Tittel: Menneske og møll-Forfatter: Kristin Tveiten-Format:Innbundet-Sideantall:227-Utgitt:2021-Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra Samlaget forlag.

LOVENDE DEBUT OM OMSORG & FAMILIE

Hvor kult er det ikke at mor og datter debuterer som forfattere på samme dag og på samme forlag?
Det gjorde nemlig Kristin Tveiten og datteren Marie Tveiten og jeg har brukt deler av pinsen til å lese de to romanene som begge på hver sitt vis handler om omsorg. Jeg startet med morens roman.
Det fristet litt å skrive en samleomtale av bøkene men kom til at det var best at de fikk skinne litt alene begge to, det fortjener de.

I Menneske og møll møter vi romanens hovedperson Marianne, hun er gift med Bjørn og har en voksen datter som heter Astrid. Marianne har ikke snakket med faren sin på mange år og han har verken møtt mannen eller den voksne datteren hennes. Faren har ikke vist søsknene hennes og deres barn noe særlig interesse heller. Ikke etter han giftet seg på nytt med en som heter Rakel.

En dag ringer faren og spør om hun er interessert i en gammel rosemalt kiste som er igjen etter bestemoren på Steinvika. Hun kunne hente den nå som Rakel var bortreist, og noe motvillig går Marianne med på å hente den. Det ble et noe kleint førstemøte hun hadde med faren igjen etter alle årene som har gått men samtidig ble det opptakten til en ny kontakt mellom dem, på en måte i hvert fall.
Det er tydelig at faren ikke kan vare på seg selv lenger og han har begynt å vise tegn til å være dement. Er overbevist om at noen stjeler ting fra ham.
Konen Rakel er mye nede i syden etter at faren kjøpte en leilighet til henne der nede,hun er plaget med psoriasis og har det bedre nede i varmen. Ei heller virker hun interessert i å pleie en syk ektemann.

Dermed er det Marianne, søsteren Hilde og broren Jørgen som noe motvillig må hjelpe faren. De skaffer ham en omsorgsbolig og bytter på å dra innover og hjelpe han med nødvendige ærend hver uke.

For en fin debut dette var! Forfatteren har et godt språk. Det er lettlest og det er et godt driv gjennom hele romanen. Vi får jo tidlig vite at søsknene ikke har et godt forhold til faren og etter hvert som romanen skrider frem blir det klart at faren aldri har vært der for dem og har påført dem mye vondt i barndommen. Nå er han avhengig av deres hjelp og støtte. De motstridene følelsene som kommer til overflaten, at de rives mellom gamle og vonde minner samtidig som pliktfølelsen til å hjelpe en gammel og forsvarsløs mann kommer snikende er veldig godt og ikke minst troverdig beskrevet. Situasjonen sliter veldig på Marianne men pliktoppfyllende som hun er, så stiller hun opp. Boken tar også opp flere familiefeider jeg ikke skal komme inn på her men som jeg engasjerte meg veldig i mens jeg leste. Mørke familiehemmeligheter kommer også til overflaten…

Det lettleste språket og familiefeidene jeg var spent på hvordan utviklet seg gjorde at jeg satt og leste boken nærmest i ett. Forfatteren har gjort godt arbeid med karakterene og utviklingen av disse og sjelden har vel en så fraværende karakter irritert meg så mye som h*n gjorde her og den som leser kommer til å forstå. Jeg kom fort innunder huden på Marianne og fikk faktisk litt sympati med faren også og det sier litt.

Romanen tar opp flere viktige og vonde spørsmål og jeg syntes forfatteren behandler dem på en meget god måte. Aller best syntes jeg forfatteren er når hun behandler Mariannes motstridene følelser ovenfor faren, men for meg som nettopp har vandret gjennom «Edens have» i diktboken Vill Iris var også sekvensene om planter og hageliv et ekstra godt sted å være.
Jeg kan ikke si annet enn at dette var en veldig bra og lovende debut og gleder meg til fortsettelsen.

ROMANEN ANBEFALES!

---

Kristin Tveiten er født i 1966 og bor i Seljord. Romanen Menneske og Møll er hennes debutbok.

HILSEN BEATHE