Egne steder av Kristin Valla

Tittel:Egne steder-Om skrivende kvinner,lidenskap og et lite hus på den franske landsbygda-Forfatter:Kristin Valla-Format:Innbundet-Sideantall:229-Utgitt:2023-Kilde:Reklame / Leseeksemplar tilsendt fra Kagge forlag

VELSKREVET OM SKRIVENDE KVINNER

Egne steder med undertittelen Om skrivende kvinner,lidenskap og et lite hus på den franske landsbygda er forfatter Kristin Vallas sjette bok og mitt andre møte med forfatterskapet. Det blir ikke det siste for dette var veldig bra.
Valla hadde skrevet et par bøker før hun fikk familie, og etter hvert som barna hennes vokste til meldte behovet seg for å ha et eget sted hvor hun kunne skrive. Som så mange kvinnelige forfattere før henne har Valla gått med en drøm om å ha et eget sted til skrivingen, og inspirert av Virginia Woolfs essay Et eget rom legger Valla ut på en reise til Frankrike for å finne dette stedet. Hun finner til slutt et lite hus i en fransk landsby,og det skal vise seg at det slett ikke er det enkleste huset hun kunne valgt for det er mye å gjøre med det, veldig mye….og håndtverkerne som skal gjøre jobben er slett ikke enige og det oppstår en god del komplikasjoner underveis.

Innimellom Vallas tilværelse i det nye huset som bare er hennes,får vi ta del i andre kvinnelige forfatteres reiser når de skal finne seg et eget sted eller hus til skrivingen sin. Hos mange kjente forfattere gikk oppussing av hus og skriving nærmest hånd i hånd. Marguerite Duras,Suzanne Brøgger,Sigrid Undset,Alice Walker,Agatha Christie,Virginia Woolf,Halldis Moren Vesaas er blant forfatterene vi får høre om. Og selv om det var interessant og fint å høre om disse vil jeg trekke frem to mindre kjente forfattere i dette innlegget som begge gjorde inntrykk på meg.

Serine Regine Normann, eller Regine Normann som hun også ble kalt har en trist historie, hun mistet faren når hun var liten, hun ble satt bort fordi moren hadde flere andre barn hun hadde omsorg for. Hun ble som 17- åring giftet bort til den 21 år eldre klokkeren og læreren Peder Johnsen. Hun fikk en trang til å skrive,men fikk ikke tillatelse av mannen så hun måtte gjemme det hun skrev i en hule i fjellet et stykke unna hjemmet. Hulen er i dag et viktig kulturminne i Vesterålen.
Hun fikk tilbud om å være lærervikar et stykke unna og tok i mot tilbudet for å kunne bo alene noen måneder. Her skrev hun på de første notatene til en roman. Ekteskapet med Peder Johnsen varte i 20 år.
Normann ble den første kjente forfatteren fra Nordnorge, og hun var god venninne med både Sigrid Undset og Nini Roll Anker for å nevne noen. Noen av romanene hennes finnes hos Bokselskap.no.
Kjenner jeg fikk lyst til å vite mer om Regine Normann.

En annen forfatter jeg fikk lyst til å nevne er britiske Buchi Emecheta, født i Nigeria. Høygravid med sitt femte barn forlot hun den voldelige ektemannen sin og tok barna med seg. Ektemannen brant det aller første manuset hennes for han likte ikke at hun skrev. I en kommunal leilighet i London tok Emecheta hånd om sine barn i tillegg til at hun jobbet og skrev på fritiden, fast bestemt på at hun en dag skulle kunne kjøpe seg en stor bolig til seg og sine barn. Noe hun faktisk klarte.
Jeg har lest en roman av henne, og skal jammen være på utkikk etter flere av bøkene hennes.

