Forlag: Samlaget
Tittel: Songfuglen
Forfatter: Jan Roar Leikvoll
Format: Innbundet
Sideantall: 191
Utgitt: 2013
Utfordring: 100 + bøker på 1 år
Kilde: Leseeksemplar

Forfatter

Jan Roar Leikvoll er født i 1974 i Bergen og er en norsk forfatter. Han debuterte med romanen Eit vintereventyr i 2008, han har også skrevet Fiolinane (2010) og Bovara (2012)

Dette var mitt aller første møte med forfatteren og selv om jeg har lest mange gode omtaler av bøkene hans visste jeg ikke helt hva jeg gikk til når jeg begynte å lese. Klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker den eller ikke, det er en høyst merkelig bok med et vakkert språk, og bare det alene gjør boken verd å lese.

Handlingen i boken foregår i en navnløs by hvor det kun bor kvinner, det er forbudt for menn å bo der. Mennene oppfører seg som villdyr og holder til på den andre siden av elven og er en konstant trussel for  kvinnene i byen.
Hovedpersonen i boken er gutten Jakoba som vokser opp som en jente, moren og tanten kler ham i kjoler, finsko og lange fletter. Jakoba er i ferd med å utvikle seg til en ung mann og det blir stadig vanskeligere å holde  hemmelig at han er en gutt.Når boken starter er tanten nettopp gått bort og den hittil trygge tilværelsen hans blir fort truet. Han er i livsfare i sin egen by.

 Ein song  sa at ein gong du ville gå lenger enn vanleg, og ingen ville forstå kvar du hadde vore. Ein gong ville du helse på menneske ingen ville seie fanst, du ville sjå dyr ingen andre visste om. Ein gong ville du høyre ein song som var for deg aleine. Det fanst så mange songar, ingen visste kor mange, men ein av dei var din.

Jakoba har en nydelig stemme og snart begynner han i sanglære hos Malinovskaja, og han blir forelsket i tjenestejenta, Tikva. Han drømmer ofte om henne og om å reise ut i skogen hvor mennene bor, om frihet til å være den han egentlig er.
 Det skal vise seg at Malinovskaja vet at Jakoba er en gutt og har spesielle planer for ham, og  for at han skal få beholde den flotte stemmen må noe spesielt fjernes….

Det var vondt og måtte bort, det vakre var for vondt til å bere omkring,det svei og etsa,og Tikva vaks ut i det raude hovudet som dei såre musklane ville løfte opp mellom beina mine, med ei kraft eg ikkje hadde kjent før, og eg klarte ikkje  tenke kva eg skulle gjere, men hendene visste.

Det er ikke en normal verden Jakoba lever i, det kan man vel trygt si, men likevel gjenspeiler den noe av den verden vi lever i med makt, overgrep og undertrykking. Språket er vakkert, nesten som poesi så dette var ikke en bok jeg kunne haste i vei med men en bok som jeg leste sakte for å nyte språket.Forfatteren skriver veldig godt og historien er bra selv om den er høyst merkelig og spesiell.Samtidig blir jeg nysgjerrig på de andre bøkene han har skrevet så jeg plukker nok opp en bok skrevet av Jan Roar Leikvoll ved en senere anledning også.