Original tittel:Pianisten vid fjällsjön-Norsk tittel:Pianisten ved fjellvannet-Forfatter:Karin Härjegård-Oversetter:Eli-Ann Tandberg,MNO-Format:Innbundet-Sideantall:399-Utgitt:2024-Min utgave:2026-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Kagge forlag
NYDELIG OM Å LØSRIVE SEG
I helgen besøkte jeg nydelige Härjedalen igjen når jeg satte meg ned med den tredje boken i serien om Helenas vaffelkafè. Boken har fått tittelen Pianisten ved fjellvannet og var en skikkelig pageturner som ble lest i to jafs. Dette er en serie på fire bøker etter det jeg har forstått og den fjerde som har fått tittelen Datteren og vårflommen har allerede kommet. Den ser jeg frem til å lese når jeg har fått den i hus.
I Pianisten ved fjellvannet treffer vi selvsagt igjen Helena som i forrige bok kjøpt gården Fjällnäs,den samme gården som Hilda en gang bodde på. Hilda er hun som drev vaffelkafèen på fjellet i sin tid. Helena er kjæreste med Rikard, men de bor ikke sammen og siden Helena ofte er opptatt med å få i stand gården slik at hun kan starte opp restauranten hun alltid har drømt om så blir det egentlig ikke så veldig mye tid til å pleie forholdet til Rikard. Ofte blir det han som må ta den lange turen hjemmefra for å være i lag med henne. Hun har mye å stå i med men hun har likevel tid og anledning til å bry seg om de rundt henne, som Sonja, som ikke virker å være helt seg selv for tiden..
I romanen møter vi også Emily som nærmer seg tretti og som aldri har jobbet en dag i sitt liv. Hun tar økonomiutdannelse ved universitetet akkurat slik som begge foreldrene og broren gjorde. Men dette er ikke noe hun trives med og har hatt flere pauser i utdannelsen. Tilværelsen hennes blir mer styrt av familiens forventninger enn å leve etter egne drømmer.
Hun har alltid elsket å spille piano men foreldrene mente det var bortkastet tid å ta pianotimer når hun kunne gjøre noe mer «fornuftig» med tiden sin.
Faren hennes, Johannes, får ganske tidlig i romanen beskjed om at faren har gått bort. Faren var en kunstnersjel og var med å lage filmer sammen med blant andre Ingmar Bergman. Han hadde mange barn med mange ulike kvinner og Johannes vokste opp alene sammen med moren Hilda. Ja, den samme Hilda som i sin tid bodde på gården Fjällnäs på fjellet og var en kunstnerisk og kreativ sjel.
Og det er nettopp Hildas historie som fører Emily opp til fjellet for under overflaten ulmer en kreativ lengsel i henne, en lengsel hun ganske snart innser at hun har arvet etter sin avdøde farmor.
Gjennom hele romanen får vi vekselvis kapitler med Helena og Emily og jeg røper ikke for mye når jeg sier at kvinnene selvsagt møtes der oppe på fjellet og det varer ikke lenge før Emily bosetter seg i en av hyttene på gården og hun er til god hjelp for Helena i forbindelse med forberedelsene til åpningen av restauranten. Emily treffer Samuel som jobber på hotellet og som bor i en liten hytte uten innlagt strøm og med utedo, ved foten av et fjell. Et helt annet miljø enn der Emily kommer fra.
Men det er ikke alle som er like begeistret for Emilys valg om å bosette seg i denne fjellbygden, foreldrene hennes prøver alt de kan for å få henne på «bedre» tanker. Samtidig som hun jobber med å løsrive seg fra foreldrene, kan det virke som de ønsker å holde henne tilbake.
Igjen har Härjegård skrevet en skjønn bok som jeg ikke klarte å løsrive meg fra før den var ferdiglest. Hun har et nydelig og godt språk og det er lettlest. Selv om det enkelte ganger kan være værhardt på fjellet med snøstorm og regn så er det en varm tone i bøkene hennes og jeg nyter de vakre beskrivelsene av natur og landskap. Jeg liker også veldig godt de relasjonene som allerede er tilstede mellom de ulike karakterene og ikke minst de som oppstod underveis i fortellingen. Folk har mye omsorg for hverandre og det er fint å lese om. Det fremstår vedlig troverdig og vitner om et samhold som er tilstede i et lite samfunn. Det som kanskje ikke var like troverdig var en scene med moren til Emily, Sophie, mot slutten av boken uten at jeg skal komme nærmere inn på det her. Jeg syntes kanskje foreldrene til Emily blir beskrevet litt «over the top» og er usikker på om det er særlig troverdig at foreldre oppfører seg slik ovenfor voksne barn fordi ikke ønsker å gå den samme veien foreldrene allerede har tråkket opp for dem. Men kanskje det er gjort nettopp med tanke på å vise den urimeligheten de viste ovenfor datteren sin.
For det er nettopp det denne boken handler om og forsåvidt de andre bøkene også,om å finne seg selv og gjøre det en selv vil og finner naturlig. Leve det livet man selv ønsker og ikke gjøre det som andre forventer av en.
Härjedalen er alltid kjekt å komme til og jeg har storkost meg med denne fortellingen, og jeg er veldig glad for at det er en fortelling til fra dette universet og ser veldig frem til å komme tilbake. Av og til er en god feelgood-fortelling akkurat det en trenger en høstlig pg regnfull helg på vestlandet.
Helenas Vaffelkafè-serie:
Å isbade blant fjellene
Syersken og friheten
Pianisten ved fjellvannet
Neste ut i serien:
Datteren og vårflommen
ROMANEN OG SERIEN FORØVRIG ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!
Forfatter
Karin Härjegård er forfatter og fjellprest i Svenska Kyrkan i Åre. Hun debuterte som forfatter i 2012 med boken «Sorg, det mest gåtfulla i mitt liv» og har siden den gang gitt ut tilsammen åtte romaner. Romanen som på norsk fikk tittelen Å isbade blant fjellene(2022) er den første av fire bøker i serien «Vaffelbruket på fjellet», en roman hun fikk «Årets feelgood» pris for i Sverige i 2022. De andre bøkene i serien er,Syersken og friheten (2022), Pianisten ved fjellvannet (2024) og Datteren og vårflommen (2025)
HILSEN BEATHE
