Marias testamente er en bok jeg har vært nysgjerrig på lenge og var på nippen til å lese den på engelsk men så var plutselig den norske oversettelsen klar og da leste jeg den i stedet. Dette er mitt første møte med Colm Tòibìn, en forfatter jeg har vært nysgjerrig på lenge.

Jeg er ikke noe spesielt kristen person men likevel var det med en viss spenning jeg satte i gang med denne boken som tar for seg en av historiens aller største hendelser -jesus korsfestelse. Fortalt av ingen ringere enn hans mor,  jomfru Maria, mange år etterpå.Endelig skal hun få komme til orde.
Etter sønnens død lever hun i eksil og blir overvåket av sønnens venner, disiplene, som  skal skrive ned hennes historie om det som skjedde med jesus. Det kan dog virke som de vil ha henne til å fortelle en versjon som kanskje ikke er sann for som hans tilhengere vil de at hun skal se at det var en mening bak det som skjedde med ham. At det har endret alt for hele verden, at det tross alt var verd det. Noe Maria selv ikke er helt enig i fordi hun ikke trodde at sønnen hennes var Guds sønn og støttet ham ikke i det han holdt på med og syntes slett ikke at hans død var verd det. Hun opplever kun tap.

Det er tydelig at vi har med en sint utgave av Maria å gjøre, og det skulle vel også bare mangle, i sorg som hun er etter tapet på sin eneste sønn. Hennes uttrykk for sorg og sinne er også med på å gjøre henne menneskelig og tar fra henne det guddommelige. Må si jeg fikk skikkelig sansen for henne.

Jeg har ikke noe til overs for mislykte individer, sa jeg, men fører man to av dere sammen, så får man ikke bare tåpeligheter og den sedvanlige brutaliteten, man får også et desperat behov for noe annet. Samler man mislykte individer, sa jeg og skjøv tallerkenen bort til ham igjen, så får man hva som helst – fryktløshet, store mål, hva som helst – og før det enten forsvinner eller vokser, vil det lede til det jeg så, og det jeg lever med nå.

S.14

Vi ble også tatt med tilbake til tiden før jesus døde hvor vi fikk møte en skeptisk og redd Maria som fortvilet prøver å få jesus til å slutte å prediker og mener at jesus har  folk rundt seg som det ikke går an å stole på. Vi får også ta del i noen av jesus helbredelser, blant annet at han vekker Lasarus til live igjen etter at han har vært død og begravet i fire dager.
Av Markus får hun vite at myndighetene har han under oppsyn  og det er bare et tidsspørsmål når de klarer å ta ham, og som hans tilhenger burde hun flykte så snart som mulig.
Når Maria møter jesus igjen etter flere måneder kjenner hun ikke sønnen sin igjen og han fremstår som fremmed for henne. Han har forandret seg både i måten å snakke på og måten å være på.

 

Allerede før jeg hadde snakket ferdig, hadde han flyttet seg unna meg.
«Kvinne, hva vil du meg?» sa han, og gjentok det, høyere, så alle hørte det. «Kvinne, hva vil du meg?»
«Jeg er din mor,» sa jeg.Men han snakket allerede til andre, vidløftig og gåtefullt, han brukte underlige, hovmodige ord for å beskrive seg selv og sin gjerning i verden. Jeg hørte ham si – jeg hørte det da, og jeg så hvordan hodene bøyde seg rundt i rommet da han sa det – jeg hørte han si at han var Guds sønn.

S.51

 

I årene etter jesus død føler Maria en veldig skam og skyldfølelse fordi hun ikke hadde gjort nok for å stoppe korsfestelsen av sønnen, og ikke minst fordi hun ikke hadde vært der til det var helt slutt. Korfestelsen hadde hun overvært i utkanten for ikke å bli sett og hun hadde sammen med Maria Magdalena bestemt seg for å flykte like før han døde for å redde sitt eget liv.

 

Dette er en kort bok på litt over hundre sider, men du verden så fort de sidene gikk unna.
Jeg ble slukt inn i en gripende og sår fortelling om en gammel dame som er i sorg etter tapet på sin eneste sønn. Som sliter med dårlig samvittighet for ikke å ha vært der helt til det var slutt for ham.
Når sant skal sies så glemte jeg at det var selveste  jomfru Maria jeg leste om selv om jeg selvfølgelig fikk flere påminnelser underveis for her var flere kjente episoder fra bibelen. Men så har da også forfatteren gjort sitt for å gjøre henne menneskelig- til en vanlig mor i bunnløs sorg. For det tynger henne veldig denne sorgen, og det er nesten som hun er i ferd med å bukke under for den. Og det er hjerteskjærende å lese om denne sorgen og man kan ikke unngå å få en dyp medfølelse for henne.

Det finnes sikkert folk der ute som finner teksten provoserende og mener at det er feil å tukle med den hellige skrift, tørre å stille spørsmålstegn ved noe av det mest grunnleggende i kristendommen. Og det er modig gjort av forfatteren.

Selv ble jeg ikke provosert men heller fascinert av ideen og tanken til forfatteren, og som jeg sa lenger oppe, så glemte jeg hvem Maria egentlig var. For her får vi ta del i mennesket Maria og hennes tanker og følelser for det som skjedde med det mest dyrebare som finnes – barna våre. Og kanskje det var på tide at hun fikk tre frem og fortelle sin historie selv om hun for en stakket stund måtte ned fra pidestallen sin.

Som nevnt var dette mitt aller første møte med forfatteren og kanskje det var en spesiell bok å starte bekjentskapet med, for jeg tenker at denne boken sikkert har skapt en del reaksjoner og debatt i forhold til hans andre bøker  uten at jeg vet dette med sikkerhet.
Dette var en vakker, sår og til tider hjerteskjærende fortelling og forfatteren har et aldeles nydelig språk, det er både lettlest og minimalistisk. Jeg gleder meg til å lese flere bøker ført i pennen av Tòibìn. Som dere sikkert har gjettet så likte jeg boken veldig godt.
Anbefales!

Andre bloggere om den engelske utgaven av boken: Elida, Linn, Clementine,Lise, Lena ( bokmerker)

Er det flere så bare gi en lyd så skal jeg legge inn link til innlegget.

 

 

---

Forlag: Press
Original tittel: The Testament of Mary
Norsk tittel: Marias testamente
Forfatter: Colm Tòibìn
Oversetter: Merete Alfsen, MNO
Format: Innbundet
Sideantall: 107
Utgitt: 2012
Min utgave: 2016
Kilde: Leseeksemplar

 

Forfatter

Colm Tòibìn er født i 1955 og er en irsk journalist, litteraturkritiker, poet og forfatter. Han er professor i engelsk litteratur ved Columbia University. Han debuterte som romanforfatter i 1990 med romanen The South og har senere gitt ut en rekke romaner. Han har fått flere priser for sitt arbeide og har flere ganger vært på shortlist til manbookerprisen.

 

 

 

HILSEN BEATHE