Forlag: Fair
Tittel: Fire dager hos farmor
Forfatter: Tor Martin Leines Nordaas
Format: Innbundet
Sideantall: 120
Utgitt: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar tilsendt fra forfatteren

 

 

 

 

 

 

 

Forfatter

Tor Martin Leines Nordaas er født i 1978 og er fra Mosjøen. Han jobber til daglig som journalist. Han debuterte som forfatter med novellesamlingen Opp med fuglene i 2009 og i   2013 gav han ut  oppvekstromanen Hjerneteppe.

 

 

 

 

 

Jeg har nettopp kommet hjem fra en fire dagers tur hos farmor i Mosjøen, og jeg må si at det ble en stillferdig,herlig og lun opplevelse.
Romanen Fire dager hos farmor blir fortalt av en ikke navngitt jeg-person som er barnebarnet til den  snart 85 år gamle farmoren som boken handler om.
Han er hjemme på julefeiring hos farmoren og faren som også bor der i barndomshjemmet sitt.
I løpet av disse dagene blir det mang en samtale mellom barnebarnet og farmoren, og de har en egen måte å prate med hverandre på, han kommenterer ting på en humoristisk og noe ironisk måte mens hun svarer med samme mynt. En utrolig herlig tone dem i mellom og jeg måtte flire mang en gang underveis. De bladde i noen gamle album, og slik begynte hun å fortelle ting som hadde skjedd i gamle dager.  Farmoren hadde vært på rehabilitering etter at hun hadde falt og brukket lårhalsen like før denne julen og det første sitatet kommer fra når hun er der.

…..(…..). – Harde bud, sa jeg, og farmor ble brått alvorlig igjen og nevnte at pasientene ble kjørt inn i stua hvor de hang med nedkjeften og halvsov seg gjennom dagen. Ei rastløs dame måtte ha hjelp til å løfte koppen, og en gubbe brukte visstnok en halvtime på å tygge en brødbit.
-Ikke noe triveldig å se.
-Blir du nervøs av det?
-Ja. I hvert fall da begravelsesbyrået kom.
-Noen som var død da?
-Som regel, sa farmor tørt og fortalte om at begravelsesfolka hadde slept hele furukista inn på rehaben for å hente den som ikke lenger var blant de andre. Hun var rystet.
-Jeg begynte å lure….
-Skjønner jeg godt.
-Ja. På hvilket forværelse dette er, sa farmor, som likevel trivdes med at det skjedde noe rundt henne. Trimmen begynte å gå sin gang i takt med de llers lange dagene, og terapeuten var den kjekkeste i verden. Lysebrun og med artig aksent. Han hadde til og med flirt hjertelig da farmor spøkte om at kaffen var kullsvart, og at hun hadde hatt ei flaske på rommet.

 

S. 29

 

I løpet av disse juledagene  mens de vasker ned huset kommer det frem flere hemmeligheter fra farmoren, ting som verken han eller faren hadde visst om før, blant annet hadde farmoren en liten søster som døde når hun var bare to år gammel.
Vi får høre om Ella, en gammel nabo av farmoren som kommer innom på besøk èn gang i uken for å skrive av kryssordet. Ja, farmor elsker kryssord og vodka, men ikke hvilken som helst vodka- det må være Amundsen og han er ofte innom han også.

….(…..)…..-Men jeg har aldri snakket om det. Jeg fikk beskjed om å holde kjeft.
-Av hvem?
-Mora mi, sier farmor og blir rørt igjen. – Hun var redd pappa skulle bli sint på henne.
Farmor griper koppen og snufser mens hun svelger.
-Du skjønner, gutt… Jeg unnskyldte mamma.
-Denne episoden?
-Alt, egentlig. At hun var glad i å kommandere og truet med juling.
– Hva skjedde hvis du nektet å jobbe?
-Det var aldri noe nei å framføre. Da vanket det pryl.
-Fy faen….

S. 101

For en skjønn bok dette var! Og det sier jeg ikke fordi jeg fikk boken tilsendt fra forfatteren altså bare så det er sagt men jeg er kjempeglad for at han gjorde det for jeg syntes han skriver veldig bra og det er jammen ikke sikkert at jeg hadde plukket opp boken ellers. Ikke det, det fine coveret hadde jeg faktisk lagt merke til før jeg fikk boken tilsendt. Som jeg skrev i innledningen så er dette en stillferdig roman hvor man trer rett inn i tre personers hverdagsliv, du kommer veldig nært og det føles nesten som man sitter i en stol i stuen eller på kjøkkenet og overværer disse samtalene. Dette var også en lun,(vaffel)hjertevarm fortelling som rørte meg, ja, langt inn i hjerteroten om jeg kan bruke det uttrykket. Nå var boken helt for klisjèer så det gjør ingening om jeg bruker et par i omtalen.

Jeg liker stillferdige romaner hvor det egentlig ikke skjer så mye på det ytre plan, selv om disse fikk vasket en del underveis her, og jeg syntes boken hadde litt Helle Helle svung over seg og jeg digget det.
Det skjer jo litt likevel, for farmoren som snart er 85 vet jo at hun ikke skal være her på jorden til evig tid og at ting kan skje fortere enn man aner, men dette vil ikke barnebarnet høre noe av. Mange erindringer og tanker gjør de seg begge to og man kan merke det gode forholdet det er mellom farmoren og barnebarnet. Det var ikke fritt for at jeg begynte å mimre litt om min egen farmor mens jeg leste, det er herlig å tenke tilbake på gode minner.  Forfatteren skriver følgene helt på slutten av boken:

Jeg fikk leve tett med farmor i nær 35 år.
Hvis hun hadde rukket å lese denne boka,
ville hun smilt lurt og sagt;
-Tenk så hardt folk skal spekulerer på
hva som er sant og hva som er oppspinn.
-Og det har de bare godt av!

 

Boken kom ut den 2.juli, og jeg vil gjerne anbefale alle å lese denne herlige,vakre og superskjønne romanen om den gamle farmoren fra Mosjøen. Selv vil jeg gjerne stifte enda mer bekjentskap med Leines Nordaas sitt forfatterskap og vil ha med meg både oppvekstromanen Hjerneteppe og novellesamlingen Opp med fuglene. Det er kjekt å oppdage «nye» forfattere.

 

 

HILSEN BEATHE