En smakebit på søndag: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til.

Det er søndag igjen og en travel uke er over,det skal bli kjekt å ha litt mer tid til å lese igjen nå fremover. Smakebiter fra Mari og bloggen flukten fra virkeligheten hører søndagen til og det er alltid like kjekt å være med, man oppdager stadig blogger som man ikke har vært inne på før og det er alltid kjekt å se hvilke bøker de ulike bloggerne leser , kanskje man plukker opp et boktips eller ti også!

Jeg holder fremdeles på med «Disse øyeblikk» av Herbjørg Wassmo så den tenkte jeg at jeg skulle lese ferdig i løpet av dagen. Jeg holder på med to andre bøker også som jeg har planer om å få lest ferdig før april blir til mai,men i dag fikk jeg lyst til å lese i en bok jeg kan lese ferdig på en dag.
Valget falt på «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til».

Litt om boken


Lånekassa har satt ned foten. Kjæresten Tore har fått mer enn nok. Foreldrene er de eneste som fortsatt tror normaliteten er en standard hun kan oppfylle.Det butter i alle ender for jeg-personen i Liv Marit Webergs debutbok, «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til». Gjennom svart humor og nådeløs selvutlevering kommer vi under huden på en ung jente som, uten særlig hell, prøver å leve livet slik det blir ventet av henne.

Siden jeg begynner på denne boken nå så kommer smakebiten fra begynnelsen av boken.

Man tror at det å være ferdig på skolen vil si at man endelig har kontroll på sin egen livsball. At man kan bestemme i hvilken retning den skal trille. Det er det man har lært. Man har valgmuligheter og andre muligheter, og man kan bli akkurat det man vil,lærer man.
Men det kan man dessverre ikke.
Det er det man forstår etter skolen. Man forstår sine begrensninger. Man forstår at de er svært mange. Man forstår at alt er umulig.
Og i mellomtida, mens man sitter der, totalt handlingslammet, ruller livsballen bare videre, nedover altså, i raskt tempo, helt ukontrollert, og den stopper ikke ikke før man dør. Dessverre.

Det skal bli spennende å se hvordan det går med hovedpersonen  til slutt. Dette er forfatterens første bok.

HA EN STRÅLENDE SØNDAG

43 kommentarer om “En smakebit på søndag: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til.”

  1. Takk for smakebiten. Jeg er alltid nysgjerrig på debutantbøker, og dette er en av de jeg har planlagt å lese. Ha en nydelig søndag, Beathe.

    Liker

  4. Takk for smakebiten. Dette var en ukjent bok for meg. Jeg holder og på med Wassmo fortiden. Har huset med den blinde glassveranda på lydbok i bilen. Ha en fin søndag 🙂

    Liker

  5. Den livsballen er det ikke lett å holde styr på. Press og forventninger er det vel ikke bare de unge som opplever, personlig famler jeg både tidt og ofte 🙂 Spent på å høre hva du synes om den. Ønsker deg en søndag i solen med beina høyt 🙂

    Liker

  10. Høres ut som hovedpersonen ikke makter å se lys i tunnelen, blir spennende å høre hva du synes om boken når du har lest den. Ha en fin søndag i det herlige vår-været 🙂

    Liker

  14. Artig smakebit. Spent på hva du synes om boka.:) Godt å kune slappe av nå skjønner jeg.Konformasjon er ganske stort.. men det går som regel alltid bra! Ha en fin søndag Beathe.:).

    Liker

  17. Takk for en flott smakebit; den gjorde akkurat det en smakebit skal gjøre; gav meg lyst på mer!!
    Noterer den og håper de har den på biblioteket ;o)
    Nyt resten av søndagen- godt å kunne slappe av litt etter hyggelig-hektiske dager ;o)

    Liker

  22. Nei, det er helt sant! Det er vel noe de fleste opplever uansett alder. Boken er ferdiglest ute på altanen og jeg holder på å skrive omtale som kommer i morgen! Håper du har hatt en fin dag 🙂

    Liker

  27. Nei, hun gjør ikke det og jeg vet ikke om jeg kan si det blir så mye bedre heller. Boken er lest ferdig og omtale kommer i morgen! Artig bok var det, jeg satt på altanen og humret og lo for meg selv. Håper du har hatt en fin dag i finværet!

    Liker

  34. Tusen takk for det og kjekt å høre at du ville lese mer! Boken har jeg lest ferdig mens jeg solte meg på altanen, herlig! Boken var artig den selv om en slik tafatt jente egentlig burde irritere meg grønn så gjorde ikke bokens hovedperson det. Satt å flirte og lo underveis, akkurat det jeg ville ha i dag.

    Liker

  35. En roman som passer for den tiden vi lever i der unge får inntrykk at de kan klare alt. Har lest en del om dette i det siste. Fint med optimisme, men greit å ha litt realisme også. Håper du liker den – antar det etterhvert kommer et innlegg om denne. Lykke til.

    Liker

Legg igjen et svar til lesehestenblogg Avbryt svar