Original tittel:17.juni-Norsk Tittel:17.juni-Forfatter:Alex Schulman-Oversetter:Andreas Østby-Format:Innbundet-Sideantall:261-Utgitt:2025-Min utgave:2026-Forlag: Gyldendal-Kilde:kjøpt

NÅR GAMLE MINNER TRIGGER..

Det var kjekt å kunne sette seg ned igjen med en ny bok ført i pennen av Alex Schulman for han har blitt en svensk favoritt her hos meg etter flere biografiske romaner hvor han har skrevet om en traumatisk barndom. Det gjør han denne gangen også, og vi ser en litt annen versjon av Schulman når han benytter seg av noen litterære grep jeg ikke har sett hos ham før. Dette ble en gripende men også til tider litt nervepirrende leseopplevelse.

Det er Vidar på 45 år som er romanens hovedperson og når fortellingen begynner er han suspendert fra stillingen som lærer på grunn av en hendelse på skolen når han skulle avbryte en slåsskamp mellom to elever. Den enes foreldre anmeldte ham for mishandling. Han selv mener han ikke kan ha gjort det han blir beskyldt for samtidig som han ikke husker nøyaktig hva som skjedde heller. Det blir tøft for han når alle kollegaene vender ham rygger og ingen virker å ville støtte ham, da blir det ekstra viktig for ham å finne ut hvordan i all verden dette kunne skje.

For å ha noe å gjøre på mens han går hjemme i påvente av at saken skal komme opp for retten, begynner han å rydde i noen av farens saker, som han har hatt liggende i årene etter at faren gikk bort. Der finner han en telefonbok med nummeret til sommerhuset de alltid pleide å dra til i barndommen. Helt ut av det blå bestemmer han seg for å ringe nummeret og etter noen få ring tar den døde faren telefonen..

Det kommer frem at han har ringt til 17.juni 1986, og for hver gang han slår nummeret og noen tar telefonen så er det den samme datoen hele tiden. Vidar kan ikke fris fra tanken på om det skjedde noe spesielt den dagen i barndommen som gjør at han hele tiden kommer tilbake til akkurat den. Til å begynne med noterer han bare kort ned noe for hver telefonsamtale, men ganske snart blir det som en besettelse for ham å finne ut alt som kan ha skjedd med familien den dagen i 1986. Han lukker seg inni seg selv, tar ikke telefonen når politiet prøver å få tak i ham, og ikke minst trakker han over grensene gang på gang i forhold til saken som er under etterforskning. Men han bare må finne ut om det skjedde noe den dagen som kan forklare hvorfor han ble så trigget av eleven.
Noen få notater på en blokk blir ganske snart til en hel vegg med informasjon ned til minste detalj for hvert eneste minutt av døgnet. Han prater både med faren, moren og søsteren Tora, og etter hvert også seg selv som åtteåring.

Nå høres det kanskje litt sci-fi ut å kunne ringe og prate med seg selv, men jeg syntes det var en helt fantastisk grep Schulman gjorde der for å kunne komme i kontakt med seg selv som liten for å finne ut hva som egentlig skjedde den sommerdagen. Det er kanskje ikke alle som kjøper dette konseptet, men jeg som elsker universet til Solvej Balle hvor mange er «stuck» i den 18. november, digger grepet Schulman gjorde her. Jeg tenkte jo at han tok en liten Solvej Balle her, men det viser seg at han har dedikert boken til Bruno, som viser seg å være poeten Bruno K. Öijer og diktet hans «Hålla honom kvar» som handler om en voksen mann som ringer til barndommen sin.

Det er nettopp gjennom disse samtalene at vi får et innblikk i hvordan tilværelsen var for lille Vidar på åtte år, med moren som drakk og var veldig uforutsigbar. Om faren som innimellom ble lei og reiste til elskerinnen i Stockholm.
De mest hjerteskjærende og såre øyeblikkene i boken er når den voksne Vidar prater med sitt åtteårige jeg og prøver å trøste ham som best han kan.
Schulman er en mester i å skildre hvordan en vond barndom kan utarte seg og ikke minst hva det gjør med den voksne versjonen av det barnet som vokste opp i en dysfunksjonell familie. Han er skikkelig god på å beskrive de vonde og såre følelsene til et barn som kanskje var veldig ensom og som ikke ble skikkelig sett som barn.
I likhet med både Annie Ernaux og Eduard Louis, så skriver Schulman om de samme teamene i bøkene sine, likevel er hver og en av dem helt unike etter min mening.

Dette var en skikkelig pageturner. Jeg ble umiddelbart kastet inn i Vidars verden og ble med på notene hans selv når det nesten bikket over til å bli galskap. At Schulman flettet inn et ørlite «krimplott» gjorde dette til en spennende bok i tillegg til at den både er hjerteskjærende og sår. Måtte det bli mange flere bøker fremover fra denne kanten.

Ser at anmelderen på NRK har en helt annen oppfatning av boken enn meg, for hun savnet at det ble pratet mer om lærere som kan være voldelig mot elever. Noe som selvsagt ikke skal skje og absolutt er et tema som kunne gjort seg i en roman og som det må snakkes om. Jeg tenker at Schulman ville at karakteren skulle tilbake til barndommen, nettopp i et forsøk på å finne ut hvordan det som skjedde kunne skje, hva som trigget det. Hadde han hatt vold i skolen som hovedtema, hadde det blitt en helt annen roman enn den han valgte å skrive. Jeg personlig er veldig glad for at han valgte denne varianten, for dette er noe av det beste han har skrevet.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Bøker jeg har lest av forfatteren:

Glem meg av Alex Schulman
Overleverne av Alex Schulman
Malma Stasjon av Alex Schulman

Forfatter

Alex Schulman er født i 1976 og er en svensk journalist, forfatter, blogger og mediepersonlighet. Sammen med Sigge Eklund driver han sveriges største podcast, Alex og Sigge. Han debuterte som forfatter i  2007 med boken Privat: Mejlkorrespondens som han skrev sammen med Carolina Gynning , og i 2009 kom han ut med med boken Skynda att älska, som var en bok om hans far Allan Schulman som døde i 2003. Glem meg fra 2017 ble kåret til Årets bok i Sverige samme år. Romanen Överlevarna kom ut i 2020 og romanen Malma Station kom ut i 2022. Romanen 17.juni(2025) er forfatterens sjette roman.

HILSEN BEATHE