Original tittel:Old God`s time-Norsk tittel:Manns minne -Forfatter:Sebastian Barry-Oversetter:Hilde Stubhaug,MNO-Format:Innbundet-Sideantall:3285-Utgitt: 2023 – Min utgave:2024-Kilde:Reklame/ leseeskemplar tilsendt fra Gursliberg forlag

STERKT OM TRAGISK FAMILIEHISTORIE

Det er over 11 år siden forrige gang jeg holdt en bok i fanget ført i pennen av irske Sebastian Barry, den gangen var det romanen Det lovede land, mens det denne gangen var bookerboken fra i fjor som har fått tittelen Manns minne på norsk og for en fantastisk bok. Barry har skrevet en rekke bøker i løpet av sin karriere og har vært kortlistet til bookerprisen hele fem ganger. I tillegg har han fått en rekke priser for sitt arbeide, men til tross for dette er det kun tre av bøkene hans som er oversatt til norsk så jeg har et inderlig ønske om at flere der ute oppdager forfatterskapet hans og at flere av bøkene hans blir oversatt. Barry har en spesiell penn jeg unner flere å oppdage. Manns minne er en roman som krever en opplagt leser og er innimellom litt vond å lese med sine grusomme beskrivelser. Boken ble lest ferdig for tre uker siden så jeg har brukt et par formiddagstimer på å friske opp i hukommelsen min.

Romanen handler om den pensjonerte politietterforskeren Tom Kettle, som de siste ni månedene har bodd i en leilighet i et oppusset slott like ved sjøen i det idylliske Dalkey i utkanten av Dublin. På denne tiden har han knapt sett et annet menneske. Han er enkemann og har to voksne barn.
I naboleiligheten har det flyttet inn en ung mor med en liten gutt, de virker å slite med sitt og de forstyrrer litt av den freden Tom hadde sett for seg når han flyttet inn. Når han kommer i snakk med den unge moren viser det seg at hun har flyktet fra en voldelig ektemann.
En dag blir freden ytterligere forstyrret når Wilson og O`Casey, to tidligere kollega av ham kommer på døren og vil ha hans hjelp i forbindelse med at de har gjenopptatt en sak han jobbet med for flere tiår siden som involverte noen katolske prester.

Besøket av de to tidligere kollegaene utløste en tankestrøm hos Tom fordi både han og konen June begge har hatt en veldig traumatisk og vond barndom hvor de ble utsatt for overgrep av katolske prester. De var heldige som fant hverandre når de ble voksen og når de fikk barn gjorde de alt for å gi barna den lykkelige barndommen de selv ikke fikk. Og noe særlig mer enn dette skriver jeg ikke om handlingen som er lagt til 1990-tallet.

For en fantastisk god bok dette var! Sebastian Barry har et veldig godt språk og gir oss som lesere nydelige beskrivelser av landskap og miljø som hovedpersonen er omgitt av. Det er nesten som å være tilstede ved siden av Tom. Store deler av boken er preget av Toms stream of consciousness og etter hvert som vi kommer utover i boken blir det mer og mer klart for leseren at vi har med en veldig upålitelig forteller å gjøre, for hva er minner og hvor pålitelige er de egentlig? Han forteller ting men det er til tider vanskelig å bedømme om det faktisk skjer i «virkeligheten» eller om det bare skjer i Toms hode. Er det hans egne minner eller husker han ting som June har fortalt ham som han nå tenker skjedde med ham selv? Kan man ta andres minner og bære litt av byrden for den man er glad i?

Det er til tider en vanskelig bok å lese fordi noen sekvenser beskriver de overgrepene barna ble utsatt for av de katolske prestene. Og det er en tragisk familiehistorie som etter hvert blir rullet opp og som gjorde at tårene ikke satt langt unna hos denne leseren. Jeg ser at boken blir beskrevet som en krim men jeg vet ikke helt om jeg er enig i den beskrivelsen selv om boken inneholder flere elementer man også finner i en krimbok. Litt «krim-ish» er den, men jeg vil heller kalle det en roman siden det er det indre livet til en upålitelig forteller som sitter igjen i hukommelsen min etter endt lesing, og selvsagt sekvensene som beskrev overgrepene.

Den engelske tittelen på boken, Old God`s time, er et uttrykk som indikerer noe som ligger utenfor eller forbi hukommelsen, og det fikk meg til å lure på om Tom kanskje kan lide av begynnende demens/ alzheimer. Jeg brukte litt lang tid på denne boken fordi jeg leste andre bøker samtidig, nå i ettertid ser jeg at den med fordel kanskje kan leses i et par bolker i stedet. Ikke det, mye av handlingen henger fremdeles igjen men dette er en bok jeg vil lese på nytt i en periode hvor det ikke ligger bunker med høstbøker på vent og hvor jeg kan dykke «uforstyrret» inn i Barrys univers igjen. Etter to bøker er jeg i ferd med å bli en fan av den irske forfatteren og krysser fingrene for at flere av verkene hans blir oversatt til norsk.

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

Sebastian Barry er født i 1955 og er en irsk forfatter og poet. Han debuterte som forfatter i 1983 med poesiboken The Water Colourist og har siden den gang gitt ut flere diktsamlinger, romaner og skrevet skuespill. Han har vunnet en rekke priser for sitt arbeide og har vært nominert til bookerprisen hele fem ganger, senest i fjor med nettopp Manns minne.

HILSEN BEATHE