I Anitas diktlesesirkel for januar skal vi lese dikt som på en eller annen måte handler om kjærlighet og etter først å ha «bommet» på Til den skjønneste av Mette Moestrup valgte jeg meg ut tre andre. Nevnte diktbok kan kanskje handle om kjærlighet men aller mest så handler den om greske mytologier og Hitler blant mye annet. God diktsamling som jeg definitivt skal skaffe meg.
Men over til det jeg egentlig skulle snakke om, de tre andre diktsamlingene jeg har lest den siste uken.

Alle tre handler om kjærlighet i en eller annen form fra det mest erotiske til det vakre og de mest sorgfulle som handler om sykdom og tap.

Frukt & grønnsaker av Erica Jong er en erotisk diktsamling med feministisk klang og er forfatterens debutbok fra 1971. Her i Norge er hun kanskje aller mest kjent for sin roman Jeg tør ikke fly fra 1973 som står på den jeve 1001-listen.
I denne diktsamlingen blir mat, frukt, kropp og seksualitet sammenstilt og ikke minst så ble kroppen et dikt eller diktet fikk en kropp. Fascinerende grep fra forfatterens side og selv om det ikke er første gang dette blir gjort i litteraturen er det ikke noe jeg har lest før og til å begynne med ble jeg nesten satt litt ut. Det er kraftfulle dikt og det levner ingen tvil om at det i flere av diktene ligger klare feministiske budskap bak.
I samlingen møter vi også flere andre poeter og forfattere som James Joyce, Franz Kafka,Henrik Ibsen og Sylvia Plath for å nevne noen. Ikke absolutt alle diktene er like erotiske, noe de to første versene fra diktet Laknene viser.

Vi pleide å møtes
på dette hjørnet
i den samme vinden.
Den drev oss opp bakken
til huset ditt,
blåste oss inn døren.
Heisen gikk til værs
på en kastevind av innestengt luft
næret av fordums middager.
Rommet ditt luktet
av insektmiddel og roser.

De dagene
vi gikk til sengs med marvell.
vinden fikk laknene og sider til å blafre,
snakket til oss gjennom vegger.
I timevis kunne jeg ligge
med øret mot ditt bare bryst
og lytte etter havet.

Noen av diktene er småmorsomme og jeg har lyst til å dele noen strofer fra diktet To scener til fra grønnsakenes liv.

De dingler med gulroten foran øynene på oss.
Vi går.
Den spretter mot den grønne himmelen.
Gresset henger ned, en såret fallskjerm.
Vi har alltid gått bak den.
I virkeligheten tror vi at gulroten er Guds penis.
Det er derfor vi går bak den.
Den er skuffende, rynkete & liten.
Det er den eneste vi har.
Som vi drømmer om en stor gulrot vi kan følge!

I diktet Budene føler jeg hun tar et slags oppgjør med forskjellene mellom menn og kvinner og jeg vil også dele sitatet som stod øverst oppe og som kanskje er skrevet av en av forfatterne hun henviser til i boken?

«Det er ikke noe å trakte etter å bli dikter. Hvis du er kvinne, må du først og fremst være tre ganger så god som mennene. For det andre må du knulle med alle. Og for det tredje må du være død.»- sitat En mannlig dikter, i samtale.

…..(….)….
Vil en kvinne bli dikter,
skal hun ikke ligge med uomskårne manuskripter,
skal hun ikke skrive oder til sine aborter,
skal hun ikke lage gryter av gammelt enhjøringkjøtt.

….(….)…

Vil en kvinne bli dikter,
skal hun ikke skrive diktene sine med en dildo,
skal hun be til Gud om at døtrene hennes blir kvinner,
skal hun tilgi sin far for hans tapreste sædcelle.

Helt avslutningsvis vil jeg dele noen strofer fra diktet I Sylvia Plath-land som jeg syntes hadde noe sårt over seg når det mest sannsynlig er Sylvia Plaths selvmord det henvises til her.

Havets hud
har ikke noe å si meg.

Jeg ser henne dykke ned
i seg selv-

forbi de klokkeformede manetene
som ikke ringer for noen-

& ha til hensikt å komme tilbake.

….(…….)…

De mente døden
var ditt siste dikt:
en svart bok
med omslag med gulltrykk
& sider av farge som aske.

Men jeg mente noe annet,
for jeg vet at galskap
ikke tror
på metaforer.

Det er mange dikt jeg kunne delt herifra og jeg har ikke tatt med de mest erotiske. Denne diktsamlingen likte jeg veldig godt og kommer til å skaffe meg denne kunne jeg tenke meg å lese igjen senere. Det er tilgjengelige, kraftfulle og sanselige dikt og kanskje den diktsamlingen jeg likte aller best av disse tre.

