Original tittel:John of John-Norsk tittel:John sønn av John-Forfatter:Douglas Stuart-Oversetter:Hilde Stubbhaug,MNO-Format:Innbundet-Sideantall:495-Utgitt:2026: Forlag:Gyldendal-Kilde:Kjøpt

SÅRT OM IKKE Å KUNNE VÆRE SEG SELV

Om noen få uker skal årets Bookerpris deles ut og Douglas Stuart er på kortlisten med den nyeste romanen John sønn av John, og jeg krysser fingrene for at han stikker av med prisen denne gangen også. Stuart fikk prisen for debutromanen Shuggie Bain i 2020. John sønn av John er en nydelig skrevet roman om et sammensveiset lokalsamfunn som dessverre er i ferd med å rakne.

Handlingen i romanen er lagt til tidlig 90-tall og øyen Harris på Ytre Hebridene og hovedpersonen er 22-år gamle John-Calum Macleod,som går under navnet Cal, kommer tilbake på øyen etter at han har gjort ferdig utdannelsen på kunstskolen på fastlandet.
Hjemme på det vesle bruket bor faren, sauebonden John, som i tillegg er vever og aktiv i den prestbyterianske menigheten på øyen.
Cals mormor Ella bor også der, hun steller huset og får med seg det meste av det som foregår i lokalsamfunnet. Cal gjenopptar noe motvillig det gamle livet midt mellom disse to ytterpunktene.

Far og sønn har ikke det beste forholdet for å si det mildt og det hjelper kanskje ikke at Cal prøver å skjule sin dypeste hemmelighet for alle på den lille øyen hvor religion og tro står veldig sterkt. Cal er homofil og er livredd for at dette skal oppdages.
Cal får seg jobb på den lokale puben men i lengden blir ikke det nok for ham og han tar opp vevingen av Tweed sammen med faren og kanskje kan de to mennene nærme seg hverandre litt igjen?

Nå er dette mye mer enn en roman om den hjemvendte sønnen for dette handler i veldig stor grad om de som ble boende på øyen og ikke minst så handler det om mennene på øyen og hvor utrolig ensomme mange av dem er. Det handler også om hemmeligheter og ting som ikke blir sagt.
Mange ulike skjebner utspiller seg i romanen og noen får katastrofale følger. Men selv om romanen innimellom kan føles litt mørk så finnes det litt humor her også, heldigvis. Som da Cal fikk svar på en kontaktannonse og fikk spørsmål om hvordan penisen hans så ut, dette var jo noen år før mobilens tid så det var ikke bare å knipse i vei og sende avgårde et bilde. Cal kom på den glupe idèen om å hekle en penis etter egne mål og sendte den avgårde til avsender uten at jeg skal komme nærmere inn på hvordan det ble mottatt, for den som leser får se.

For en nydelig roman dette var!
Helt på høyde med både Shuggie Bain og Unge Mungo etter min mening, men så er Stuart veldig god til å skildre sosialrealisme. Han er veldig god til å skildre de ulike karakterene og deres utfordringer på øyen, og i livet ellers. Han er også veldig god å skildre de mellommenneskelige relasjonene som finnes i dette relativt lite samfunnet.
Selv om det er Cal som er romanens hovedperson og han vi kanskje hører aller mest fra så var det Innes som kom mitt hjertet nærmest, for en skjønn mann! Ikke til forkleinselse for de andre karakterene men jeg hadde ikke blitt lei meg om det var en roman om bare Innes.
Det er sjelden jeg blir forelsket i karakterer jeg leser om i bøker, men altså Innes. Han må en bare bli glad i. Men det er ikke bare karakterene Stuart er god på for han beskriver landskapet på en slik måte at jeg nesten følte at jeg satt ute på den noe forblåste øyen og leste.

Romanen viser på en veldig god måte hva som skjer i et samfunn som er så religiøst og konservativt at mange føler de ikke kan leve livet slik det er ment for dem og slik de aller helst vil. Hvor mye elendighet som kommer ut av at man ikke kan være ærlig med seg selv eller samfunnet rundt. Det er både mørkt og veldig sårt å lese om.

Det er lenge siden jeg begynte på denne boken, og av ulike grunner ble den liggende i nesten en måned for den ble plukket opp igjen. Det gjorde nok sitt til at jeg syntes den ble noe «tung» og litt «kjedelig» å komme inn i igjen, men det gikk seg heldigvis fort til og før jeg visste ordet av det så var jeg der på øyen med de andre karakterene.
De siste 150 sidene ble lest i et eneste jafs og det ble litt vemodig når boken var ferdiglest.

Leste og likte du de to andre romanene til Douglas Stuart så er jeg rimelig sikker på at du kommer til å like denne nye også. Her får man hemmeligheter på flere kanter og et skikkelig familiedrama og det sniker seg inn et lite trekantdrama også. Så det er uten tvil mye som skjer i denne nydelige romanen fra Douglas Stuart. Krysser fingrene for at han får Bookerprisen 9 november og håper at han har mer på lager for jeg leser gjerne flere bøker ført i hans penn.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Forfatter

Douglas Stuart er født i 1976 og er en skotsk forfatter. Etter utdannelsen ved Royal College of Art i London flyttet han til New York, der han begynte karrieren som designer. Han debuterte som forfatter i 2020 med romanen Shuggie Bain som han fikk Bookerprisen for i 2020. Forfatterens andre roman Unge Mungo kom ut i 2022. Forfatterens tredje roman John sønn av John ble utgitt i 2026 og ble nominert til bookerprisen.

HILSEN BEATHE