Alle kvinnene som blir nevnt har sin historie selv om noen av dem kanskje har en mer dramatisk versjon enn andre igjen, og det var noe med nettopp de to nevnte kvinnene som gjorde at jeg ville trekke dem frem. Kanskje fordi de har en litt trist historie, jeg vet ikke helt, men kanskje også fordi noen av disse kvinnene har det litt tøffere økonomisk enn noen av de andre. Kanskje de må ofre mer på en annen måte enn de som har mer penger å rutte med.
Det er jo flere av kvinnene som blir nevnt som har ektefeller som ikke liker at de skriver, eller som kanskje ikke ser behovet deres for å ha et eget sted å skrive.
Slik som Halldis Moren Vesaas, mens mannen Tarjei levde ut forfatterdrømmen og hadde sitt eget sted til skrivingen, måtte Halldis ta til takke med å skrive der det måtte være plass, og hun måtte stadig flytte på skrivesakene sine. Til slutt fikk hun seg en liten hybel i Oslo sentrum som bare var hennes. Dette var også sterkt å lese om. Her er det vel også viktig å si at en god del av disse kvinnene levde på en tid der kjønnsrollene var annerledes enn det de er i dag. Kvinner skulle ta seg av huset, barna og matlaging, og en eventuell trang til å skrive ble ikke (av mennene) sett på som viktig, eller som en jobb i det hele tatt.


For Valla stilte det seg helt annerledes enn mange av hennes forgjengere, hun tok lån for å realisere drømmen om et eget sted og hadde full støtte fra familien til prosjektet. Og jeg må si at det var like kjekt å lese om hennes reise i «nåtid» som det var å høre om hennes forgjengere. Jeg må beundre henne for pågangsmotet og at hun aldri gav opp selv om det ofte kom tårer når noe buttet i mot med oppussingen. Det å lese om reisene hennes til og fra Norge, og tilværelsen og drømmene hennes nede i Frankrike gjorde sitt til at denne leseren begynte å drømme om et eget sted, ikke akkurat til skriving men et eget rom i det minste til kontorpulten min.
Kom til å tenke på booktuberen fra Lonesome reader som bor i London og har et eget lite hus(eller et rom) midt i hagen hvor han av og til filmer YT-videoer og hvor han leser, må være en drøm! Og da tenker jeg at jeg er inne på det forfatteren vil med boken, at kanskje de aller fleste av oss trenger et eget rom, et eget sted som bare er vårt? Og kanskje er det enda mer viktig for kunstnere å ha et rom eller en plass hvor de kan være fri til å være kreativ, til å skape for eksempel litteratur til oss lesere?

Jeg storkoste meg med denne boken og anbefaler den mer enn gjerne videre. Valla skriver godt og formidler på en slik måte at det er fort gjort å drømme seg litt vekk. Jeg ble litt bedre kjent med noen av forfatterne som ble nevnt og boken fikk meg til å begynne på første bok av Kristin Lavransdatter som jeg er usikker på om jeg har lest før. Jeg som (stor)leser elsker bøker som gir meg et innblikk i et forfatters liv og drømmer, og ikke minst som nevner andre forfattere og bøkene deres. Det er mat for Mons rett og slett. Som nevnt over har jeg lest en bok av forfatteren før, det var Ut av det blå i 2019, den anbefales også om du ikke har lest den.



BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!



Anita har også lest og skrevet om boken


FORFATTER

Kristin Valla er født i 1975 og er en norsk forfatter. Hun har bakgrunn som journalist og redaktør.
Hun debuterte som forfatter i år 2000 med romanen Muskat og i 2003 kom romanen Turister ut. Hennes tredje roman Ut av det blå kom ut i 2019,den ble nominert til Bokhandlerprisen. I tillegg har Valla skrevet reiseguide-boken verdens fineste(2004) hvor hun har skrevet om 55 romantiske reisemål, og i boken Skuddene i Tbilisi (2006) har hun skrevet om bohemen Dagny Juel. Egne steder fra 2023 er forfatterens sjette bok



HILSEN BEATHE

12 kommentarer om “Egne steder av Kristin Valla”

  1. Skjønte jo at du likte denne:) En kose- og drømmebok dette.
    Rart at du trakk frem de to , blant annet Regine Normann. Akkurat det må jeg si jeg har glemt, jeg var sikkert litt ukonsentrert da jeg leste om henne og hun andre. Det må jeg finne og lese på nytt.
    Jeg fikk anbefalt å lese Regine Normann av Merete Morken Andersen da jeg var på skrivekurs med henne i 2020 , fordi hun er er nordnorsk forfatter som skrev om hvordan den var der oppe før, ifb med slektsprosjektet mitt som jeg holdt på med noen år (enda ikke ferdig, kun satt på vent). Jeg søkte opp bøkene hennes, men lenger kom jeg ikke. Farssiden min kommer nordfra.
    Kanskje skal jeg satse på å lese henne til høsten . Bli med?

