Arendal av Karl Ove Knausgård

Tittel: Arendal-Forfatter: Karl Ove Knausgård-Format:Innbundet-Sideantall:305-Forlag:Oktober-Utgitt: 2024-Kilde:Kjøpt

MØRKT & KALDT & JÆVLA BRA!

Av en eller annen grunn så har jeg lest bøkene i denne serien like over nyttår hvert år uten at jeg har noen god forklaring på hvorfor jeg har ventet så lenge, det ene kan selvsagt være at jeg ved et par anledninger har ønsket meg den til jul. Det klarte jeg ikke denne gangen for boken ble forhåndsbestilt over èn måned før den kom ut og bare få dager etter utgivelsen lå den i postkassen min! Boken er nå lest og det blir nærmest uutholdelig å vente et år på neste for dette er veldig bra!
Det er en kort og ganske så kompakt roman denne gangen og jeg likte veldig godt å bli litt bedre kjent med Syvert Løyning Sr som vi har hørt om i noen av de andre bøkene, og som er far til Syvert Løyning jr som var en av hovedpersonene i Ulvene fra evighetens skog.

Vi skriver 1976 og følger hovedpersonen Syvert Løyning gjennom noen dager i begynnelsen av januar hvor han på vei hjem fra en jobbreise får motorhavari og må overnatte en natt på hotell i Arendal. Det er sprengkaldt og isen ligger hele veien ut til havgapet. Isen er så tykk at det kjører biler på den. Det er uaktuelt for Syvert å bli sittende på hotellrommet så han vandrer en del gatelangs i kulden og treffer Bodil, tvillingsøsteren til en barndomskamerat som kan fortelle at broren har gått bort bare noen uker i forveien, etter kreftsykdom. Den triste beskjeden setter tankene i sving hos Syvert og når søsteren forteller videre at hun har kontakt med en sorggruppe som har kontakt med de døde rynker Syvert på nesen og tenker at hun mest sannsynlig bare er noe forvirret etter brorens bortgang, eventuelt fått kontakt med en heller tvilsom sekt.

På et tidspunkt noe senere i boken ser Syvert syner, han hallusinerer, opplever ting som først skjer noe senere. Opplever minner som ikke kan være hans, eller er det bare noe han innbiller seg? Det skal ikke stikkes under en stol at det drikkes en hel del i løpet av disse timene, og man kan vel trygt si at Syvert er en alkoholiker der han til stadighet må ta seg en ny sup av flasken eller kjøpe seg en ny halvliter på en eller annen pub, eller gjemmer vekk flasker når han er hjemme. Det er jo ikke en godt tegn for å si det mildt. Når han blir full så blir han gjerne frekk og ufordragelig mot andre og han havner i et par episoder uten at jeg skal komme nærmere inn på dem her.
Sprengkulden som er ute kan òg overføres til Syvert for slik jeg oppfattet ham så har han ikke akkurat så varme følelser for familien sin hjemme, og han vil på ingen måte bli kåret til årets far anytime soon. På meg virker han veldig uinteressert og litt kald ovenfor kone og barn, og er mest opptatt av seg selv.
Han gjort det slutt med elskerinnen Asja i Russland fordi han valgte å være med familien, men samtidig har han tatt vare på brevene fra henne og de leser han til stadighet på nytt og hun er i tankene hans stort sett hele tiden. Han har flere hemmeligheter for familien, og er ikke tilstedeværende ovenfor dem selv de gangene han er fysisk tilstede.

Gjennom minner får vi et innblikk i en ganske så mørk barndom hvor han og broren ble utsatt for det jeg vil kalle omsorgssvikt av foreldrene. Når han i «nåtid» får motorhavari i samme byen som moren hans bor i og han velger heller å bo på hotell et par hundre meter unna,enn å overnatte hos henne. Dette sier kanskje mye om forholdet mellom mor og sønn. Han er på en kort visitt til henne, men det er alt. Syvert bærer på noe han ikke helt vet hvordan han skal gripe det an men personene han møter i løpet av de kvelds-og nattetimene han vandrer rundt i Arendal hjelper han på hver sin måte og komme frem til en erkjennelse. Noe han sikkert allerede egentlig visste.

For en fin roman dette var og for en unik formidlingsevne Knausgård har. Jeg har sett at noen føler seg litt snytt etter å ha lest denne og på en måte kan jeg forstå det, om det er slik at de etter å ha lest denne forventet at man skulle ha kommet mye lengre avgårde i handlingen og nærmere en eller annen avslutning på dette formidable verket. Det kan jeg si med det samme, det får du ikke! Men jeg er så sjeleglad for at Knausgård tok seg tid og anledning til å la oss lesere få bli kjent med Syvert Løyning for på denne måten fikk vi noe mer bakgrunnsmateriale om faren til Syvert Løyning jr som vi møtte i den andre boken i serien og som går gjennom ting han finner i garasjen etter faren. Så om ikke dette bindet direkte knyter så mange tråder så bidrar den med vesentlig informasjon til resten av serien vil jeg si. Jeg ville ikke vært dette bekjentskapet foruten.
Der den forrige hadde Faust som en vesentlig rolle i romanen så har denne operaen Den flygende hollender av Wagner som en liten rolle. Vi får også høre om supertankeren Berge Istra som forsvant i stillehavet.

Dette er en roman om livet, døden og alt i mellom slik de andre bøkene også har vært det. Det handler også om en mann i eksistensiell krise som strever med å finne feste i tilværelsen for lever han livet slik han virkelig ønsker det eller gjør han det som forventes av ham? Mer enn ytre handling så foregår det meste av handlingen inne i hode på Syvert og jeg som leser kommer godt innunder huden på ham, og jeg kjenner empati med ham selv om han egentlig ikke er noen sympatisk type. Det forteller mye om Knausgårds evne til å skrive frem karakterene sine på godt og vondt, slik at de fremstår som mennesker av kjøtt og blod med sine feil og mangler som alle andre.
Sekvensene som omhandlet barndommen var litt såre og vonde, og det mørket som finnes gjennom store delen av romanen passer veldig godt til den mørke årstiden handlingen er lagt til. Jeg har nesten ikke ord til å beskrive hvor bra jeg syntes dette er. Knausgård er rett og slett en sabla god forfatter! Leste ferdig boken i går og opplever at den vokser stadig på meg nå i ettertid.



ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!




Forfatter

Karl-Ove Knausgård er født i 1968 og er en norsk forfatter og forelegger. Han debuterte i 1998 med romanen Ute i verden og har siden skrevet en rekke romaner og Essays, og særlig kjent er han for Min Kamp– bøkene. Han har vunnet en rekke priser, både norske og utenlandske, for sitt arbeide som forfatter, blant annet for den aller første Min Kamp-boken som han fikk både Brageprisen og P2- lytternes romanpris for i 2009. Han har også vært nominert og vunnet til en rekke utenlandske litteraturpriser. I 2020 gav han ut romanen Morgenstjernen som er første bok i en serie (Morgenstjernen) som sies å skal telle syv bind når verket er komplett. Ulvene i evighetens skog (2021) Det tredje riket (2022) Nattskolen (2023) og Arendal (2024)er de andre bøkene som har kommet i denne serien.



HILSEN BEATHE

4 kommentarer om “Arendal av Karl Ove Knausgård

Legg igjen et svar til Tine Sundal Avbryt svar