Original tittel:Om udregning af rumfang V-Norsk tittel:Om utregning av romfang 5-Forfatter:Solvej Balle-Oversetter: Trude Marstein-Format:Innbundet-Sideantall:257-Utgitt:2023-Min utgave:2024-Kilde:Reklame / leseeksemplar tilsendt fra forlaget Press

I KJÆRLIGHETEN & VITENSKAPENS TEGN

Jeg må si det er ganske så imponerende med et prosjekt hvor forfatteren ikke har tillatt seg èn eneste bok i serien som fremstår mer som en transportetappe enn noe annet. Her er hver handlingstråd i hver eneste bok viktig for å beskrive det som skjer med de som fremdeles er fanget i tiden, og ikke minst hvordan de skal få et samfunn opp og gå.

Jeg må si som jeg pleier i omtalene av Balles bøker, det er nærmest umulig å skrive noe om boken uten noen form for spoilere siden dette er den femte av i alt syv bøker. Jeg skal selvsagt begrense meg men noe spoiling vil det bli for de av dere som ikke har funnet frem til dette fantastiske universet ennå.

Når boken begynner skriver vi dag #4541,altså har de vært fanget i tiden i 12 år! Ved utgangen av denne boken skriver vi dag #10455, 28 år. Og det sier seg selv at man endrer seg i løpet av 28 år og det merker vår hovedperson Tara Selter godt allerede i begynnelsen av boken, hvor hun studerer seg i speilet og finner både rynker, porer og små flekker hun ikke har lagt merke til før. Hun la også merke til at Olga hadde blitt eldre. Med tanke på at de er fanget i tiden så er det litt rart at de blir eldre, mens Thomas og de andre som ikke er fanget i tiden er like ung som de var da tiden først stoppet opp,men jeg skal ikke forsøke å komme til bunns i hvem av dem tiden egentlig har stoppet opp for. Og mens jeg snakker om Thomas så gjenopptar Tara kontakten med ham og de prøver å få forholdet til å fungere, men det lar seg ikke gjøre når det er så lang avstand mellom dem. Han er jo like ung mens hun er 28 år eldre, og det hjelper ikke om hun farger håret eller på andre måter prøver å se like ung ut som hun var. Disse sekvensene er litt vonde og såre.

Kjærligheten får uansett en plass her for Tara innleder et forhold til flere av mennene hun møter på sin vei,en av dem var ikke engang fanget i tiden så hun drar fra ham hver natt og ringer på igjen neste morgen for et nytt bekjentskap. Hun flytter endel på seg denne gangen og det er mange som er fanget i tiden. I en periode holdt hun seg til noen i Spania og en annen gang bosatte hun seg på øyen Welk. Det meste av tiden bodde hun sammen med mange andre i det nedlagte universitetet Val Benoît, like utenfor  Liège. Her utveksles det meninger av ulikt slag og noen av dem setter i gang med en slags forskning, og denne gangen har Tara mange intellektuelle folk rundt seg. De skal forske på ulike ting uten at det skal oppstå noen som helst form for hierarki.

Tara tar på seg jobben med å være arkivar for de som forsker hvor alt blir nitidig nedtegnet og kategorisert. Noe kommer innunder drømmer mens andre ting blir arkivert under ønsker.
De kommer dog ingen vei når det gjelder tidsproblematikken de står i men noen drar ut i verden i et forsøk på å finne veien ut av denne tidsloopen, mens andre blir noe mer resignert. Tara nærmer seg 50 år når det går mot slutten av denne boken, og hun drar tilbake til huset hvor Thomas bor for å hente med seg noen frø og grønnsaker,det går fint å ta fra ham for det hun forsyner seg av vil uansett være der når han våkner igjen den 18.november. Hun lister seg rundt i huset om natten, står og ser på den unge mannen som ligger i Thomas sin seng og sover, hun selv går snart alderdommen i møte. Han føles med ett veldig fremmed for henne.

For en bok, for en serie og for en forfatter! Jeg blir nesten stum av beundring over hva Balle får til og etter fem bind er jeg like fascinert som jeg har vært hele tiden og hun slutter ikke å imponere meg. Det er stadig fremgang i fortellingen selv om forfatteren også i denne boken har tillatt seg å senke tempoet noe. Og siden forskning og vitenskap stod for store deler av handlingen denne gangen trodde jeg at vi kanskje skulle få en slags avsløring i dette bindet, men enn så lenge trykker forfatteren kortene tett til brystet og vi må vente litt til før alt kommer for en dag. Jeg mistenker at Tara på et vis sitter med nøkkelen til deler av løsningen..

I likhet med de andre bøkene så er det noen sekvenser som beskriver vanlige hverdager og deres kamp for tilværelsen. Det er fascinerende å lese om hvordan de bygger opp et samfunn som skal fungere for alle som er en del av det samtidig som alle skal ha like mye å si, det kan noen ganger bli «kaotisk».
Kjærligheten står litt i sentrum og aldring blir ganske så påtrengende denne gangen.
Når jeg leser disse bøkene gjør jeg meg selvsagt tanker om hvor forfatteren vil med dette prosjektet og jeg har vært inne på det med forvalting av ressursene før, og hvordan vi konsumerer av verden rundt oss. Litt kul funfact er at ordet «Tara» betyr vekten av den innpakning som er brukt ved forsendelse av en vare, så navnet hennes er neppe tilfeldig valgt.

Føler også at bøkene har noe med å komme tilbake til røttene, og da mener jeg ikke nødvendigvis bare å finne tilbake til hvor man kom fra, men også det å ta et steg tilbake og finne tilbake til naturen.»Back to basic» kan man si. Gi moderjord et lite pusterom og ble mer (miljø)bevisst, slutte med overforbruk. Nå ble det litt formanende på slutten der, men dette er tanker jeg gjør meg under leseøkten og det skal blir spennende å se når de to neste bøkene er lest om jeg har rett i mine antakelser. Jeg kan nesten ikke vente med å lese videre og jeg håper i det minste at den sjette boken finnes der ute i dansk språkdrakt, selv om jeg skal gjøre et forsøk på å vente til den norske utgaven.

ROMANEN OG SERIEN FORØVRIG ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Herlig å se at bunken med bøkene vokser, nå mangler det bare to….

De andre bøkene i serien:
Om utregning av romfang I
Om utregning av romfang II
Om utregning av romfang III
Om utregning av romfang IV

Forfatter

Solvej Balle er født i 1962 og er en dansk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1986 med romanen Lyrefuglen. Deretter kom kortprosaboken & ut i 1990 og oppfølgeren Eller i 1998. Det var stille fra denne kanten i mange år før hun i 2020 kom ut med Om utregning av omfang 1 som er den første av syv planlagte bøker. Hun sies å være en av de mest markante representanter for dansk litterær minimalisme sammen med blant andre Christina Hesselholdt og Helle Helle.

HILSEN BEATHE