Litt om forfatteren

Louise Penny ble født i Toronto, Canada i 1958. I sin tidligere karriere har hun jobbet som radiovert og journalist. Skjulte liv er hennes første roman og den kom ut i 2005 og  siden har det kommet en rekke bøker i serien om Armand Gamache, det er hele 8 tilsammen. Hun og mannen Michael Whitehead bor i en landsby som heter knowlton  utenfor Montreal. Hun er stor fan av Agatha Cristie.

Litt om boken

I grålysningen våkner maleriske Three Pines, en engelsktalende småby midt i den fransktalende delen av Canada, ikke langt fra Quebec. Den er en by med gamle røtter, som har tiltrukket seg kunstnere og eksentrikere på leting etter trygghet og ro. Dagen i dag er en vanlig dag for alle byens borgere unntatt én. Jane Neal blir funnet død i skogen, med en jaktpil gjennom hjertet. Det må ha vært en jaktulykke, for hvem kunne vel med vilje tatt livet av Jane? I sin tid som lærer oppdro hun generasjoner av småbyens innbyggere og var aktiv i foreningslivet. Hun kjente alle, også deres hemmeligheter. Førstebetjent Armand Gamache ved Sûreté du Quebec har lært seg at det finnes en slange i de fleste paradis. Han forstår snart at ikke alt er som det bør være i den stille småbyen. Noe farlig ligger på lur, og han må finne sannheten før mørket senker seg.

Dette er første bok i Three pines serien  om førstebetjent Armand Gamache og teamet hans ved Sûreté du Quebec og snart blir bok nummer åtte utgitt på Engelsk. Handlingen foregår i Three pines som er en liten Engelskspråklig landsby i det franske Canada. Førstebetjent Gamache er lykkelig gift med Reine-Marie og de har voksne barn.
Etter at  76 år gamle Jane Neal blir funnet drept av en jaktpil midt i hjertet blir Gamache og teamet hans tilkalt for å lede etterforskningen for den lille byen har ikke eget politi.
I denne byen kjenner alle hverandre og det er ingen som låser dørene sine.

Idet døren på passasjersiden av den sivile bilen ble åpnet for ham, merket Gamache den umiskjennelige duften av Tim Hortons kaffe i pappkrus. Han kjente en annen duft også. Brioche. Den unge agenten hadde gjort hjemmeleksen sin. Det var kun mens han jobbet med mordsaker han drakk  fastfood-kaffe. Han assosierte smaken  av pappkrus så intens med teamarbeid, lange arbeidsdager og det å stå ute på kalde,våte jorder at lukten av industriell kaffe og våt papp fikk hjertet hans til å hamre.

Ingen  av de sjokkerte innbyggerne kan fatte at det er noen som kunne ønske Jane Neal død, hun som var så godt likt blant alle, så de fleste kom frem til at dette måtte være et uhell skjedd under jakt.
Man ble etterhvert i historien kjent med flere av de hyggelige innbyggerne og vennene til den avdøde Jane Neal og deriblant ekteparet Clara og Peter,som var hennes nærmeste venner og naboer.
Etterhvert som etterforskningen skred frem kom det også frem at Jane Neal inviterte gjerne venner og naboer inn til seg, men aldri lengre inn enn til entrèen og kjøkkenet, selv hennes beste venner hadde aldri sett hele huset. Hvorfor viser hun ikke frem hele huset? Hva er det hun skjuler?
Alle visste at hun drev og malte malerier, men ingen hadde noengang sett dem. Men noen dager før hun ble drept bestemte hun seg for å stille ut et av maleriene…

Gamache kunne giftet seg med han.

Kunne drapet ha noe med det hun malte og gjøre eller hadde morderen drept henne ved et uhell?
Spørsmålene er mange og Gamache og teamet hans som forøvrig består av Jean Guy Beauvoir og ferskingen Yvette Nichol, som ikke helt enda har det som trengs for å være en god etterforsker. Hun opptrer taktløs og bryr seg ikke om hva hun blir fortalt. Hun irriterte meg grundig. Men skulle det være noen tvil, teamet løste naturlig nok krimgåten til slutt, den som leser får se.

Dette er en type krimbok som jeg liker veldig godt,en skikkelig kosekrim. Jeg fikk sansen for måten forfatteren valgte å fortelle historien på og jeg fikk selvfølgelig veldig sansen for både den godeste Gamache og ikke  minst Clara. For ikke å glemme det søte og herlige paret Gabri og Oliver som driver bistroen og gjestgiveriet.
Selv om jeg likte måten boken var skrevet på og selve plottet så kommer jeg ikke til å gi denne boken toppkarakter, for enkelte ganger ble setningene så lange og pompøse at jeg måtte lese opp igjen flere ganger  og det ødelagte litt av flyten i lesingen for meg.Det var helst i den første delen av boken, det kom seg etterhvert. Jeg vil gjerne bli bedre kjent med Gamache og resten av teamet så jeg ser frem til neste bok i serien.

( pluss)