MEDRIVENDE ROMAN OM KJÆRLIGHET

Juni er pridemåned og i den forbindelse har jeg planer om å lese et par bøker med LGBTQ-karakterer. Første bok ut var Håkon som jeg slukte på noen timer ute i solen på lørdag, og jeg kan ikke si annet enn at dette var en veldig bra debut.

Jeg har lest et par bøker med skeive karakterer tidligere og da har de ofte vært ungdomsbøker og det har gjerne handlet om den første kjærligheten i tillegg til at det har vært en «komme ut av skapet»-fortelling. Noe som er helt greit men jeg kjenner at det er fint at det kommer romaner som tar for seg mer voksne karakterer som har et mer etablert forhold og som ikke nødvendigvis handler om den aller første kjærligheten. De finnes det ikke mange av der ute.

Håkon på 32 er hovedpersonen i denne romanen og har i flere år vært samboer med Arve. Til å begynne med hadde de det veldig fint sammen, men i den siste tiden har Arve blitt mer og mer dominerende, sykelig sjalu og ikke minst voldelig av seg.
Men det virker ikke som Håkon er sterk nok til å komme seg ut av forholdet uansett hvor mye det tærer på ham. I et siste forsøk på å redde stumpene foreslår Håkon at de skal leve i et mer fritt forhold og overraskende  nok går Arve med på dette. Håkon treffer flere menn gjennom datingappen Tinder, og det er slik han møter Stig som er den han ender opp hos når han til slutt makter å gå fra Arve.

I redsel for at Stig ikke vil ha ham om han vet hele sannheten om hvem han egentlig er holder han deler av denne skjult for ham. Stig på sin side innvolverer Håkon i drømmene og fremtidsplanene sine som inkluderer både rekkehus og et heller rolig A4 liv,drømmer som Håkon overhodet ikke deler med ham. Samtidig er Stig en trygg havn.

Så har vi Thomas som Håkon også har truffet gjennom Tinder og som han treffer med jevne mellomrom, dette gjør han til tross for at utroskap er noe som kan ødelegge forholdet til Stig fullstendig. Og har Thomas mer enn kroppen sin å tilby Håkon?

 

Det er frosta glas mellom meg og verda, ei hinne som vrengjer ansiktet som er bøyd over meg. Lyset er gult og skarpt rundt hovudet hans. Det er ikkje Stig. Stemma seier namnet mitt, nokon ristar i meg. Tilbake inn i skodda.
Eg drøymer at eg dansar,at eg flyt bortover scenegolvet. Ein fyllepenn i skoa mine set spor på det kvite underlaget, tynne og tjukke striper av blekk som buktar seg i takt med dansen. Eg skriv eit kjærleiksbrev i storformat, fortel store ord med store bokstavar, om endå større kjensler. Eg elskar deg, og eg hatar deg, skriv eg.

S.48

 

For meg handler dette først og fremst om kjærlighet men nesten like mye så handler det om å finne seg selv, enten man er alene eller er en del av et parforhold. Den handler også om sex og om det å skille sex fra kjærlighet.
Det er til tider en ganske så mørk roman som tar for seg grov vold i nære relasjoner og jeg hadde flere ganger lyst til å skrike ut til Håkon at han måtte løpe så fort beina klarte å bære ham i motsatt retning av der Arve måtte befinne seg. For en ufordragelig fyr.
Det kunne i perioder virke som Håkon var aldeles handlingslammet som verken så hvor dårlig han ble behandlet eller evnet å gjøre noe med det. Dette virker troverdig i forhold til andre bøker jeg har lest om tema hvor den dominante har en makt over den andre på en måte som gjør at en tenker at en ikke klarer seg uten den andre. Dette handler vel mer om makt og eiertrang enn  at det handler om kjærlighet i så måte. Likevel er det ikke enkelt å løsrive seg fra et slikt forhold.

Romanen beskriver dysfunksjonelle forhold og dette kunne vært en fortelling om et hvilket som helst parforhold der ute selv om denne tilfeldigvis handler om menn denne gangen. Det viser at homofile par har de samme utfordringene som par hvor det er en kvinne og en mann. Tror heller ikke at forsøket på å leve i et såkalt åpent forhold er noe som er spesielt for de som er homofile, mange heterofile par lever slik.

Forfatteren har vært flink når han skapte karakterene for de fremstår meget troverdige både i måten de oppfører seg på og i måten de reagerer på ulike utfordringer. Likevel syntes jeg at Håkon av og til kunne fremstå noe yngre enn det han var,noe som selvfølgelig kan ha med opplevelsene han har hatt med den dominante Arve å gjøre. Han har ikke fått anledning til å kjenne etter hva han egentlig vil og hva som blir det riktige for ham for han har danset etter andres pipe i flere år. Dette har nok gjort han noe usikker på seg selv. Dette kommer også frem i en noe sår sekvens hvor han snakker om broren og hvor forskjellige liv de lever. Han går utifra at broren ikke ville forstått ham.
Håkon kom innunder huden på meg nærmest umiddelbart og jeg fikk den nødvendige kontakten med hovedpersonen. Ble skikkelig glad i ham og vil han bare det beste.

Vet at det er veldig klisjèaktig sagt men boken ble nærmest umulig å legge fra seg og derfor ble den lest nærmest i et eneste jafs. Ble umiddelbart engasjert i Håkon og det han gikk gjennom og måtte bare finne ut hvordan det hele skulle ende.

Dette er ingen håpløs romantisk lovestory hvor alt er bare fryd og gammen men det er en roman om ekte mennesker med sine feil og mangler som prøver å finne ut av ting, finne ut av dette voksenlivet på godt og vondt. Personlig ville jeg ønsket meg en annen slutt uten at jeg skal utdype dette noe mer men samtidig er det en realistisk slutt og mest sannsynlig den mest riktige tross alt.

Jeg håper Eikenes har planer om å skrive flere romaner for dette var veldig bra og boken ender opp som en av mine favoritter så langt i år.

 

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!

 

-Du har verkeleg ikkje humor. Minn meg på kvifor eg er saman med ein fyr utan humor.

Eg svarer ikkje, lar stikket bore så djupt han vil, utan motstand.

 

---

Forlag:Samlaget
Tittel:Håkon
Forfatter:Åsmund H Eikenes
Format:Innbundet
Sideantall: 205
Utgitt:2019
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Foto: Tove Breistein

Åsmund H Eikenes er født i 1986 og er en norsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 2016 med sakprosaboken Handboka og i 2018 kom sakprosaboken Sprut. Håkon er forfatterens første roman.

 

 

HILSEN BEATHE