Original tittel: Baumgartner-Norsk tittel: Baumgartner-Forfatter: Paul Auster-Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen,MNO-Format: Innbundet-Sideantall:174-Utgitt: 2023-Min utgave: 2024-Kilde: Reklame / leseeksemplar tilsendt fra Aschehoug forlag

NYDELIG OM KJÆRLIGHET,SORG & SKRIVING

Det føles på en måte litt rart at den første boken jeg leser av Paul Auster ble den aller siste han noen gang skrev med tanke på at forfatteren gikk bort i april i år. Auster er en forfatter jeg i mange år har vært nysgjerrig på men ikke fått lest noe av før nå, det blir ikke det siste for dette likte jeg veldig godt.

Romanen Baumgartner handler om Seymor Baumgartner, til daglig kalt Sy, som har vært enkemann i snart ti år etter at konen Anna Blume (som visstnok skal være en kjent skikkelse fra en av hans tidligere romaner) døde på tragisk vis når hun var ute og badet i sjøen. Anna var forfatter og oversetter.
Baumgartner er en tidligere filosofiprofessor ved Princeton University i New Jersey og er nå på vei inn i 70-årene, og fremdeles sliter han med å finne ut av hverdagene uten sin kjære Anna.

Romanen begynner noe kaotisk med at Sy er i ferd med å ringe søsteren sin slik han pleier hver formiddag når det ringer på døren og utenfor står UPS- budet Molly med dagens leveranse. Sy og Molly har fått et slags vennskap han setter veldig pris på og derfor bestiller han jevnlig bøker online slik at Molly skal komme på døren relativt ofte. Denne dagen blir det ekstra hektisk når telefonen ringer og han får beskjed om at hushjelpen ikke kan komme for mannen har skadet seg på arbeid. Deretter ringer det på døren igjen og denne gangen er det strømselskapet som er på døren og skal lese av måleren. Måleren står nede i kjelleren og trappene ned dit er noe vaklevoren, noe som ender med at Sy faller og vrikker foten sin.

Etter denne noe underfundige og tildels småmorsomme starten endrer romanen noe karakter og blir mer «seriøs» fremover og vi som lesere ble tatt med «down memory lane». Sy minnes tiden han møtte Anna og hele hans eksistens dreide seg om henne og hans kjærlighet til henne. Han minnes også tiden som barn. Etter å ha vært enkemann i alle disse årene blir han klar til å gifte seg på nytt, med en noe yngre kvinne ved navn Judith. Det går ikke helt etter planen og Sy blir igjen alene og veldig trist. Heldigvis blir han kontaktet av en ung kvinnelig akademiker som har lyst til å skrive en artikkel om Anna og arbeidet hennes, og når det blir bestemt at Beatrix Cohen, eller Bebe som hun kalles skal komme å være hos ham når hun jobber med dette prosjektet blir han ivrig etter å ordne og rydde alt i hele huset og hagen. Bruker en del penger på fikse opp gjestehuset hvor Bebe skal bo.
Det er formelig som man som leser kan se for seg hvordan denne eldre triste mannen atter en gang blomstrer opp og finner mening med tilværelsen igjen. I forbindelse med dette prosjektet finner han frem skrivearbeidet til Anna og innimellom fletter han inn historier hun har skrevet inn i romanen.

Èn av karakterene vi møter i boken har samme etternavn som forfatteren og jeg tar meg i å undre på om han på en eller annen måte også skriver om seg selv. Siden dette er mitt første møte med ham vet jeg jo ikke hvordan de andre verkene hans er og om han pleide å ha biografiske trekk i skrivingen sin. Jeg tenker at han i det minste har biografiske elementer med denne gangen siden det handler mye om å minnes de som har gått bort, hvordan man orker å gå videre etter at partneren gjennom mange år har gått bort, og det handler mye om døden. Hovedpersonen er veldig glemsk også, noe som kanskje har med alderen hans å gjøre, for gjennom hele boken leser vi at han går inn i et rom for så å glemme bort av hva han skulle der i utgangspunktet. Eller at han brenner seg på en eggkoker han hadde glemt han hadde satt på.
En annen grunn for at jeg tar opp dette er at det er noen gjentagelser gjennom boken, noe som kan tyde på at hovedpersonen sliter med hukommelsen? Jeg tolket det i hvert fall slik nesten en drøy uke etter at boken ble ferdiglest.

Denne boken var fin altså! Forfatteren har et godt språk og han formidler på en helt utmerket måte. Historien fremstår delvis fragmentert men jeg syntes han lander på «riktig» side for her fungerte det veldig fint.
Som aldrende mann selv klarte han utmerket godt å portrettere den aldrende hovedpersonen og ikke minst den store sorgen han bærte på over tapet av sin kjære kone. De mange fine minnene som dukker opp gjennom hele romanen er nydelige passasjer og noen ganske så rørende. Sekvensene som handler om skriving likte jeg veldig godt, hovedpersonen selv leker med tanken om å skrive på en bok, nå som han får bedre tid som pensjonist. Han har også begynt å tenke på sin egen dødelighet ettersom kroppen har begynt å bli litt skrøpelig og dette får forfatteren godt frem.

Romanen klarer ikke å nøste opp i absolutt alle løse tråder og slutten var ganske åpen. Litt for åpen etter min smak egentlig, men jeg aner jo ikke om forfatteren har hatt en oppfølger i tankene her heller. Det ble et godt førstemøte med forfatterskapet og det er vemodig å tenke på at det ikke kommer flere bøker fra denne kanten. Heldigvis har han skrevet en del bøker så jeg har ikke hatt mitt siste møte med forfatterskapet. Denne romanen anbefaler jeg mer enn gjerne videre for det er en nydelig roman om sorg og kanskje møte kjærligheten på ny, og ikke minst hva man skal gjøre med tiden man har igjen.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Forfatter

Paul Auster (1947-2024) var en amerikansk forfatter, lyriker,musiker og kritiker for å nevne noe. Han debuterte som lyriker i 1974 og fikk sitt store gjennombrudd i 1987 med New York-trilogien. Han har siden den gang skrevet en rekke romaner, essays, diktsamlinger og noen selvbiografiske bøker. Han har vært nominert og fått flere priser for sitt arbeide.

HILSEN BEATHE