    Viktig det du sier om forskjellen for kvinner nå og da , både mtp økonomi og kjønnsrolleforventninger. Økonomi er fortsatt et tema, ikke alle har råd til «eget rom», dvs kjøpe seg hus i utlandet. Jeg har i alle fall ikke det, og et eget kontor har jeg heller ikke. Man må bruke det man har, ikke la det bli en unnskydning, som forsåvidt Kristin gjorde. Hun skrev jo ikke så mye i det huset, men det satte kanskje i gang en skriveprosess, som denne boka. Mange som ikke er så priviligerte som henne og andre norske kvinner i dag. Selv har jeg kombinert stue, kjøkken og kontor. Med en laptop kan man skrive litt her og der.. Men drømme har man jo lov til:)

    Jeg synes også det var interessant å lese om Vita- det var veldig sært og vondt. Hvordan hun neglisjerte sine to sønner. For en oppvekst de hadde, mens mor jobbet/skrev i tårnet og hun satte av kun litt tid til kontakt med dem på ettermiddagen. Virket ganske kjølig.

    Flott omtale og takk for link, Beathe:)

    Likt av 1 person

  2. Ja,dette likte jeg! Herlig sammentreff at jeg skulle skrive om henne som du ble anbefalt å lese for noen år tilbake, for meg var dette en ukjent forfatter. Men det var noe med oppveksten hennes som gjorde at jeg ville trekke henne frem, ble satt bort som liten når faren døde, blant annet. Jeg fikk lyst til å besøker den hulen en gang, du har vært der kanskje?
    Hun har jo skrevet over 18 bøker, både romaner og dikt, det var dikt jeg var på leting etter men fant ikke noe inne på Bokselskap.no men har ikke sjekket nasjonalbiblioteket ennå.
    Jeg blir gjerne med på samlesing til høsten, om jeg så må låne bøker på biblioteket. Hehe..

    Emecheta har jeg lest en roman av som nevnt, den har jeg satt i hyllen for 1001-bøker, for jeg mente den stod i boken jeg hadde, men ser den ikke på den oppdaterte listen så dette må jeg sjekke opp i.

    Det var selvfølgelig fascinerende å lese om de utenlandske som hadde flust med penger å bruke på et eget hus til skriving,men samtidig kanskje enda mer fascinerende å lese om de som må streve litt for å få det til. Ikke til forkleinelse for de som har penger.

    Gikk litt til det mens jeg leste denne boken, behovet eller kanskje mer ønske om et eget rom,vi hadde jo to ledige soverom, det ene har sønnen overtatt som kontor /gamingrom, mens det andre hvor jeg såvidt var i gang med å skape til et bibliotek / lesestue, har nå blitt et rom hvor det er treningsapparater og et par bokhyller. Jaja, jeg får se om jeg kan få ryddet plass til et skrivebord i det ene hjørnet i det minste så jeg slipper å sitte på den lille pulten jeg har i stuen og hvor det ikke er så god plass når jeg skal skrive omtaler.
    Der fikk jeg et aldri så lite innblikk i hvordan Halldis hadde det i sin tid du.

    Vita ja, der sier du det. Skulle nevne dette også,men fikk ikke plass til alt. Litt sært ja, stakkars barn.

    Bare hyggelig å linke 🙂

    Liker

  3. Ja, ikke sant– de strevde nok ekstra, slike som Regine og Haldis. Som måtte lure seg til stjålne minutter og drasse skrivesakene rundt..

    Nei, jeg har ikke vært i Vesterålen, hvis ikke Kvæfjord ligge der, nå ble jeg usikker. Tror ikke det. har hatt lyst til det lenge, men det er et stykke å kjøre fra Lofoten, må nesten ha overnatting hvis man skal få sett litt.

    Ja, vi kan prøve å finne plass til samlesing, feks fra september en gang? Artig med et lite prosjekt.:)

    Sitter på kjøkkenbordet når jeg skriver jeg. Med masse rot rundt meg, som må flyttes når jeg skal spise. Blogge kan jeg også gjøre i sofaen, men det er mest komfortabelt med bord og stol.

