Forlag: Gyldendal
Original tittel: Juste avant le bonheur
Norsk tittel: To sekunder før mirakelet
Forfatter: Agnès Ledig
Oversetter:Ellen Huse Foucher
Format: Innbundet
Sideantall: 334
Utgitt:  2013
Min utgave: 2015
Utfordring: 150 bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Agnès Ledig er født i 1972 og er en en fransk forfatter. Hun er utdannet jordmor og begynte å skrive for sin syke sønn. Hun debuterte med romanen
Marie d’en haut i 2011 og den ble hun nominert til flere prisen for. To sekunder før mirakelet som er forfatterens første roman oversatt til norsk fikk hun den franske Bokhandlerprisen for i 2013.

Denne boken la jeg merke til med det samme den var lagt ut på forlagets nettside, og når Tine skrev om den i dette innlegget var jeg ikke i tvil om at dette var en bok jeg måtte lese. Boken begynner kanskje som en slags «feelgood» men den mye mer enn det vil jeg si.


Tittelen på boken, To sekunder før mirakelet er hentet fra et arabisk ordspråk som lyder «Ikke gi opp, du risikerer å gjøre det to sekunder før mirakelet inntreffer.» Og tittelen passer godt til innholdet i romanen.

Julie er bare 20 år gammel og alene om omsorgen for den 3 år gamle sønnen, Ludovic, kalt Lulu. Hun  sitter i kassen på en matvarebutikk og har en noe anstrengt forhold til sjefen sin og når jeg hører hvordan han oppfører så tenker jeg at  han aldri skulle hatt den stillingen han har, for makan til ufordragelig fyr som heldigvis ikke har en sentral  rolle i romanen.

En dag kommer den noe eldre Paul i kassen hennes og han får en slags forkjærlighet for den unge jenten som sitter i kassen, og han gir ikke opp til tross for at hun kan være nok så skarp i kantene.

Hun har taklet verre ting etter dette, JulieHun hadde kunne gjøre motstand, tatt sjansen på å miste jobben, men beholdt verdigheten.Hvilken verdighet?Den hadde hun mistet for lenge siden. Når det er snakk om bare å overleve, rydder du bort de store prinsippene du hadde som ung, pen vekk i et skap. Og du sier ikke imot, du finner deg i ting.

Ganske snart blir hun invitert med på hytteferie til Bretagne og med på turen skal også Paul sin sønn, Jeròme som er lege og sliter med en stor sorg etter at konen  døde bare måneder tidligere. Jeròme er veldig negativt innstilt til Julie og sønnen hennes Lulu og mener at faren ikke bør være så naiv i forhold til Julie som han mener bestemt bare er ute etter farens lommebok.

Men etter en løpetur på stranden begynner Jeròme og endre innstilling til Julie, og det kan virke som han takler sorgen på en litt annen måte enn tidligere. Og  jeg likte veldig godt den måten forfatteren har fått frem den måten Julie og Jeròme nærmet seg hverandre på.

På hjemveien skjer det noe fatalt som ender med at lille Lulu havner i koma, og da var det bare å ta frem lommetørklet for tårene bare rant. Jeg er mor selv og har heldigvis ikke vært i Julie sin situasjon og det hun må gå gjennom er noe av det mest grusomme foreldre må gjennom.

Forfatteren har valgt å skrive et lite kapittel som tar for seg hva som skjer 3 år senere, og det syntes jeg var fint for da fikk jeg rett og slett roet meg litt ned for det ble ikke bare tårer men hiksting underveis også. På den måten fikk hun illustrert hva som skjer med en etter en tragedie og hvilke følelser man sitter med og at livet går videre selv om man kanskje ikke tror det der og da.

-Livet ligner på havet.Lyden fra bølgene når de slår mot bredden, og stillheten etterpå når de trekker seg tilbake. To bevegelser som krysser hverandre og som avbryter hverandre hele tiden. Den ene er rask og voldsom, den andre langsom og rolig. Du har lyst til å trekke deg tilbake som de stille bølgene, diskrè dra din vei, bli glemt av livet. Men det vil komme andre bølger, igjen og igjen. For det er slik livet er… det er bevegelse, rytme, drønn av og til, når det stormer, og svake bølgeskvup når det er rolig.

Dette begynte som en «feelgood» men endte opp som mye mer enn det etter min mening og at forfatteren valgte en slags «happy -ending» gjorde at boken ikke ble fullt å trist for det ble veldig dramatisk en periode og det er ikke bare Julie det går fint med men noen av de andre karakterene også.
 Forholdet mellom Paul og Julie som var som et far-datter forhold syntes jeg forfatteren var veldig flink til å bygge opp om, men generelt sett var hun flink til å bygge karakterene i boken og de fremstår som troverdige selv om kanskje enkelte situasjoner virker litt usannsynlig at de kunne skjedd i virkeligheten, men noen kunstneriske friheter må en forfatter unne seg, ikke sant? Deler av handlingen er faktisk basert på forfatterens egen historie.

Språket var enkelt og det var dermed en lettlest bok  som ikke tok mange timene å lese, jeg begynte å lese på sengen og satte vekkerklokken på 1 time tidligere på morgenen får å lese den ferdig før jeg stod opp.
Denne var både fin og trist på samme tid, og jeg anbefaler deg å lese den.