Det er alltid spennende å lese noe av en forfatter man ikke har vært borti før, Katten er forfatterens andre bok som er utgitt på norsk,Til valnøttens gjenstridige utholdenhet kom i 2012.

Katten er fortellingen om et ektepar  i 30- årene som på grunn av en ulykke må finne seg et nytt sted å bo, og slik gikk det til at de fikk leie et anneks i et villaområde rett utenfor Tokyo og de kaller veien dit for lynet fordi veiene der gikk i sikk sakk.
De leide hos et gammelt ektepar og det var forbudt både med husdyr  og med barn. Siden de ikke hadde planer om å skaffe seg noen av delene var dette helt greit for dem.
De er forfattere begge to og jobber hjemmefra,og i den siste tiden hadde det blitt slik at de sjelden snakket sammen.

Keyakitreet som kastet sin skygge over stikkveien, var svært gammelt. Det var sannsynligvis erklært verneverdig av bydelen, og huset lot til å være utformet slik at det dannet en innhegning om trestammen.
Treet hadde fått vokse og bre seg uhindret, og det strakte sine lange armer over østsiden av hovedhusets hage, mot det vesle annekset i nordøst, hvor det velsignet også oss med sin grønne skygge. Senhøstes lå bladene som et teppe over hagen og fikk husvertinnen til å trekke mangt et tungt sukk.

S.7

Men en dag dukker det opp en katt, Chibi, som viser seg å være nabogutten sin, og etter at den har lusket rundt en og annen gang ble det etter hvert til at den dukket opp hos dem hver eneste dag.
Og det går ikke lang tid før ekteparet blir  veldig begeistret for denne katten, og dette vennskapet de etablerer med katten fører også til at de begynner å snakke sammen igjen og planlegger etter hvert fremtiden sin sammen.

Vi hadde trillet syklene ut gjennom den lille sideporten, gått bort til den første knekken i Lynet, og skulle akkurat til å svinge da vi så det. Det var et hull i gjerdet inn til nabohuset, det var delvis sperret med hønsenetting, men ikke helt, for der så vi Chibi smette inn gjennom en revne. Så snart hun landet, vendte hun ryggen til oss, forsatte bortover den smale gressvokste stien og forsvant rundt hjørnet på sørsiden. Vi så for oss hvordan hun gikk videre til verandaen vår og smatt gjennom glipen i feievinduet, inngangen reservert for henne, og inn på det vestlige værelset.

S.83

Det er mannen i ekteparet som er fortellerstemmen og vi får aldri vite hva noen av dem heter. I følge Dagsavisen er dette en roman som kommer innunder såkalt bekjennelseslitteratur  hvor forfatteren vil avsløre mørke sider enten ved samfunnet eller sin egen historie, og grunnen for at jeg tok det med i omtalen er at jeg underveis i lesingen tok meg i å undre om dette kunne være noe forfatteren selv hadde opplevd. Blant annet så skriver han på side 99 om  en serie i et tidsskrift som handlet om katten da den først dukket opp hos dem og at denne serien i bunn og grunn var førsteutkastet til denne romanen.
Det var også noe med samspillet og måten forholdet deres ble beskrevet på som fikk meg til å tro at jeg leste om et litt eldre ektepar og ikke et par i 30-årene. Men dette har absolutt ingen betydning for romanens handling eller mitt inntrykk underveis, men bare en tanke som slo meg.

Dette var en rolig og stemningsfull roman som både var sjarmerende og til tider rørende. Den hadde et nydelig poetisk språk som gjorde denne boken til en fryd å lese. Dette er rett og slett en nydelig bok om hvor fantastisk livet er,på godt og vondt, og ikke «bare» en bok om et vennskap med naboens katt.
Anbefales varmt!

Forlag: Press
Original tittel: Neko no Kyaku
Norsk tittel: katten
Forfatter: Takashi Hiraide
Oversetter: Ika Kaminka, MNO
Format: Innbundet
Sideantall:148
Utgitt: 2016
Min utgave:2016
Kilde:Leseeksemplar

Forfatter

Takashi Hiraide er født i 1950 og er en japansk forfatter. Han er professor i poetikk og kunstteori ved Tama Art University i Tokyo. Han har utgitt flere prisbelønnede diktsamlinger og sjangeroverskridende essays. Han regnes som en av Japans mest interessante nålevende lyrikere. I 2012 kom romanen hans Til valnøttens gjenstridige utholdenhet ut på norsk.

HILSEN BEATHE