Denne vakre lille boken fikk jeg inn dørene i dag og jeg satte meg rett ned i stolen og leste. Når jeg sier vakker så mener jeg både utvendig og inni, et utrolig nydelig cover som står godt til det fine innholdet.

Maria B Bokneberg er en av høstens debutanter og med Lukta av våt jord om natta har hun skrevet om hvordan det er å være etterlatt etter at et familiemedlem har valgt å ta sitt eget liv og det har hun gjort på et nydelig nynorsk språk.

 

Det er Mie som er bokens jeg-person og  det er moren hennes som har valgt å ta sitt eget liv. På hytten hvor moren valgte å avslutte livet finner hun en lapp hvor det står «Tilgi meg»- denne holder hun skjult for de andre en god stund. Sammen med faren og lillesøsteren Rakel bestemmer de seg for å bo på hytten en periode,for å komme nærmere moren vil jeg tro.

Det er så godt å kome hit og dykke ned i alt det tyngste, seier eg, då Olav spør kva eg syntes om sorggruppa. Det er difor ein går hit, for å dvele i sorga og høyre at andre òg skammer seg.
Kvifor skammar de dykk, seier Olav.
Korleis kan eg ikkje skamma meg, seier han som har mista kona si, eg burde skamma meg, eg skjønte jo ikkje noko.

S.45

Det er vel naturlig at man har ulike måter å sørge på, og det er vel ikke èn måte som er mer «riktig»enn en annen. Mens Mie har behov for å gruble, lage tegninger av moren med kullstift, henge alle morens kjoler i taket i stuen og gå i en sorggruppe virker det ikke som de andre har noe særlig behov for å vise sorgen sin utad.
Det kan virke som disse tre er i ferd med å gli fra hverandre fordi de ikke finner en måte å snakke sammen på for å kunne komme nærmere hverandre igjen.

Vi trur vi har meir tid, at vi kan snakke meir om det vanskelege ein annen gong, at vi kan rette opp i det som har blitt sagt, eller ikkje sagt, men det er ikkje slik, det er for seint, for alltid for seint.

S.80

Fortellingen er veldig «oppstykket» og hopper veldig i tid men det fungerer utmerket her. Mie tenker ofte tilbake på tiden når moren levde og vi får en god del tilbakeblikk fra den tiden Mie og søsteren var barn, men også tilbake til tiden rett før moren døde. Jeg tror det er vanlig at man begynner å kjenne på skyldfølelse når noe slikt skjer, fordi man så gjerne skulle ønske at man hadde sett hva som var i ferd med å skje, personlig så tror jeg at om en person har bestemt seg for å avslutte livet så ser de ingen annen utvei og det er slett ikke sikkert at familie eller andre som står dem nær kan gjøre noe for å stoppe dem.

De tre etterlatte sliter virkelig med å komme i gang med den nødvendige kommunikasjonen seg i mellom for å starte prosessen med å komme seg videre i livet

Jeg nevnte at dette var forfatterens debutbok, ikke sant? Utrolig bra skrevet og  hun har skapt noen meget troverdige karakterer som jeg ikke så noen grunn til å ikke tro på. En meget sterk og rørende bok som jeg anbefaler på det sterkeste.

Tror dette er en forfatter vel verd å merke seg først som sist og jeg sier som Gro sa i sin omtale av boken, denne forfatteren fortjener mange lesere! Så les,les og les.

 

---

Forlag: Samlaget
Tittel: Lukta av våt jord om natta
Forfatter: Maria B. Bokneberg
Format: Innbundet
Sideantall: 122
Utgitt: 2016
Kilde: Leseeks

 

Forfatter

Maria B Bokneberg er født i 1982 og er en norsk bokhandler og forfatter. Hun har studert ved Skriveakademiet i Hordaland. Lukta av våt jord om natta er hennes debutbok.

 

HILSEN BEATHE