I september fant jeg ut at det var på tide med et nytt prøveabonnement på Storytel, bestilt av sønnen min denne gangen siden jeg har brukt opp mitt for lenge siden 😉
Jeg får det jo egentlig ikke til med lydbøker og dette er noe jeg har prøvd flere ganger mer eller mindre uten hell men når jeg i juli og august lyttet til Tante Ulrikkes vei var det noe som løsnet og jeg øynet et håp om at jeg skulle få til dette jeg også.

 

Jeg begynte med en lettlest ungdomsbok, Alt jeg vil er å kysse deg av Charlotte Glaser Munch og handler om 14 år gamle Sara som sammen med familien flyttet tilbake igjen til østlandet etter mange år oppe i Tromsø. Sara trives ikke så veldig godt, hun har ikke så mange venner og hun savner bestevenninnen sin i nord. Vennskapet deres tåler ikke de lange avstandenene så det eneste lyspunktet for henne er de gangene hun sitter barnevakt for naboens lille sønn, Ivar. I en periode er hun og naboen Mia, den lille guttens mor nærmest for venninner å regne. Mia betegner Sara som den lillesøsteren hun aldri fikk. Ekteskapet mellom Mia og Adam tar slutt og siden Mia flytter ut skal Sara forholde seg til Adam i stedet. Det går ikke lang tid før hun blir forelsket i ham, hun er da nesten 15 og han 29. Yes, dette er en eldre mann og ung kvinne historie, men det blir aldri ekkelt på noe som helst måte selv om det skjer noe som slett ikke skulle skjedd.Vi ser det naturligvis fra Sara sin side og tildels kjenner jeg meg igjen, det hendte rett som det var at jeg svermet for en lærer eller to når jeg gikk på skolen.

Boken gir et fint innblikk i  Saras liv og jeg vil tro at det finnes mange som henne der ute og klart det er spennende å forelske seg, ikke minst når den andre parten er litt eldre. Boken slutter  på en fornuftig måte som er til det beste for de involverte parter, når det er sagt så syntes jeg at det ble brukt altfor lang tid før man kom til det boken egentlig skulle handle om,nemlig at hun forelsket seg i naboen og når det endelig skjedde så var hele over nærmest før det hadde begynt og det fremstod litt tafatt etter min mening. Jeg ville hatt noe mer av det litt vanskelige boken tok opp, eller boken tok jo opp flere tema som angikk Sara ( og andre på hennes alder) men jeg tenker helst på hennes forhold til Adam burde kanskje vært litt mer utbrodert. Jeg må bare få understreke at dette er ingen Lolita-fortelling (sier jeg som bare har lest OM boken).

 

Helt grei bok!

 

 

True crime serien,Hvem drepte Birgitte Tengs? gikk på tv for noen uker siden og jeg satt som klistret til skjermen hver eneste episode. Kom på at jeg ikke hadde lest boken med samme navn som kom ut for et par år siden og når jeg fant den på Storytel var det bare å få lastet den ned med det samme.

Jeg hadde selvfølgelig hørt om denne saken men aldri egentlig satt meg så veldig inn i den,før nå. Både i boken og i serien kommer det frem at politiet gjorde et veldig slett arbeid den gangen dette skjedde. Vi får et veldig godt innblikk i hvordan de behandlet fetteren hennes som til slutt tilstod drapet på henne og jeg må si at jeg ble rystet over behandlingen han fikk av politiet. Vi får også vite at det fantes flere observasjoner og annet som ikke ble sjekket ut av politiet fordi de nærmest hadde bestemt seg for at det var fetteren som hadde gjort den grusomme handlingen. Jeg ble sjokkert over hvor lett de bare la lokk på ting og ikke brydde seg om å finne sannheten.
Bjørn Olav Jahr har gjort et solid stykke arbeid med denne dokumentaren. I boken får man mer detaljer om enkelte ting mens man i serien får se intervjuer med de som var sentrale under etterforskningen i 1995 og utover. Jeg krympet meg nærmest i sofaen når jeg så hvordan de kunne sitte der og flire av sin egen dårlig utførte jobb, jeg hadde vært flau hadde jeg vært dem. Arrogant til tusen og det selv når de må vite med seg selv at de slett ikke hadde gjort jobben sin den gangen.
Jeg får vondt av fetteren sin far som har måtte betale en høy pris for det som har skjedd og det er beundringsverdig å se hvordan han har stått på for sønnen sin i alle disse årene.
Jeg får også vondt av faren til Birgitte som er overbevist om at det er fetteren som står bak, dette til tross for at mange ting tyder på at det ikke kan ha vært ham. Jeg forstår at i mangel på gjerningsmann så har han behov for å legge skylden på noen, at noen må ta ansvar, men samtidig fremstår han noe «trangsynt» og vil ikke høre snakk om at det kan være noen andre som har gjort det. Det må være grusomt å miste sitt eneste barn på den måten som de gjorde, jeg har ingen forutsetning for å vite hvor jævlig det må være. Men det må være i deres interesse at rette mannen blir tatt for dette.

