Original tittel: La Honte-norsk tittel: Skammen-Forfatter: Annie Ernaux-Oversetter:Henninge Margrethe Solberg, MNO-Format:Innbundet-Sideantall:108-Utgitt: 1997-Min utgave:2023-Kilde:Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Gyldendal forlag

GRIPENDE OM DET SOSIALE HIERARKIET

Det er alltid en fryd å sette seg ned med en ny bok ført i pennen av franske Annie Ernaux, forfatteren som har fengslet meg så til de grader med den fantastiske litteraturen sin. Ernaux henter alltid ting fra sitt eget liv når hun skriver bøker og denne gangen tar hun leseren med tibake til sin egen barndom og en hendelse som fant sted 15.juni i 1952. Den gangen var Annie 12 år gammel og det skulle ta henne mange år før hun klarte å ta et oppgjør med det som skjedde og ikke minst konsekvensene av det. Først i 1996 klarte hun å skrive bok om hendelsen som skulle prege henne mer enn hun kanskje var klar over.

Far prøvde å drepe mor en søndag i juni, tidlig på ettermiddagen. Slik starter Ernauxs bok og hendelsen fant sted nede i kjelleren på Cafèen de eide og drev. Senere samme dag var hun og foreldrene på sykkeltur som om ingenting hadde skjedd. Når de kom hjem igjen åpnet foreldrene cafèen for dagen og episoden ble aldri mer snakket om. Nå kan det jo være at foreldrene snakket seg i mellom, men Annie hørte aldri noe mer om det.

Når Annie begynte å treffe menn når hun ble noe eldre, hendte det at hun nevnte episoden til dem, og at hun gjorde det betydde at hun var gal etter dem. Etter hvert skulle det som skjedde den søndagen legge seg som et filter mellom henne og alt hun opplevde. Det ble en opplevelse som var med på å forme henne som menneske, og i denne boken utforsker Ernaux hvordan slike voldsomme minner kan sette dype spor. Hun vokste opp i et samfunn hvor foreldrene var veldig opptatt med å holde på fasaden og familieproblemene ble holdt innen for husets fire vegger. Den sosiale statusen var noe man kjempet for å opprettholde, nær sagt for enhver pris.

Ernaux gikk på en katolsk kostskole som var bygget på helt andre verdier og regler enn det hun var vant med hjemmefra. Og etter hvert som man kommer utover i boken, innser Ernaux at foreldrene og tildels henne selv måtte ha vært fanget mellom to verdener, mellom ønske om sosial fremgang og skammen over der de kom fra. På den ene siden har man de fine, de som hadde penger og var gode mennesker, de religiøse, nonnene på kostskolen. På den andre siden hadde man arbeiderklassen, de som tørker seg med nattkjolen når de har tisset slik som moren til Ernaux gjorde. De ville gjerne være fine, men var det ikke.

Et sted ganske tidlig i boken skriver hun noe om behovet hun fikk for å skrive om dette og hvordan, og jeg synes denne sekvensen var veldig godt skrevet: Jeg tror ikke at en psykoanalytisk eller familiepsykologisk tilnærming kan bidra med noe, jeg har for lengst og uten vanskeligheter skissert konklusjonene som ville ha blitt trukket, dominerende mor, far som pulveriserer sin egen underkastelse i en dødelig handling osv. Å si at «dette er et familietraume» eller «det var den dagen barndommens idoler falt» får ikke hull på en scene som bare kunne gjengis ved hjelp av utrykket som falt meg inn den gangen, pådra seg en ulykke. I dette befinner det abstrakte språket seg.

Nå er det disse skildringene Ernaux er så fantastisk god på, hun skriver godt og det er så ærlig og usentimentalt det hun formidler om egen opvekst og hvordan hun opplevde den. Dette kan forsåvidt sies om resten av forfatterskapet hennes også. Mye av det hun formidler her går jo rett inn i kjernen av forfatterskapet hennes nemlig skildringer av klassetilhørighet og kjønn og familiebakgrunn.
Hun skildrer meget godt den skammen foreldrene bar på, og konsekvensene av den, men også sin egen skam over å ville foreta en klassereise og leve et helt annet liv enn det foreldrene gjorde.

For en bok og for en forfatter! Dette er gripende lesing! Annie Ernaux erindringsbøker er ofte det. Hun skriver så klokt og reflektert om det å være menneske, og det blir det ofte gode bøker av. Jeg ser veldig frem til neste bok fra denne kanten. Har du ikke lest Ernaux ennå, så gjør det, les, bare les!

BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter

Annie Ernaux er født i 1940 og er en fransk forfatter. Hun debuterte i 1974 med romanen Les Armoires vides og har siden den gang skrevet en rekke bøker. Hun er aller mest kjent for sine biografiske romaner. Hun har mottatt en rekke priser hjemme i Frankrike for arbeidet sitt og i 2022 fikk hun nobelprisen i litteratur for sitt fantastiske forfatterskap.

HILSEN BEATHE