Two down – one to go. Ja, den godeste Ruth Lillegraven kommer med hele tre utgivelser denne høsten og jeg har lest to av dem. Den tredje er på vei til meg om ikke så lenge, det er dramastykket Cally som gikk på teater tidligere i år og jeg er spent. Det er godt å tenke på at jeg har romanen hennes liggende på vent for etter dette er jeg stygt redd for at det kan drøye litt før neste utgivelse kommer uten at jeg egentlig vet noe som helst om dette. Med Alt er mitt beveger Lillegraven seg  over på ukjent farvann men jeg kan røpe såpass at det jeg skrev i innlegget om Skogen den grøne står fortsatt ved lag for hun behersker dette også.

I Alt er mitt møter vi ekteparet Clara og Haavard. Clara er fra vestlandet,er ambisiøs til tusen og jobber i Justisdepartementet. Haavard er fra Oslos vestkant, jobber som barnelege ved Ullevål sykehus og store deler av fritiden bruker han på andre damer. Sammen har de tvillinggutter på fire år. Vi ser ganske tidlig at forholdet mellom dem ikke er helt som det skal være og ingen av dem gjør noe helhjertet forsøk på å gjøre situasjonen bedre, snarere tvert i mot.

Clara har engasjert seg i saker som har med vold og misbruk mot barn å gjøre og har lenge jobbet for et lovforslag som skal gjøre det enklere for involverte instanser å varsle i slike saker. I denne thrilleren får vi et godt innblikk  i hvordan det jobbes i kulissene i et departement og her vil jeg tro at Lillegraven har brukt sin egen erfaring fra Samferdselsdepartementet for i mine øyne virker dette troverdig.

Som barnelege ser Haavard mange tilfeller hvor barn blir skadet av sine egene foreldre eller andre voksne som skal passe dem, og er kanskje mer engasjert i dette enn det Clara er.  En dag kommer det inn en mann med et skadet barn på armen og Haavard blir noe mistenksom ettersom det ikke er første gangen de kommer med den lille gutten. Mer rekker han ikke å tenke før guttens far blir funnet skutt og drept på sykehusets bønnerom, det skulle være det første av flere drap på kort tid.

Alle de dumme, små løgnene mine filtrer seg sammen til en hard knute jeg ikke klarer å nøste opp i.
Det verste er at jeg ikke lenger husker hva som er sant eller usant, alt har rent sammen til et stort grums.

S.221

 

Det er for det aller meste Haavard og Clara som vekselvis fører ordet med hver sitt kapittel hvor Clara sine er skrevet nynorsk mens de andre er på bokmål. Dette fungerer veldig godt og jeg syntes jeg kan skimte litt av Lillegravens poetiske språk i de sekvensene som er skrevet på nynorsk. Av og til får noen av bikarakterene komme til orde, noe som passer fint inn og oppleves ikke som forstyrrende på noen måte.
I prologen får vi vite at noe skrekkelig har skjedd når Clara var liten og etter som boken skrider frem får vi mer og mer innblikk i hennes families historie og vi forstår hvorfor ting har blitt som de har og hvorfor hun engasjerer seg i barns rettigheter. Sekvensene med historien til Clara og broren hennes var veldig vond å lese om.

Det bygger seg tidlig opp en uhyggelig spenning som varer gjennom det meste av boken.  Dette er bare litt flisespikkeri fra min side men personlig syntes jeg at morderen ble pittelitt for tidlig avslørt for deler av handlingen fremstod litt forutsigbart og småtamt i en periode etter avsløringene. Når det er sagt så stemmer det ikke helt, bare delvis, fordi det skjer litt creepy ting nesten helt på tampen også selv om den mest intense spenningen er forløst.
Vi får også en liten dose med skikkelig vestlandsnatur og fossefall som illustert på coveret,noe som ikke er å forakte siden jeg selv er fra vestlandet.

Grepet med vekslende fortellerstemmer og forholdsvis korte kapitler gjorde boken rask å lese. Dette er en medrivende historie som er veldig godt fortalt og Lillegraven beviser at hun mestrer denne sjangeren også. Ikke alle spørsmål ble besvart i denne så kanskje det finnes et ørlite håp om at det kommer en fortsettelse?

Til tross for min lille «innvendig» lenger oppe må jeg bare si: Ruth, du slutter aldri å imponere!

 

Anbefales!

 

Tine har også lest boken!

 

 

 Bøker jeg har lest av Ruth Lillegraven:

Urd
Manilahallen
Sigd
Eg er eg er eg er
Å lytte til hakkespetter-Naturen som terapeut
Skogen den grøne

 

---

Forlag:Kagge
Tittel: Alt er mitt
Forfatter: Ruth Lillegraven
Format: Innbundet
Sideantall:368
Utgitt: 2018
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Foto: Kagge.no

Ruth Lillegraven er født i 1978 og er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter med diktsamlingen Store stygge dikt i 2005. Hun har deretter skrevet flere barnebøker, samt romanen Mellom oss(2011), diktsamlingen Urd (2013) som hun mottok både Brageprisen og Bokbloggerprisen for. Diktsamlingen  Manilahallen  kom ut i 2014, og i 2016 gav hun ut diktsamlingen Sigd. Nå i høst gir hun ut ikke mindre enn tre bøker for i tillegg til denne så har hun gitt ut barneboken Skogen den grøne. I tillegg kommer dramastykket Cally.