Frukt & Grønnsaker av Erica Jong,97 sider
Utgitt i 2019 hos Oktober forlag
Lånt på Bookbites

Ly av Ingvill Solberg er forfatterens andre diktsamling og handler om kjærliget og det at man kan bergtas av den eller rett og slett søke ly i den. I diktsamlingen viser forfatterens dikt at det å søke ly i kjærligheten også kan føles som et stengsel. Diktene i samlingen er både tilgjengelige og musikalske, og forfatteren beveger seg mellom nåtidsrealisme og eventyr. Samlingen begynner slik.

Jeg driver av gårde
etter deg, kjære. Jeg reiser i et blad,jeg
snurres og vugges.

Jeg stanses av greiner, jeg stanses
av en håv. Det er kona som kan
trolle,det er kona som vil gi meg ly.

Det er ikke du som skal fange meg
i flukten,som skal stanse min summing
og rose min søm.

Og det er ikke du som skal vise meg
veien,som skal tale min sak når den
evige dom skal falle.

Noen av diktene er helt nydelige og litt såre.

Jeg glemmer deg ikke i din
muldvarpvinter, jeg glemmer deg
ikke i ditt rede av snø.

Og jeg glemmer deg ikke i ditt rede av jord,jeg fortsetter å lete
etter varmen, etter pusten din.

Nå er jeg så lys
at jeg nesten er gjennomsiktig.
Du finner meg ikke.

Men let i vannet, let
i lyngen, let i den lyse
bjørkeskogen.

Nå ligger jeg under
våte blader. Nå mørkner jeg.
Du finner meg aldri.

Det var ikke alle diktene som gjorde like stort inntrykk på meg i denne samlingen. Likevel syntes jeg at de aller fleste diktene var fine og noen fikk meg til å reflektere i etterkant og det blir jo aldri feil.

Ly av Ingvill Solberg,66 sider
Utgitt på Gyldendal i
Lånt på Allbok

Den kvite rosa av Olga Ravn-dette er forfatterens andre diktsamling. Fra før av har hun skrevet flere romaner i tillegg til å skrive gjendiktning av andres diktsamlinger.

Diktene i denne samlingen henger mer sammen enn hva det gjorde i de to andre diktsamlingene jeg har nevnt. Her fortelles en historie om sykdom, tap og kjærlighet. Med alle sine gjentakelser gjennom store deler av samlingen ble dette en annerledes leseopplevelse.

Alt
eg
har gjort for å
behalda deg
blømer

Slik begynner denne diktsamlingen og diktet gjentas tre ganger. Dette hadde en slags dyssende innvirkning på lesingen men samtidig var det fint.
Samlingen er på nesten 170 sider men det er lite tekst på hver side. Noen av diktene er mer kraftfulle enn andre mens andre bare var helt nydelige.

Kvite roser ber
natta i hanskane sine
som skittentøy
hjartet mitt er ei fille
det ynskjer å prostituera seg

Du ynskjer
å utsletta
deg sjølv i meg
rosene blømer
i natta

Denne diktsamlingen var den sterkeste av de jeg leste. Det er mange kraftfulle, sterke og såre dikt.

I soverommet
ligg svevnen
over den sjuke
som eit vått gras
kven skal forlata oss

Dette er avskrifta
til ei død kvinne
ho lever ikkje lenger
eg ber henne for deg
eg rettar hennar feil

Samlingen inneholder 160 dikt som mer eller mindre henger sammen men samtidig står de aller fleste godt alene. Jeg har valgt ut et siste dikt jeg vil dele med dere.

Tida i deg
legg handa over
natta sitt gras
andletet til den du elskar
men ikkje over kjærleiken.

Likte måten forfatteren hadde lagt opp disse diktene på og ikke minst at det er en slags handling eller rød tråd her. Det er også fint når de enkelte diktene fint kan leses uavhengig av de andre samtidig som de henger sammen med resten.

Den kvite rosa av Olga Ravn,169 sider
Utgitt i 2020 hos Samlaget
Lånt på Allbok

Det ble ikke en samling med «rosenrøde» kjærlighetsdikt fra meg denne gangen men jeg tror at alle tre samlingene har en type kjærlighet ved seg likevel. Jeg har oppdaget at dikt er best på papir så to av disse skal garantert anskaffes slik at jeg lettere kan plukke dem opp ved en senere anledning.

HILSEN BEATHE