Jeg håper inderlig at Cold case finner ut av hvem som drepte henne, at familiene på begge sider som er totalt splittet som følge av dette, endelig kan få fred. At bygden kan legge dette bak seg etter alle disse årene. Dette har ødelagt flere familier og et helt samfunn er berørt av dette.

Dette ble en omtale av både serie og bok, sånn ble det når jeg hørte og så dem samtidig.

 

Begge deler anbefales på det aller sterkeste!

 

Knut Nærum husker jeg best fra nrk-serien Nytt på nytt, men jeg har fått med meg at han har skrevet flere bøker. Den ene er Norsk litteraturhistorie -Fritt etter hukommelsen.
Jeg digger jo humoren hans og det får vi en god del av i denne boken.  Nærum kan sin litteraturhistorie og han åpner boken sin slik: Dette er en bok for deg som kan litt. Altfor mange litteraturhistorier forutsetter at leseren kan norsk litteratur på rams. Denne litteraturhistorien er for deg som mener å ha vært borti Ibsen på videregående. Du som lot deg verve inn i Bokklubben Nye Bøker av søsteren din for at hun skulle få det blå koppesettet som vervepremie. Du som gjerne skulle ha lest mer, men ikke helt vet hvordan du skal begynne.»

Sitatet har jeg stjelt av Marianne siden prøveperioden forlengst er over og lydboken long gone. Men dette er et eksempel på humoren hans for deg som ikke har sett «nytt på nytt».

Denne må jeg nesten gå til innkjøp av, og da helst på lydbok for å høre forfatteren selv lese er et «must» med denne for da får du humoren servert rett fra forfatterens munn.
Og jeg må si at det virket som han kunne sin litteraturhistorie tross alt.

 

Anbefales!

 

Har hatt mitt aller første møte med Ernest Hemingway men det blir ikke det siste, for jeg ble veldig nysgjerrig på både forfatteren og forfatterskapet. Den gamle mannen og havet er en fortelling om den eldre kubanske fiskeren Santiago som i lengre tid har slitt med fiskelykken. Det har gått hele 84 dager uten en eneste fisk, så ille er det at den unge hjelperen hans, Manolin, må ta seg jobb på en annen båt.  Store deler av boken går for seg  til havs når den eldre mannen legger ut på fisketur og får en stor fisk på kroken, hvorpå han må streve med denne alene i hele tre dager. Men før han kommer så langt får vi et innblikk i vennskapet det er mellom han og den unge Manolin.

Jeg fikk ganske fort et inntrykk av at det er mye mer mellom linjene her enn «bare» Santiagos kamp med fisken selv om den helt sikkert også kan leses som en ren fiskerhistorie. Jeg tenker den også gjenspeiler menneskers kamp mot naturkreftene, men også det uunngåelige- vi skal alle dø en gang, enten vi vil eller ikke. Vi kan kjempe mot så mye vi bare orker, men eldre blir vi uansett. Fikk tidlig en følelse av at den gamle mannen var litt forvirret. Han og den unge gutten hadde en intern spøk eller en lek, hvor de latet som de hadde fått mat og drikke servert av en lokal restaurant, leste i dagens avis- men jeg fikk ikke helt tak i om dette kunne være noe han hadde drømt om når han var der ute til havs alene,uten mat og drikke eller om dette var noe de hadde for  vane å gjøre.  Han snakker mye med seg selv og irettersetter seg selv når det går opp for ham at han begynner å rote. Det er fascinerende å lese om hans indre kamp såvel som den ytre kampen han hadde med denne strevsomme fisken som slett ikke gav seg så lett. Forfatteren skriver veldig detaljert om fiske, både utstyr og hvordan været var. Veldig fascinerende lesing.

Denne boken er jeg rett og slett nødt til å kjøpe for jeg tenker at man kan oppdage flere ting ved flere gjennomlesinger. Etter det jeg har forstått så hadde forfatteren det overhodet ikke noe godt når han skrev denne lille romanen, men den skulle altså ende opp med å bli en klassiker og bli den romanen som  gjorde at forfatteren  fikk nobelprisen i litteratur. I Kleppanrova sitt kommentarfelt er det en som skriver at den unge gutten i romanen faktisk er forfatteren og at boken er delvis basert på forfatterens eget vennskap med en eldre mann som lærte han mye om fiske når han var liten gutt. Jeg har prøv å finne ut av dette uten at jeg fant noe mer informasjon om det.

Boken kan også krysses av på 1001-listen!

 

Anbefales!

Fire lydbøker på 14 dager sier jeg meg fornøyd med så nå øyner jeg et lite håp om at jeg skal knekke lydbok-koden, det er veldig uvant å ikke notere underveis men jeg får gjøre som Knut Nærum og ta det fritt etter hukommelsen.