I fjor leste jeg min aller første McEwan bok, Nøtteskall som jeg falt pladask for og kalte meg fan etter å ha lest denne. Hovedpersonen i Nøtteskall er et barn som lå i mors mage og det var en ganske så «morsom» bok til McEwan å være. Er det èn ting debutboken hans ikke er så er det morsom for dette var ganske så mørk novellesamling. Boken kom ut i 1975 og er først nå oversatt til norsk.

Novellesamlingen Første kjærlighet, siste olje er som sagt forfatterens debutbok og inneholder åtte noveller som alle mer eller mindre er ganske motbydelige for å si det helt mildt.

Første novelle ut er Romgeometri og handler om et gammelt ektepar. Han virker hyggelig mens konen er noe av det mest irriterende jeg har lest om på en god stund. Han har arvet noe etter oldefaren, blant annet hele 45 dagbøker han skal redigere og prøve å få gitt ut. Ja, og så må jeg ikke glemme glasset med en penis inni som oldefaren kjøpte på auksjon en gang i tiden.

Dette var egentlig en litt morsom novelle i all sin absurdhet men det ubehagelige er tilstede allerede her. Dette var en av novellene jeg likte aller best i samlingen.

Hjemmegjort handler om to ungdommer hvor den ene som heter Raymond nærmest er besatt av den andres, jeg-personens,  jomfrudom og prøver å få en villig jente til å flashe for penger. Om dette lyktes eller ikke spiller ingen rolle men senere i novellen får han plutselig en sterk trang til å voldta sin 10 år gamle søster for å få knullet for første gang.

Til tross for en motbydelig protagonist som burde vært undersøkt i alle ender og bauer så må jeg si at det er fantastisk hvordan forfatteren har klart å fange sinnstilstanden til denne ungdommen for den kom snikende og man satt hele tiden med en ubehagelig følelse av at noe kom til å skje.

Siste sommerdag var neste novelle ut og en av mine favoritter dette også. Her er det også en ung gutt som er hovedperson og vi ser ting gjennom hans øyne. Han og den ti år eldre broren har omgjort gården deres til et kollektiv etter at begge foreldrene deres omkom i en ulykke. Til kollektivet kommer Jenny, en feit lærerinne som virker å ikke like å ha folk rundt seg. En i kollektivet har en liten datter men moren ser ut til å være for opptatt av alt annet enn datteren. Jenny som virker å være veldig utilpass til å begynne med virker å gå inn en omsorgsrolle for dem alle sammen. Jeg-personen og Jenny får ganske snart et fint vennskap jeg likte å lese om, men heller ikke her kommer vi utenom det mørke som preger disse novellene.

Cocker på teateret kunne kanskje forfatteren spart seg for. En meget kort novelle som jeg ikke helt vet om jeg likte så godt, selv om jeg kan se at den kunne være morsom-ish. Altså, en teatergruppe skal spille inn sexscener og alle parene blir lagt rundt i en ring, hvor da et par faktisk knuller på ordentlig og ikke bare spiller. Regissøren vil at de skal stoppes men noen finner ut at de like gjerne kan gjøre seg ferdig. Tja, ikke vet jeg men jeg velger å se bort fra denne for den er ikke representativt for resten av samlingen etter min mening.

Heldigvis var dette en kort seanse og vi kan gå videre til Sommerfugler, hvor vi igjen blir presentert for en mørk og absurd fortelling. En ung gutt har for første gang sett et lik, en jente som havnet i kanalen og druknet. Siden han er eneste vitne så må han forklare seg for politiet. Etter hvert som novellen skrider frem får jeg en mer og mer uhyggelig følelse av hele opplegget og det går etterhvert kaldt nedover ryggen på meg.

Samtale med en skapmann, nei, dette er ikke en «komme ut» novelle men kanskje den mest grusomme fortellingen i hele samlingen. Til å begynne med trodde jeg det var en slags fortsettelse på den forrige novellen men deretter kom jeg til at det ikke kunne være likevel. Fortellingen handler om en ung mann som liker å leve livet sitt inne i et skap som tar mesteparten av det lille loftsrommet han leier. Når han vokste opp var faren fraværende og moren hans var mildt sagt forskrudd hele kjerringen. Og etter hvert som han fortalte om barndommen og oppveksten sin ble jeg helt satt ut for det var bare helt absurd.

