Original tittel:Döden den bitterbleka-Norsk tittel:Døden er bittersøt-Forfatter:Anne-Marie Schjetlein Oversetter:Aleksander Melli-Format:Innbundet-Sideantall:301-Utgitt:2016-Min utgave:2026-Forlag:Cappelen Damm-Kilde:Leseeksemplar

NERVEPIRRENDE OPPFØLGER

Det er ikke lenge siden jeg leste første bok i denne serien og det var veldig kjekt å kunne lese fortsettelsen allerede nå og etter å ha lest andre bok så håper jeg ikke det blir lenge til den tredje boken dukker opp for dette er en psykologisk spenningroman akkurat slik jeg liker det.
Døden er bittersøt er som sagt andre bok i Halmstad-serien til Anne-Marie Schjetlein og når boken starter har det gått et år siden hendelsene i den forrige boken. Hovedpersonen Andreas Nylund er blitt en mye mer spiselig karakter enn det han var i begynnelsen av den første boken, og nå prøver han å få hverdagen til å gå rundt som singel alenefar til de to små guttene,Alex og Fabian,samt heltidsjobben som kirurg ved sykehuset i Halmstad. Svigerfaren Bert er ofte innom og hjelper til, men har virket litt fraværende den siste tiden.
Han får også god hjelp av nabokonen Stina som er hjemmeværende ettersom mannen Calle er mye på reise i forbindelse med jobben sin.

Vi skal ikke langt ut i boken før det kommer meldinger om barn som forsvinner enten fra barnehage eller skole, og flere av dem kommer skadet inn på sykehuset. Etter skadene å dømme er det ingen tvil om at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep og de må snart konstantere at en pedofil mann går løs i området.
Dette føles ekstra nært for Andreas med tanke på at en person fra hans fortid har truet både ham og barna etter noe som skjedde i den forrige boken, og det er ikke fritt for at tankene hans går til denne personen og hvorvidt denne har noe med de grusomme overgrepene og drapene å gjøre.

Forfatteren har et godt språk og det er lettlest. I likhet med den første boken får vi også her korte kapitler og relativt hyppige skiftinger av perspektiver, noe som driver fortellingen godt fremover, samtidig som forfatteren tar seg nødvendig tid til å bygge opp enkelte scener. Et av perspektivene tilhører selvsagt gjerningspersonen og det var mildt sagt creepy å lese hva som rørte seg inne i hodet hans og tøft å lese enkelte sekvenser som gikk på selve ugjerningene. Her får man heldigvis ikke så mange detaljer men nok til at man forstår hva som skjer og rekker å bli småkvalm og uvel. At man vil barn så vondt og at ingen bjeller ringer hos dem som gjør slike ting, er for meg helt ubegripelig.

Jeg liker at forfatteren tar seg tid til å beskrive hvordan hverdagslivet utarter seg for flere av karakterene i boken, det er med på å gi dem liv. Liker godt beskrivelsene av det etter hvert nære forholdet Andreas får til nabokonen uten at det nødvendigvis ligger noe romantisk med det. Skjønt det kan virke som det er mange om beinet der i gården. Selv i disse sekvensene sniker det seg inn en litt uhyggelig og til tider creepy stemning jo lenger ut i boken man kommer.

På mange måter er denne litt mer spennende enn den forrige og siden handlingen i denne serien er lagt til et sykehusmiljø kommer politiet veldig i bakgrunnen og det er ikke så mye etterforskning å spore. I stedet kommer vi tett på de ulike karakterene og får et visst innblikk i hvorfor de handler som de gjør,noe som fort kan bli veldig spennende med tanke på at man har med en psykopat å gjøre. Selv om store deler av fortellingen kan bli regnet som et relasjonsdrama er den samtidig bygget opp slik at trusselbildet er tilstede hele tiden og det kommer fra flere kanter samtidig, noe som gjør boken spennende og litt nervepirrende.

Jeg syntes forfatteren har utviklet seg noe siden debutboken for her har hun fordelt spenningstoppene litt mer utover enn forrige gang og det virket ikke fullt så heseblesende mot slutten,selv om det selvsagt blir veldig spennende mot slutten denne gangen også.

Forfatteren er selv utdannet sykepleier og har erfaring med å jobbe på et sykehus, da er det kanskje ikke så rart at hun valgte sykehuskrim når hun bestemte seg for å skrive krimbøker. Noe jeg syntes hun gjør veldig bra. Nå har jeg ikke lest uhorveldig mye krim men syntes likevel det er bra at noen velger å skrive krim hvor politiet ikke er så fremtredende i handlingen og Schjetlein viser at dette er fullt mulig.
Forfatteren er god til å skildre mennesker og deres behov for relasjoner og nærhet til andre, det handler også om sjalusi og ondskap, og hva som kan skje med et menneske som har opplevd en mildt sagt traumatisk barndom.

I likhet med den første boken ble denne en skikkelig pageturner og jeg ser frem til neste bok i serien, Døden ingen ser, og håper at det ikke er lenge til den kommer ut.

EN NERVEPIRRENDE PSYKOLOGISK THRILLER SOM ANBEFALES STERKT!

Halmstadserien:

Døden bryr seg ikke
Døden er bittersøt
Neste bok: Døden ingen ser

Forfatter

Anne-Marie Schjetlein er født i 1964 og er en svensk forfatter. Hun er utdannet sykepleier og har lang erfaring innen helsevesenet hvor hun fremdeles jobber i tillegg til å være forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2014 med krimboken Döden kvittar det lika som er den første boken i Halmstad-serien som består av seks bøker. Etter den serien har hun skrevet flere krimbøker. Døden er bittersøt (2026) er den andre boken i Halmstad-serien som består av seks bøker.

HILSEN BEATHE