Original tittel:Pelea de galles-Norsk tittel:Hanekamp-Forfatter:Marìa Fernanda Ampuero-Oversetter:Kristina Lado Solum,MNO-Format:Heftet-Sideantall:123-Utgitt:2018-Min utgave:2026-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Les Bones Dones

SMÅTT GROTESKT OM UNDERTRYKKELSE

Novellesamlingen Hanekamp av ecuadorianske María Fernanda Ampuero er utgitt på det ganske så nye forlaget Les Bones Dones som hører til her i Bergen. De jobber for å publisere latinamerikanske kvinneligere forfattere som ikke tidligere har vært utgitt i norsk språkdrakt og jeg har lyst til å dele en liten tekst som står på forlagets nettside.
Ifølge tekster fra senmiddelalderen var les bones dones, «de gode kvinnene» på katalansk, overnaturlige vesener som levde i huler, skoger og elver i Pyrenéene, den naturlige grensen mellom Frankrike og Catalonia. Kvinner som gikk alene om natten på fjellstiene, overga seg i deres varetekt, og les bones dones kom ut for å følge dem og passe på dem på veien.

Hanekamp består av tretten noveller som hver og èn av dem biter skikkelig fra seg og noen av dem var til å bli skikkelig kvalm av. Første novelle ut var Auksjon hvor vi blir kjent med en liten jente som i mangel på barnevakt blir med faren på hanekamp, der blir hun etter hvert utsatt for overgrep. Hun fant ut at om hun smurte seg inn med bæsj ville ikke de ekle mennene være i nærheten av henne. Historien om henne som liten får vi fortalt i tilbakeblikk for det viser seg at i voksen alder skal hun og flere andre bli solgt på auksjon. Både kvinner og menn blir kidnappet for å bli solgt videre på auksjon, og når det var hennes tur til å bli bydd satt hun seg ned og gjorde fra seg midt på scenen og smurte seg inn…
Det ble med andre ord en vemmelig start på samlingen for å si det mildt og det ble ikke så mye bedre utover i samlingen heller, så her er det bare å kvinne seg opp om en vil lese.

I Griselda møter vi fru Griselda som bakte de mest fantastiske kakene du kunne tenke deg og heldigvis tok hun i mot bestillinger slik at hele nabolaget bestilte kaker hos henne til enhver anledning som måtte by seg. Og siden dette var et nabolag hvor folk ikke hadde så mye penger tok hun nesten ingenting for dem. Når det gjelder mannen til fru Griselda gikk det mange rykter, både at han var i fengsel eller hadde stukket av med en annen dame. Om fru Griselda var snill med folk rundt seg så var ikke alle snill mot henne, blant annet så drev datteren hennes å slo henne og det skulle få katastrofale følger…

I Kristusfigur møter vi en liten jente som har en lillebror som er mye syk. Og det eneste hun har gjort i livet er å passe på den syke lillebroren sin, passe på å gi ham rett medisin til rett tid. Kjæresten til moren er forbanna fordi den lille gutten gråter mye og ber ved en anledning henne om å drepe gutten slik at det kan bli slutt på skrikingen..

I sorg møter vi søstrene Marta og Marìa som bor i lag med foreldrene og en bror. Faren i huset slår både kone og barn, og jeg har lyst til å dele noen setninger med dere.

Marta klemte søsteren Marìa hardere, nå sto de ansikt til ansikt,hun så inn i det eldede småpikeansiktet, så vakker hun var, tross alt, med de merkelige øynene, grønne, så urovekkende. Hun tørket tårene med leppene og sa til henne at hun elsket henne, og at hun måtte tilgi henne. Marìa visste hva hun mente.
Òg Marìa,som var full av vin og kylling og nattlig utskeielse,tok av seg kjolen og lukket øynene og strakte armene ut til siden for at søsteren skulle få se henne naken. For at hun skulle få se hva menneskene er i stand til å gjøre når ingen stanser dem.
For at hun skulle forstå av innhuggene i huden at når man ikke kan forsvare seg, er det alltid ondskapen som seirer.

Broren hadde sett en av søstrene onanere og mente hun var en syndig kvinne som fant glede i kjødets synd. Han voldtok henne og mishandlet henne på det aller groveste som følge av dette. Denne novellen viste veldig godt det undertrykkende kvinnesynet som rådet og som fremdeles råder i enkelte samfunn.

I lidelse blir en liten jente forlatt av sin mor fordi hun skulle ut å lete etter menn. Jenten vokste opp hos besteforeldrene sine som mishandlet og slo henne nærmest helseløs. En gang fikk hun en skikkelig lusing av bestefaren slik at hun mistet hørselen på det ene øret. De på sin side var livredd at hun skulle bli akkurat som moren og derfor mishandlet de henne. Jenten likte å gå i skogen å sanke røtter, urter og blomster som hun lagde avkok av…

Den siste novellen der har noe trolldomsaktig over seg, mens andre igjen er litt småcreepy og kunne kanskje passet å lese på halloween for eksempel. Felles for dem alle sammen er at de viser veldig godt at hjemmet slett ikke alltid er den trygge havnen den burde være, men heller en arena som er direkte truende. Her er det mennesker som opplever at familiebåndene ikke beskytter en men heller misdanner og gir en arr.

Marìa Fernanda Ampuero skriver veldig godt og har en sparsom og nøyaktig prosa.
Her må hovedpersonene lære seg å leve med kjærlighet og misbruk side om side. For at de i det hele tatt skal overleve må de venne seg til at mye her i livet er vondt og innimellom gjøre forhandlinger med volden. Samlingen er full av ondskap, ofte utført av de som skal stå en nærmest, og det er brutal lesing. Samtidig må jeg si at den likevel gir meg et ørlite håp for selv de mest sårbare kroppene som blir utsatt for grusomme ting, er i stand til å yte motstand.

Jeg har tatt med et tilfeldig utvalg av disse novellene for å gi et aldri så lite inntrykk av hva som er i vente om du skulle finne på å lese denne. Noe jeg selvsagt vil anbefale deg å gjøre for man får et godt innblikk i hierarkiene og ulikhetene som finnes i Latin-Amerika. Når det finnes mye kvinneundertrykkelse i et samfunn er det uhyre viktig med kvinnekamp og likestillingsarbeid for at man skal kunne jobbe for å endre noe av dette. Enkelte land virker å være på full fart bakover i historien igjen og mener at kvinner har fått for mye de skulle sagt. Vel, jeg tenker at bøker som dette som virkelig ryster meg som leser er bøker jeg kan lære noe av på veien, selv om det er vondt å lese om det disse kvinnene blir utsatt for. Jeg ble nysgjerrig på denne forfatteren og jeg håper at de oversetter flere av bøkene hennes i fremtiden. Til deg som leser dette vil jeg si at det bare er å kvinne seg opp å lese,om du tørr.

NOVELLESAMLINGEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

María Fernanda Ampuero er født i 1976 og er en ecuadoriansk feministisk forfatter og journalist. Hun gav ut sakprosaboken Det jeg lærte i frisørsalongen i 2011, og deretter kom sakprosaboken Oppholdstillatelse i 2013. Hun har også gitt ut flere novellesamlinger og nettopp de har gjort henne til en av de mest relevante stemmene i den latinamerikanske samtidslitteraturen.
I 2012 ble hun kåret til en av de hundre mest innflytelsesrike latinamerikanerne i Spania, hvor hun har bodd siden 2005(Kilde:lesbonesdones.no/)

HILSEN BEATHE