Forlag: Oktober
Original tittel: Hus og hjem
Norsk tittel: Hus og hjem
Forfatter: Helle Helle
Oversetter: Trude Marstein
Format: Innbundet
Sideantall:219
Utgitt: 1999
Min utgave: 2001
Kilde: Kjøpt

 

 

 

 

Forfatter

Helle Helle er født i 1965 og er en dansk forfatter. Hun debuterte i 1987 under navnet Helle Krogh Hansen med en novelle som het Et blommetræ i en dansk avis. Etter hvert tok hun oldemorens etternavn Helle og det var under navnet Helle Helle hun ga ut sin aller første roman Eksempler på liv i 1993. Siden den gang har hun skrevet en rekke noveller og romaner, og vært nominert til og vunnet en rekke priser.

 

 

 

Dette er nest siste bok i mitt «Helle Helle- prosjekt» og det er nesten vemodig at det snart tar slutt, for denne gang i det minste, for jeg kan jo bare håpe at de andre bøkene hennes blir oversatt rimelig fort, eller at den godeste Helle Helle får en vill idè om å produsere en haug med bøker til, og det kan jo godt være. Jeg krysser fingrene for det.

Men altså, i Hus og hjem treffer vi hovedpersonen Anne, hun er tretti år, for øyeblikket arbeidsledig, og har nettopp flyttet tilbake til sin gamle hjemby på Falster som hun forlot for fjorten år siden. Hun har kjøpt hus sammen med samboeren Anders og har reist i forveien for å male og  innrede huset , han bor igjen i København og skal først komme etter om en måned. Og slik starter Helle Helle denne herligheten.

---

 

Jeg har vært her i fem dager, og dette er det femte brevet til Anders.

S. 5

 

---

 

Men selv om Anne har all verden med tid til å gjøre huset ferdig kommer hun ikke skikkelig i gang og bruker tiden til å bake, se på tv og være med de to venninnene Anita og Charlotte. De eneste i den lille byen som ser ut til å kjenne henne igjen. Hun blir kjent med et gammelt ektepar som bor ved siden av henne, Ellen og Svend, og etter hvert også presten på stedet, den unge og single Jens som hun tilbringer en god del tid med og ikke minst drikker en del flasker vin med. Man finner fort ut at Jens ikke er helt som man forventer at en prest skal være.

Anne kan ikke unngå at temaet rundt foreldrenes død fjorten år tidligere kommer opp og selv om vi aldri får vite hva hun tenker om det så sitter jeg som leser igjen med det inntrykket av at dette er et sårt tema for henne, og grunnen til at hun måtte flytte og bosette seg i København hos en tante.
Anne virker noe usikker på seg selv og det kan virke som hun er høyst usikker på hva andre mener om henne, hun virker livredd for at andre ikke skal like henne. Dette er noe Anders legger merke til ved henne når han omsider kommer flyttende etter.

---

 

Vi skilles oppe på torget, og når jeg kommer hjem, rydder jeg av bordet og vasker opp. Jeg ringer Anders og forteller om Anita og faren hennes. Anders er på vei til et møte, og han hører ikke ordentlig etter. Det blir en ganske kort samtale, og etterpå tar jeg på en ullgenser og setter meg ut i hagen med et glass vin og en røyk.
Det lukter svinestek fra huset til Svend og Ellen. Fuglene synger. Det rasler nede ved gjerdet, og jeg snur meg og ser katten smette inn bakerst i hagen. Jeg strekker beina ut i lufta, og senker dem igjen. Jens åpner vinduet i andre etasje inne på prestegården, og jeg smiler opp til ham.
– Kommer du over en tur? roper han, og jeg nikker uten å si noe og reiser meg.

S. 107

---

 

Igjen har Helle Helle skrevet en roman med et nydelig og godt språk som alltid er skjært inn til beinet som de sier, ikke et eneste ord er overflødig. Hun går heller ikke inn i karakterenes følelsesliv men måten hun antyder ting på er med på å gi leseren en anelse om hvordan det står til med personen. Og man får sympati med hovedpersonen i bøkene hennes som forresten alltid er en kvinne har jeg lagt merke til. Ofte blir hovedkarakteren en slags tilskuer i sitt eget liv og at vi som leser er der og overværer dette sammen med dem, jeg syntes det var litt sånn her også. Anne er en herlig person, og jeg må le når jeg tenker på den episoden hvor Anders skal komme nedover på en dagstur og hun har ikke begynt å male arbeidsrommet deres ennå, og hun formelig «klesser» noe maling på veggene og listene for at det skal se ut som hun har kommet i gang.

Anne er ofte trøtt og sliten, og klarer ikke å være sammen med for mange mennesker ad gangen, det er tydelig at hun sliter med noe, og at hun ikke er fornøyd med tingenes tilstand. Men hvorfor må leseren finne ut av selv og kanskje er det en blanding av flere ting, mest sannsynlig.

Det er mye å kjenne seg igjen i her også, det ville vært rart om ikke siden forfatteren beskriver helt hverdagslige ting som klesvask, baking og rydding. Men hun gjør det på en slik fascinerende og spennende måte som ingen andre gjør, det er intet mindre enn mesterlig gjort. Også her hvor det skjer tilsynelatende lite så sitter jeg med en spenning som bygger seg opp og jeg klarer nesten ikke vente med å lese videre for jeg MÅ finne ut hvordan det går.

Ja, jeg vet at jeg i de to forrige omtalene av HHs bøker skrev at det var min nye favoritt, vel, det er noe eget med stemningen i denne som var litt annerledes enn de andre så jeg vil si at denne er hakket bedre selv om jeg liker de andre veldig godt også.

Selv om forfatteren skriver i en kjølig tone så er det mye hjertevarme her likevel, og totalt fritt for klisjeer. Min neste og foreløpig siste Helle Helle bok er bestilt og på vei hjem til meg, Biler og dyr, som er en novellesamling, den gleder jeg meg til. Og har du ennå ikke oppdaget at hverdagsliv fortalt av Helle Helle er veldig bra,vel, så er det ditt tap, om du ikke gjør noe med det. Just saying.
Anbefales til alle som setter pris på hverdagslivet!

 

 HILSEN BEATHE