RÅTT OG BRUTALT OM OPPVEKST

 

Jeg kom over et av diktene i samlingen et sted på nettet og jeg var solgt, denne boken MÅTTE jeg bare lese og forlaget ber en om å stålsette seg før en leser, jeg er tilbøyelig for å være enig i oppfordringen for dette ble en rå og brutal opplevelse!

7078 Saupstad er en forstad til Trondheim og etter det jeg forstår er forfatteren selv fra dette området. Om samlingen er selvbiografisk eller ikke vet jeg ikke og det spiller forsåvidt heller ingen rolle. Den er tagget med selvbiografisk på insta, men så skal en heller ikke stole blindt på alt som står der.

Det var dette diktet som fikk meg i gang og det er ikke godt å si hva som gjorde inntrykk men det er jo til å få litt getto-vibber fra dette.

høyblokka

postkasseblokka
Skittentinneblokka
alenemødreblokka
sosialklientblokka
alkoholikerblokka
voldsblokka
venteblokka
bedreuteblokka
knivstikkerblokka
sorgblokka
mobbeblokka
lokkeblokka
kidnapperblokka
lommemannblokka
jeg sykler rundt rundt rundt
gjennomfrossen til dras inn i
selvmordsblokka
midt i Romolslia

 

Det handler om denne jeg-personen som verken er hvit eller svart, verken gutt eller jente, og det er tydelig at hun sliter både i forhold til egen kropp og identitet, sin plass her i verden og dårlig selvtillit.

Det er mye krangling,drittslenging og slåssing i denne familien, faren er ikke den som gruer seg for å kalle moren en hore i barnas nærvær.
Broren driver med selvskading og jeg-personen ønsker ofte å dø slik at hun kan komme tilbake i en annen kropp. Samtidig går hun ikke av veien for å forsvare broren om noen er stygg med ham. Man kan trygt si at dette handler om en dysfunksjonell familie.

Hun snakker om en hytte i Valdres som de ikke lenger har, selv virker det som hun ikke har så gode minner derifra, men når hun ser på et bilde fra tiden før hun ble født virker de å være en harmonisk familie. Som om hun tenker at de ikke lenger er lykkelig fordi hun er her.

Varmt i Valdres

det er et varmt bilde av moren faren broren min
i gangen i gresset på fjellet i Valdres
broren min holder en banan
smiler helt ekte ordentilig søt hvite krøller rett opp
pappa skikkelig kjekk rolig
mamma utrolig pen
krushåret tilbake i en flerre indianerinspirert hvit skjorte
det var før jeg kom

Man følger jeg-personen til hun selv blir voksen, i tenårene blir hun forelsket i både gutter og jenter, og det kunne virke som hun etter hvert ble konfortabel med tanken på dette med å ikke identifisere seg som jente eller gutt, som om hun hadde modnes en del i forhold til dette og døden var ikke lenger noe tema, eller i det minste ikke hennes.

Saupstad ikke Kolstad
ikke gutt ikke jente
ikke svart altfor hvit

Mikael overdosa på senteret
Jannike pult på doen i egen avføring
gamle dama voldtatt og robba

sparketurer skiturer aketurer
fotballkamper hockeykamper slåsskamper
knytta fast til stolper
sparka i hodet
skåret med kniv
 spytta på læreren

alkoholiserte mødre
bipolare fedre
selvmordsklare brødre
frie barn
på sparketurer skiturer aketurer
hockeykamper slåsskamper

 

Mot slutten av samlingen blir hun mor selv og diktene sier mye om forholdet hun er i og det er ikke mer oppløftende enn resten av samlingen. Men kanskje det ofte er slik at man velger noe som er kjent og dermed gå i samme fella som det foreldrene gjorde.
Det er oppvekst og levd liv det handler om og hun har valgt å ikke fokusere på de tingene som måtte være positivt, her er det det mørke og det brutale som gjelder.

Dikt og lyrikk er ikke bare vakker poesi – det kan også være direkte, usminket, rått og brutalt som det vi får servert her, og det er nesten til å få bakoversveis av. Det er ikke mye positive ting som skjer her, eller det gjør jo det for det skjer jo en utvikling med jeg-personen og jeg tenker at hun i noen perioder i livet ser lyst på ting selv om det ikke har fått særlig plass her. Bare av og til viser hun sårbarheten sin til leserne,såvidt.

Det er tilgjengelige og direkte dikt, likevel brukte jeg noe tid på å komme inn i måten diktene var skrevet på. Nå pleier det nødvendigvis ikke å være så mye komma og punktum i dikt men her ble det mange lange setninger som gjorde at jeg innimellom måtte stoppe litt opp for å finne ut av hvordan setningen skulle leses. Det gjorde at jeg av og til mistet litt flyten i lesingen, men akkurat dette gikk bedre ved andre gangs lesing.

Ellers må jeg si at dette var en meget sterk og til tider medrivende debut, jeg innbiller meg at denne samlingen kommer til å sitte i en stund for jeg tar meg stadig i å tenke på bokens jeg-person og det miljøet hun vokste opp i.

Denne er kanskje ikke for alle der ute for den er til tider ganske så brutal og det er slett ikke alle som liker /tåler det, men om du vil prøve så er det bare å manne seg opp,eventuelt kvinne seg opp å lese. Jeg likte boken veldig godt selv om jeg hadde mine små innvendinger lenger oppe og jeg ser frem til flere sterke dikt fra denne kanten.

 

ANBEFALES (til de som liker hardbarka dikt)

 

---

Forlag:Flamme
Tittel: 7078 Saupstad
Forfatter:Anna Kristina Knudsen
Format:Innbundet
Sideantall:61
Utgitt:2019
Kilde:Leseeks

Forfatter

Foto: Heidi Furre

Anna Kristina Knudsen er født i 1976 og er fra Trondheim. Diktboken 7078 Saupstad er hennes debut.

 

 

HILSEN BEATHE