Bokanmeldelse: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg

Forlag: Aschehoug
Tittel: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til
Forfatter: Liv Marit Weberg
Format: Innbundet
Sideantall: 190
Utgitt: 2014
Utfordring: 100+ bøker på 1 år, BBP 2014
Kilde: Lese-eksemplar

Forfatter

Liv Marit Weberg er født i 1988 og bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til er hennes debutbok.

JENTA SOM IKKE VILLE BLI ELDRE

Det er slik at mange situasjoner krever at man er sosial og man kan trygt si at bokens Jeg-person ikke er det, og det er vel ingen som har sagt at det alltid skal være enkelt å leve opp til  det som forventes av en.
Vanligvis så hadde en bok om tafatte personer som ikke gidder å engasjere seg i noe som helst irritert meg grønn, men når den er skrevet med humor og ironi slik det er gjort her så glemte jeg rett og slett å irritere meg.

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til  handler om en ung jente som flytter til Oslo for å gå på skole, hun bor i en liten hybel som hun liker å kalle for skoesken nettopp fordi den ligner på en.  Den dagen hun skal starte på skolen bestemmer hun seg plutselig for å ikke møte opp likevel,helt fra begynnelsen av blir det klart at dette er en jente som ikke liker å forholde seg til noe som helst, verken forpliktelser eller andre mennesker. Men det skulle ikke gå lang tid før hun fant seg en kjæreste.

….merker at jeg har problemer med å puste. Det har jeg aldri hatt før.
Jeg forstår at noe er galt,at jeg sannsynligvis skal dø,så jeg ser meg rundt i panikk,men jeg ser dessverre bare folk jeg ikke kjenner. Alle vet at det er pinlig å spørre fremmede om hjelp, så jeg bare fortsetter å gå framover i vill panikk og late som ingenting. Helt til jeg går rett på en person,synet mitt har nemlig blitt tåkete på grunn av oksygenmangel, jeg ser nesten ingenting, og personen som viser seg å være en fyr som sier noe sånt som :»Jøss!» og «du går rett på, samma hva du møter på?» og stirrer meg rett i trynet.
Han er ikke redd for å møte blikk,det er besynderlig, og jeg blir så pinlig berørt av hele situasjonen at jeg glemmer at jeg ikke får puste. Jeg tar meg sammen på direkten. 
Og sånn møter jeg Tore.

Når man mottar penger fra Lånekassen så forutsetter det at man faktisk går på skolen,men dette er noe hovedpersonen har et nokså ambivalent forhold til, men så er det nå en gang slik at penger en gang tar slutt og hva gjør man da når foreldrene ikke har lyst til å gi deg mer?
Etter et halvt år i menneske-dvale hvor hun kun gikk ut når hun måtte handle mat, tar pengene til denne unge jenta slutt og hun blir tvunget til å søke jobb.

 I denne lille boken som er lest på noen få timer er det mange morsomme og pinlige situasjoner hele veien og korte kapitler hvor man må passe på å få med seg alle overskriftene for de er nemlig en del av den første setningen i hvert kapittel. Jeg fikk masse sympati med hovedpersonen til tross for at hun overhodet ikke var interessert i å bli voksen eller ta noe ansvar for hvordan det skulle gå henne her i livet. Det kunne virke litt som om det var henne mot resten av verden,det vil si at jeg satt på sidelinjen å heiet på henne så helt alene var hun ikke.

Det står at boken er beregnet på ungdom men kan fint leses av voksne også, den er lettlest og humoristisk med alvorlige undertoner. Forfatteren skriver veldig godt og jeg gleder meg til å høre mer fra den kanten.
Anbefales, også til de som ikke er helt ungdommer lenger.

7 kommentarer om “Bokanmeldelse: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg

  1. Så fin omtale! Ja, ta med deg kameraet du også 😉 Og kos deg så fantastisk masse sammen med Tine – skulle ønske jeg kunne vært der sammen med dere ❤

    Liker

Legg igjen et svar til Lena Avbryt svar