I januar leste jeg Rebecca Kjellands nyeste diktsamling Gull i grusen og til tross for at det var en samling jeg leste flere ganger før «den satt» så ble jeg nysgjerrig på forfatterskapet og lastet ned den forrige diktsamlingen hennes fra ebokbib med det samme.

Ute av skog er en samling dikt bestående av åtte deler, Fortid,Vinter,Det grønne, Hverdag, Notatene, Et maggotliv og til slutt Det blå.

Det handler om en navnløs kvinne som i første del tenker tilbake på noe som har skjedd i fortiden og vi forstår at det kan ha vært ganske ille det som har skjedd for i de neste delene befinner vi oss i nåtiden og hun lever i en isolert tilværelse i Våler og er tydelig litt utenfor samfunnet.

I disse sekvensene forteller hun om det hun gjør på om dagene og det er en person  hun kaller E som ringer og som  jeg fornemmer kan være en ekskjæreste og at han muligens har noe med det som har skjedd å gjøre. Hun får dagene til å gå ved blant annet å fiske.

De neste delene er for det meste viet til det faktum at hun har flyttet ut av skogen igjen og har fått seg leilighet i Oslo sentrum og det er vel nettopp denne prosessen de fleste av diktene tar for seg- at hun skal tilbake til livet og til samfunnet igjen.

Jeg sitter ved et sandtak. Tranene samler seg på jordet et stykke unna. Jeg forsøker å lage et ras. Det fins ikke store nok steiner, bare grus.

S.20

Jeg liker jo stillferdige bøker hvor det egentlig ikke skjer så mye og hvor det er mye hverdagsrealisme. Det finnes det mye av her også men personlig syntes jeg ikke at det fungerer så bra her. De fleste diktene er for små noveller å regne og minner ikke om dikt i det hele tatt,de sekvensene kan minne litt om denne oppramsingen jeg opplevde i den nyeste diktsamlingen hennes også. Noen av diktene så nesten ut som en slags loggføring, mens  andre dikt igjen har en «typisk» oppstilling.

Det er tydelig at denne kvinnen er inne i en tøff tid og at det kan ha noe med fortiden hennes å gjøre, hun sliter med dårlig selvbilde og ser kanskje bedre det hun ikke klarer enn det hun faktisk klarer å gjennomføre.

Hun har vært ute av arbeidslivet og går på medisiner av noe slag, men er på vei tilbake til arbeidslivet igjen, eller hun forsøker i det minste.

blomster vokser ut av sprekker
i mur, gammel stein
en forlengselse av historie gror
….(……)…..
(jeg er sort og forbereder meg på det hvite)

S.28/30

Jeg fant denne samlingen veldig ujevn, noen deler av interessante og noen aldeles vakre, mens andre igjen føltes nesten bare som et slags påfyll eller en transportetappe til hva det egentlig handler om. Jeg vil tro at (det meste av)teksten hadde mening så det var nok heller bare meg som ikke «så» alt forfatteren ville fortelle. Eller kanskje disse transportetappesekvensene må til for når man sliter på denne måten hovedpersonen her gjør så vil man kanskje ta kontroll over det man kan ta kontroll over, og dermed «loggfører» hun de små tingene i hverdagen sin for  ha en slags kontroll på noe. Likevel så gikk ikke disse sekvensene noe inn på meg eller jeg fant de ikke noe særlig interessante

Jeg likte den aller siste delen best, den var nesten til å få gåsehud av og jeg skulle nesten ønske at hele samlingen var slik som den, og jeg må si at den reddet en god del av inntrykket jeg fikk av resten. Samlingen er så absolutt «tilgjengelig» og passer for den som liker fortellende diktsamlinger.

 

 

---

Forlag: Oktober
Tittel:Ute i skog
Forfatter: Rebecca Kjelland
Format:Ebok
Sideantall:32
Utgitt:2013
Kilde:Lånt på eBokBib

 

Forfatter

Foto: Lasse Gundersen

Rebecca Kjelland er født i 1983 og er en norsk forfatter/ lyriker. Hun debuterte som forfatter i 2007 med diktsamlingen Akkorda under fluktlinja, en bok som visstnok skal ha vakt oppsikt når den kom ut.  Hun har etter det gitt ut to andre samlinger før hun nå i år kom med sin fjerde diktsamling Gull i grusen. I 2015 ble hun kåret til en av norges ti beste forfattere under 35 år, denne kåringen ble gjort av Norsk litteraturfestival og Morgenbladet.

 

HILSEN BEATHE