, takket jeg ja med det samme for dette virket som et veldig interessant tema. Kort tid etter dumpet boken oppi postkassen og jeg måtte titte på den med det samme.

 Vi ble snart klar over at  «oppbremsingen » hadde påvirket tyngdekraften. Fra nå av hadde jorden litt større makt. Det var litt mindre sannsynlig at legemer i bevegelse ville forbli i bevegelse. Alt og alle var litt mer ømfintlige overfor jordens tiltrekningskraft. Og kanskje var det denne endringen av fysikken som hadde sendt fuglen rett inn i vinusruten vår.

Når jeg begynte å lese denne boken skjønte jeg fort at dette var en bok som var vanskelig å legge fra seg for den er lettlest og jeg ble hekta fra første side. Forfatteren har valgt å fortelle historien om katastrofen som intreffer gjennom 11 år gamle Julia`s øyne og i tillegg til å skulle tilpasse livet sitt etter den nye situasjonen blir vi vitne til mange andre bekymringer hos den unge jenten. Vanlige utfordringer som ungdomsforelskelse og ensomhet, og foreldrenes drama som utspant seg i kulissene.
Samfunnet ble inndelt i «klokketid» og «Sanntid», dette betyr at noen valgte å følge 24 timers døgnet uansett om det var mørkt eller lyst ute og andre valgte å følge solen.  Døgnet fikk langt mer enn de 24 timene vi er vant til.

 Av bestefars åttiseks år på jorden hadde han levd to av dem i Alaska. Han hadde jobbet i gullgruvene og på fiskebåter. Men de to årene hadde utvidet seg i hukommelsen hans- akkurat som en svamp- på bekostning av alt det andre som hadde skjedd han i livet. Flere tiår i California hadde passert uten å gi opphav til en eneste minneverdig anekdote.

 Jeg kunne ikke unngå å tenke underveis mens jeg leste, hva om dette skjer i virkeligheten? Skjer det slik som forfatteren beskriver i boken, eller hadde det foregått på en helt annen måte?  En spennende og ikke minst skremmende tanke. Dette var en gripende og spennende bok og jeg anbefaler deg å lese. Når dette er forfatterens debutroman blir jeg  veldig nysgjerrig på  den neste boken hennes.