Jeg er klar over at dette er satt voldsomt på spissen men  som vi alle vet  så blir slett ikke alle barn like godt tatt vare på av foreldrene sine eller andre omsorgspersoner, men dette tilfelle var helt groteskt. Og slett ikke rart at han ble som han ble. Og dette er det skumleste med måten forfatteren fremstiller protagonisten på for man får sympati og blir nesten glad i en barneovergriper.

Hvorfor jeg ikke stakk når jeg ble eldre? Du tror kanskje at det ikke var noe som hindret meg. Men hør, det falt meg ikke inn. Jeg kjente ikke til noe annet, jeg trodde ikke jeg var annerledes.Og hvordan kunne jeg stikke av så lenge  jeg dreit i buksa av redsel før jeg kom femti meter bort i gaten? Og hvor skulle jeg dra?

S.110/111

 

Tittelnovellen Første kjærlighet, siste olje handler om et ungt par og vi fulgte dem gjennom noen sommermåneder. I veggen deres bodde det en stor rotte som hele tiden krafset i veggene mens de lå på rommet og knullet. De virker å ha det bra i sin egen lille boble, men så snart de får inntrykk utenfra denne boblen sin oppstår det tvil.

Denne er ikke like creepy som de andre tenkte jeg før jeg hadde lest den ferdig med også her kom det en dose med ubehageligheter, men den har noe stillferdig over seg til den ikke hadde det likevel.

Sist ut er Forkledninger som er den aller lengste i samlingen med sine førti sider, og den handler om en ung gutt, Henry, som må bo hos sin tante, Mina, når moren hans dør. Mina er en slags teaterdiva som elsker å kle seg ut og fortelle historier. Hver eneste dag etter skolen drikker de te sammen og kler på seg kostymer før de skal spise middag, dette går Henry med på og syntes det er helt greit, helt til den dagen det ligger en kjole klar til ham. Tanten skjenker han og prøver seg på ham… Det begynner en ny jente i klassen og for første gang blir han interessert i en jente og det kan skimtes et håp i det fjerne for den godeste Henry…eller..

 

Etter leste andre bok av denne forfatteren så er jeg definitivt blitt en fan. Og det skal ikke bli lenge til neste gang jeg plukker opp noe fra denne kanten. Må si jeg fikk sansen for dette ubehagelige som kommer snikende nærmest umiddelbart, det groteske som aldri er langt unna og det er nesten som å lese en spenningsbok.  Selv om ikke alle novellene falt like godt i smak så var dette en aldeles brilliant debut og når han startet så bra som dette hvordan er ikke da resten av forfatterskapet. At jeg ikke likte et par av novellene betyr ikke at de ikke var godt skrevet.

Han har et fantasktisk språk og fanger i hvert fall denne leseren med sine absurde og til tider kvalmende fortellinger. Alle protagonistene er unge menn og det seksuelle er på en måte tilstedeværende selv om dette på ingen måte er en novellesamling om unge menn og deres sexliv. Det handler om hva det vil si å være menneske på godt og vondt, og forhold til andre mennesker. Forfatteren tar opp samtidsproblemer som overgrep, barnemishandling, incest,omsorgssvikt for å nevne noe.

 

ANBEFALES STERKT!

 

---

Forlag: Gyldendal
Original tittel: First Love,Last Rites
Norsk tittel:Første kjærlighet, siste olje
Forfatter:Ian McEwan
Oversettere: Einar Blomgren & John Erik Lindgren, MNO
Format:Innbundet
Sideantall:187
Utgitt:1975
Min utgave:2018
Kilde:Leseeks

 

Forfatter

Rettigheter: Eamon McCabe

Ian McEwan er født i 1948 og er en engelsk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1975 med novellesamlingen First Love,Last Rites og har siden utgitt 13 romaner,3  novellesamlinger og et par barnebøker, noen skuespill, manus. Han har vært nominert til Bookerprisen for flere av sine romaner.

 

 

HILSEN BEATHE