En smakebit på søndag: Et sted skinner det av Vibeke Riiser- Larsen

Det er søndag igjen, hvor i all verden blir uken av egentlig? Jeg syntes tiden går skremmende fort.
Men at det er søndag betyr som dere vet nye smakebiter i spalten til Mari og flukten fra virkeligheten.
Akkurat nå holder jeg på med en bok av Vibeke Riiser-Larsen og dette er hennes første bok.
Boken handler om å holde ut ensomhet og isolasjon. Den handler om å mangle de sosiale og følelsesmessige redskapene som skal til for å skape relasjoner og finne en plass i verden, men viser også hvordan livet på utsiden av fellesskapet kan gi et skrått blikk på meningsløsheten i det hele.
På jobben har Sigrid navneskilt, grønne bukser og blå genser hvor det står «Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?» Der er hun akkurat sånn som de andre ansatte. Nesten. Men når Sigrid kommer hjem, er hun alene. Tante Else ringer annenhver uke, og pappa tar kontakt når det er jul og fødselsdag. Ellers er det ingen. Bare musene i fryseboksen på loftet. 

For å holde ut bruker Sigrid skogen, barberbladene hun har i bukselommene og skalpellet. En dag leser hun en lapp som er hengt opp ved postkassen. Datteren til Halvorsen i første etasje ber om hjelp til å handle varer for Halvorsen en gang i uken.

Så får hun tre boller av Snorre som stadig er innom i butikken. Da begynner det. Kanskje.

Smakebiten jeg skal dele med dere i dag er hentet fra side 108
– JEG LEVDE LIVET mitt som et åpent sår.
Sigrid og Halvorsen så på Skavlan. Han snakket med en popstjerne med frynsete skinnbukser og brede, blanke lepper, som gråt retter tårer uten å snørre mens hun fortalte om hvor vanskelig livet hennes hadde vært før, og hvor bra det var nå.
Halvorsen snorket. Og våknet. Og så snorket han igjen.Han var mer som en hund enn et menneske. Sigrid tenkte at han så ut som han var død mellom snorkene, når han satt helt stille. Han hostet hver gang han prompet. Selv om han sov. For å dekke over, virket det som. Så han hadde i hvert fall en slags verdighet igjen.
Da Skavlan var ferdig, reiste Sigrid seg fra sofaen og tok med seg den halvspiste Troikaen som Halvorsen hadde liggende på armlenet sitt, og la den i kjøleskapet.
De pleide ikke å si ha det. Hun kom når hun kom, og gikk når hun gikk.
Hun hadde prøvd å fortelle ham at hun hadde truffet Snorre, og at de kanskje allerede var kjærester, men enten hadde  han ikke forstått det, ellers så brydde han seg ikke, for han svarte ingenting.


Søndagen skal benyttes til litt lesing, tv-titting og skriving. Har endel bokomtaler som burde vært skrevet og lagt ut så jeg får se hvor langt jeg kommer i løpet av dagen.

HA EN SUPER SØNDAG ALLE SAMMEN!

37 kommentarer om “En smakebit på søndag: Et sted skinner det av Vibeke Riiser- Larsen”

  1. Det var en fin smakebit. Det hørtes ut som et litt trist tema, men samtidig som det kunne være en fin bok. Jeg håper du skriver om den når du er ferdig! Ønsker deg en fin søndag!

    Liker

  2. Ser du er ranglefant som meg i dag 🙂 For en herlig smakebit! Denne boken har jeg lyst å lese. Ønsker deg en herlig søndag Beathe, vi har sykdom i heimen, så jeg kommer nok til å fungere som sykepleier i morgen også 🙂

    Liker

  4. Ja, det er i hvert fall et tema jeg ikke har lest om før, og planen er å skrive om den så det kommer nok en omtale etter hvert. En fin søndag til deg også.

    Liker

  6. Ja, det er ikke ofte jeg holder ut så lenge, men jeg får vel tutle meg i seng skal det bli litt lesing før jeg sovner. Huffda, ikke noe kjekt med sykdom så du får ha masse god bedring i heimen.

    Liker

Legg igjen et svar til Beathe Avbryt svar