Forlag: Oktober
Original tittel: Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann
Norsk tittel: Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann
Forfatter: Helle Helle
Oversetter: Trude Marstein
Format: Pocket
Sideantall:174
Utgitt: 2002
Min utgave: 2013
Utfordring:150 bøker på 1 år
Kilde: Kjøpt

 

 

 

 
 

Forfatter

 Helle Helle er født i 1965 og er en dansk forfatter. Hun debuterte i 1987 under navnet Helle Krogh Hansen med en novelle som het Et blommetræ i en dansk avis.  Siden har hun skrevet flere noveller og gitt ut en rekke romaner og for flere av dem har hun både vært nominert til og vunnet en rekke priser.

 

 

 

 

I mitt «Helle Helle-prosjekt» har turen kommet til Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann og jo mer jeg leser av henne så forstår jeg hvorfor hun har vunnet en rekke priser for bøkene sine og hvorfor hun er så populær som hun er.

Denne boken handler om samboerparet Susanne og Kim, og etter at Susanne sa opp jobben sin ved sykehuset hun jobbet på vasker hun nå hjemme hos folk. Kim har lyst til å bli forfatter og jobber med en roman som aldri ser ut til å se dagens lys, og tilbringer dagene hjemme hvor han må ha mye ro.

Mens Susanne pendler mellom de ulike vaskejobbene ser hun for seg to forestillinger om et ukomplisert liv med en mann hvor hun på den ene ser for seg et vanlig ukomplisert liv med en mann hvor de begge jobber, stifter familie, drar på utflukter, gjør innkjøp mens i den andre så sitter hun og skriver nekrologen til Kim men så blir hun usikker på hvilken avis som ville trykke den siden han ikke har gitt ut noen bok ennå.

 

Av  og til våkner jeg om natta av at jeg ikke puster, sa han en dag de satt på en rasteplass. Hun var opptatt med å lete etter et lommetørkle i veska si. Hun hadde ved et uhell slukt et lite insekt og hadde fått tårer i øynene av å hoste.
– Ja, da er det jo bra at du våknet, da, sa hun og tørket seg i ansiktet, lommetørkleet ble svart av maskara og lysebrunt av makeupkrem. Det var meningen at de skulle på fiskerestaurant, men hun følte seg oppløst og ufiks og ville helst hjem. Han hadde gått med på det uten videre, de hadde kjøpt hvitvin og fiskefileter på en bensinstasjon på veien hjem.

S.35

En dag treffer Susanne på Ester som hun jobbet med på sykehuset, hun er høygravid og er i et turbulent forhold med Luffe. Det blir til at Ester spør om å få bo noen dager på sofaen til Susanne og Kim. De bor i en liten leilighet og hele situasjonen skaper både irritasjon og sjalusi. Men samtidig syntes Susanne at Esters tilstedeværelse gjør situasjonen mellom henne og Kim både verre og bedre. Det er tydelig at de i sitt forhold trengte en eller annen form for endring. Men  hvordan kan det bli bedre med å dra inn en tredje person?

 

Det hadde skjedd noe med leiligheten de ukene Ester hadde bodd  der. Den så ikke ut som den skulle. Det var ikke fordi Ester rotet så mye. Den store bagen sto i et hjørne av stua, og hun holdt god orden der inne. Hver morgen bar hun dyna si ut i gangen og la den i kroken ved klesskapet. Hun satte sofaputene på plass og luftet ut.

Men på badet sto toalettmappen hennes oppå badevekten. En ring lå på hylla fordi den ikke passet. På kjøkkenet hadde hun stilt et gladd med jernpiller oppå knekkebrødpakken , «så jeg husker å ta en». Ester spiste knekkebrød hver dag. Hun hadde kjøpt et glas jordbærsyltetøy og satt det på øverste hylle i kjøleskapet. Hun likte ost med jordbærsyltetøy, og osten forsvant raskere enn normalt. Det gjorde dopapiret også, og kokoskakene i boksen på hylla.

S.90

Igjen har Helle Helle skrevet en etter min mening god roman om vanlig traust og kanskje litt «kjedelig» hverdagsliv hvor det på det ytre plan kan virke som det ikke skjer så mye men så skjer det en hel del mellom linjene likevel og sidene i boken bare fyker avgårde. Helle Helle skriver så detaljerte beskrivelser av hverdagslivet og de har alltid en humoristisk undertone. Denne seiler opp som en av mine favoritter så langt. Jeg klarte å irritere meg grønn på Ester og måten hun tok seg til rette hjemme hos dem på, skjønt det var ikke noe vanskelig i det hele tatt, hun var rett og slett irriterende. Hadde det vært meg så hadde jeg kastet henne ut, gravid eller ikke. Jeg lurer på hva om rører seg i hodet på slike folk som tar hele hånden om man gir dem lillefingeren. Men som man kan lese av teksten underveis så var det tydelig at ikke alt var som det skulle være mellom Susanne og Kim, og at de var på søken etter et eller annet, og hvordan det skulle gå med dem var minst like spennende som å gjette seg til hvor lenge Ester  kom til å bli værende. Syntes det er fascinerende å se hvordan forfatteren klarer å skrive bøker om folks hverdagsliv og samtidig gjøre det så spennende for leseren. Gleder meg til neste Helle Helle bok allerede, jeg DIGGER henne rett og slett.

 

HILSEN BEATHE