Liker veldig godt historiske romaner og da særlig de som tar for seg den tiden hvor det var vanlig å holde slaver.

Det grusomt å lese om hvordan  mennesker faktisk behandlet andre mennesker, det er mildt sagt til å gremmes over.

Denne romanen tar ikke bare for seg hvordan slavene ble behandlet av eieren og medarbeiderne hans, men også hvordan plantasjeeierne behandlet sine egne koner, hvordan de ble utsatt for både psykisk og fysiske overgrep av sine menn og måtte tiltale dem med Sir eller Mr og aldri med fornavn. De stod ikke fritt til å gjøre som de ville så spørsmålet er om hvor «frie» de egentlig var disse hustruene.
Husets herre  hadde alltid en eller flere elskerinner og det var vanlig at de fikk barn med dem også. I hovedhuset på plantasjene hadde ekteparet hver sin leilighet og det var slett ikke vanlig at de tilbrakte natten sammen, det var heller unntaket enn regelen.

I romanen Bryllupsgaven  som blant annet er basert på en faktisk rettssak i 1840 årene i Alabama er det to hovedpersoner som veksler på å fortelle sin historie, den ene er Theodora Allen som er gift med (den ufordragelige) plantasjeeieren Cornelius Allen, og slaven Sarah Campell som også er halvsøsteren til ekteparets datter Clarissa. En annen person som har en stor rolle i denne boken er Sarah`s mor Miss Emmeline som jeg fikk skikkelig sansen for.
De to jentene er jevngamle og har vært bestevenninner fra de var liten, når Clarissa var rundt 8 år begynte moren å undervise henne og Sarah fikk lov til å være med på undervisningen. Men å lære en slave til å lese og skrive var strengt forbudt og kunne ført til at både Sarah, moren og søsteren Belle ble solgt til ulike plantasjer slik at de aldri fikk sett hverandre igjen.
Sarah ble tidlig interessert i bøker og litteratur, og det skal vise seg at Sarah får bruk for kunnskapen Mrs. Allen ga henne.

Når jeg tørket støv av bøkene, forestilte jeg meg at de inneholdt malerier maken til den på veggene.
Jeg våget ikke å åpne dem, men jeg strøk kjærlig over omslaget i skinn og lin. En gang spurte jeg mor hva som var i bøker. Mor la en skjelvende finger over leppene for å signalisere til meg at jeg måtte være stille, og så gikk hun bort til døren til biblioteket og lukket den.

Vi følger Sarah og Clarissa fra de er ganske små og frem til de har blitt voksen. Sarah var Clarissas kammerpike og fulgte med som en del av medgiften når Clarissa giftet seg og flyttet til en annen plantasje i Alabama hvor tilværelsen ble verre for dem begge.

Både Sarah og Clarissa blir satt på harde prøver underveis uten at jeg skal gå nærmere inn på hvilke, men vi får et godt innblikk i livet på en plantasje og hvordan det var å være slave på den tiden, bare et tiår før slaveriet ble forbudt i USA i 1865.

 Sarah var en standhaftig og arbeidsom slave som gjorde som hun fikk beskjed om, men samtidig gikk hun med planer om å rømme, for hun så ikke for seg en fremtid som slave.

«Så,så, ungen min. Det er helt i orden, du kan gråte nå, men hør på meg, jente, hysj nå, når du rømmer, må du bare holde det gående og ikke kaste bort tida på å gråte, hører du? Se på meg.»
Hun holdt meg i hendene og tok et skritt vekk fra meg så hun kunne se meg inn i øynene.
» Når du rømmer, må du ikke stanse for noe eller noen. Det er ingen som kommer til å hjelpe deg, andre enn du selv, og du er voksen, og du er gløgg, og Mrs.Allen lærte deg å lese og skrive, og vel, det er alt du trenger for å komme deg vekk herifra. Hører du? Sarah, du må slutte å gråte nå, for dette er det viktigste jeg noen gang kommer til å si til deg.»

Boken er lettlest og det er til tider hjerteskjærende lesing, og da tenker jeg både på hvordan slavene ble behandlet, men også på hvordan Theodora og Clarissa blir behandlet som når sant skal sies ikke ble behandlet på noen bedre måte enn det slavene gjorde. Her er det utroskap, mishandling på det groveste, kvinnediskriminering, og den ene skandalen etter den andre, for å nevne noe.
Både Theodora,Sarah, og Miss Emmeline fremstår som noen sterke kvinner som lever under veldig press og må ta noen vanskelige valg.
Selv om jeg likte boken godt så er det et par ting som jeg ikke syntes fungerte så veldig bra. Først får vi Sarahs fortelling og etterpå får vi omtrent den samme fortellingen sett gjennom Theodoras øyne, men her begynner gjerne historien noen dager før den hendelsen som begge forteller om. Dette var litt forvirrende til å begynne med, og jeg følte at historien stopper litt opp og jeg tenker at dette kanskje kunne vært løst på en litt annen måte. Det andre jeg reagerte på er helt på slutten når Sarah skal avsløre noe hun har gjort, og da snakker hun plutselig rett til leseren, dette fant jeg litt merkelig siden det ikke var blitt gjort tidligere.
Selv om disse tingene ikke fungerte så bra så var dette en veldig god historie og karakterene fremstod som troverdige, og til tider var det vanskelig å legge fra seg boken.Jeg tror absolutt at forfatteren har noe å fare med og jeg håper at hun kommer til å skrive flere bøker i fremtiden. Ikke la mine bemerkninger skremme deg fra å lese boken, for det var veldig mye bra her.