    Liker

    1. Jeg glemmer at det er store avstander i nord og at det ikke alltid er bare bare å forflytte seg sånn uten videre. Ser ut til at det ligger lenger inne i forhold til Lofoten og det er ca 1,5 t kjøring fra vesterålen til Kvæfjord, jepp, jeg måtte google litt.

      Ja,det kan vi. Skal vi lese de samme bøkene, en blanding av romaner og dikt eller hva tenker du?

      Jeg flytter meg til spisebordet om jeg har flere bøker jeg skal skrive om for det blir veldig liten plass til bøker og notatbøker. Ellers har jeg en liten og smal pult på stuen.

      Vel, nå er det straks litt middagslaging her,dagene flyr avgårde. I ettermiddag blir det lesing. Begynte på en feelgood på sengen i går kveld og plutselig var jeg 60 sider ut, ser frem til å lese videre.

      Ha en fin søndag, Anita 🙂

      Liker

  4. Ja, avstander er det. Fra Kabelvåg i Lofoten, der dattra mi bor , er det 2 timer og 40 minutter. Ikke bare bare å ta seg en dagstur dit når jeg er på besøk. Ser på Wikipedia at de har utstilling om henne på Bø museum. Skulle ha vært der, men tror ikke jeg rekker det når jeg skal oppover i august. Da skal jeg hjelpe til med barna når det er planleggingsdager, og i forkant har jeg booket meg et par døgn på Røst i havgapet. Har i mange år ønsket å reise dit.
    Har ikke tenkt så mye på hva og hvordan vi skal lese. Sjekket bibliografien hennes på wiki nå, og synes de to første delene av forfatterskapet virker mest interessant til å begynne med. De er mest prehet av det nord-norske ser det ut til. Senere blir det mer preg av sagn o.l.

    https://no.wikipedia.org/wiki/Regine_Normann

    Det kan være interessant å lese det samme, men også forskjellig, da får vi kanskje lest mer tilsammen og får et bredere overblikk? Bare tenker løst her..

    Og så spørs det hvilke bøker vi får tak i.

    Takk, det samme til deg:) Skal delta på et webinar klokka seks, og lese litt før det. Den nyeste krimen av Katrine Engberg. Fant ledig lydbok og da ka jeg kombinere papir og lyd. Kanskje jeg kommer halvveis i de to stablene mine (bildet i oppsummeringen) når juli er ferdig.:)

    Liker

    1. Ja,da blir det litt reisetid og ikke egnet for en dagstur heller, da må det litt mer planlegging til.
      Jeg leste også litt av bibliografien hennes, jeg kunne svært gjerne tenke meg å lese debutboken hennes,Krabvaag, den er å finne i ny utgave fra i år. På adlibris. Jeg bestiller ikke helt ennå.

      Dette blir et spennende høstprosjekt! 🙂

      Håper det gikk fint på webinaret 🙂

      Likt av 1 person

  5. Ps. Snedig. Denne hurtigbåten har jeg tatt, men merket meg ikke navnet.. Var vel for redd sjøturen..;) «Hurtigbåten Regine Normann som går mellom Bodø-Steigen-Svolvær er også oppkalt etter Normann.» (wikipedia)

    Liker

    1. Trykket meg inn på linken må og så båten, så kult! 🙂 At en av halefinnene på at Norwegianfly også har et bilde av henne.
      Jeg må lese meg litt mer opp om henne og bøkene hennes, har såvidt begynt å se etter bøkene hennes.

      Likt av 1 person

  6. PS 2: Ser de har en del av bøkene hennes på Adlibris. Skal prøve å låne først, men kan jo kanskje kjøpe en eller to..

    Likt av 1 person

  7. Har kost meg med omtalen din, og ikke minst praten med Anita etterpå, dere er skjønne. Vet ikke om jeg tør å lese en bok som får meg til å drømme meg vekk, vil aller helst bli hvor jeg er, men vet at jeg er «lettantennelig» når det gjelder nye idèer.
    Takk for supert lesetips Beathe!

    Liker

    1. Det er nå kjekt å drømme seg litt vekk. Jeg kunne aldri gjort det disse damene har gjort, for jeg er altfor hjemmekjær av meg, men veldig kult å lese om det. At de virkelig får drømmene sine til å gå i oppfyllelse. Tror du hadde likt denne boken for du liker vel også bøker om andre forfattere og bøkene deres 🙂

      Liker

Kommentarer er stengt.