Original tittel:Heart the lover-Norsk tittel:Hjerterelsker-Forfatter:Lily King-Oversetter:Guro Slåstad-Format:innbundet-Sideantall:201-Utgitt: 2025-Min utgave:2026-Kilde:Leseeksemplar tilsendt fra Cappelen Damm forlag

DETTE VAR TYNNE GREIER…

Det er kanskje ikke så rart at Lily King var en ukjent forfatter for meg siden dette er hennes aller første bok på norsk og jeg har ikke for vane å lese feelgoodbøker på engelsk. Boken var på kortlisten til årets women`s prize for fiction og har vært ganske synlig på SoMe og booktube, så når jeg fikk forespørsel fra forlaget om jeg ville lese denne takket jeg ja. Nå er boken lest og jeg sitter skuffet tilbake for jeg fikk absolutt ingenting ut av denne boken og forstår virkelig ikke all den «hypen» den har fått. Dette var skrale greier. Mulig jeg hadde for høye forventinger til denne boken siden den kom på kortlisten til the women`s prize for fiction og ble kåret til international book of the year hos Australian Book Industry awards, men den falt helt gjennom hos meg.

Føler likevel behov for å skrive litt om boken, nærmest i håp om at jeg skal få en slags oppvåkning underveis, få øye på noen av de tingene ved boken andre har sett og som har fått dem til å gråte intenst og kalle boken et mesterverk, som jeg overhodet ikke oppdaget når jeg leste den.

Jeg har valgt å legge ved forlagets omtale av boken og det er aldri et godt tegn at jeg ikke gidder å skrive handlingsreferatet selv,eller her kunne jeg godt bare sagt jente møter gutt-jente dater gutt men er kanskje egentlig forelsket i guttens kamerat-jente dater guttens kamerat- men denne er ikke klar til å binde seg- the end, så hadde boken vært oppsummert.

Før jeg kommer nærmere inn på det som jeg ikke syntes fungerte med boken må jeg gi den litt skryt for den er lettlest og på en måte kan jeg se hvorfor mange liker den, men det aller beste med boken er samtalene mellom Jordan og Yash, som begge studerer litteratur, hvor de snakker om nettopp litteratur og vi som lesere får en del henvisninger til forfattere og bøker. Det gir alltid et pluss i margen og alene verd de to prikkene jeg gav på terningen.

For å få frem mine ankepunkter er jeg nødt til å spoile en del, så om du har planer om å lese boken selv foreslår jeg at du leser boken først og eventuelt kommer tilbake hit i etterkant.

Forlagets omtale av boken: Du visste jeg kom til å skrive bok om deg en dag.

På sitt siste år på college går Jordan på date med Sam, en student fra samme litteraturkurs som henne. Denne daten kommer til å endre livet hennes for alltid. Sam bor sammen med kameraten Yash, og det oppstår snart intense vennskapsbånd mellom de tre – et vennskap som sakte glir over i et ladet og intrikat trekantdrama.

Flere tiår senere er Jordan en vellykket forfatter som bor i Maine med mann og barn, og hun har ingen kontakt med vennene fra studietiden. Men når Sam plutselig tar kontakt, tvinges Jordan til å konfrontere valgene hun tok som ung.

Dette er en forholdvis kort bok og er delt inn i tre deler hvor den første delen tar halvparten av boken. Her beskrives vennskapet som oppstår mellom Sam, Jordan og Yash når de tar et litteraturkurs sammen.
Sam og Jordan blir snart et par, eller de ligger sånn halvveis sammen og kliner en del. Sam er religiøs og vil spare seg til han blir gift, noe som ikke helt stemmer for han har allerede lagt med en dame og når han er med Jordan får han helt panikk for at hun vil ligge med ham.
På et tidspunkt skjærer det seg mellom de og han skubber til henne på en fest slik at hun faller ned på bakken.

Etter dette kommer Yash og Jordan litt nærmere hverandre og blir et par, eller de ligger sammen. De holder det lenge skjult for Sam og det er vel her dette såkalte intrikate trekantdramaet kommer inn og på dette tidspunktet i boken har jeg allerede store problemer, for dette er verken ladet eller intrikat. Jeg føler absolutt ingenting for verken karakterene eller det «dramaet» som utspiller seg og grunnen er at jeg ikke tror på noen av dem. De fremstår som pappfigurer alle tre og det er ganske godt gjort av en forfatter som visstnok har seks bøker på samvittigheten. Når jeg ikke tror på karakterene og ikke syntes at de har noe kjøtt på beina i det hele tatt eller bidrar med noe særlig blir det vanskelig å bry seg om dem og det blir enda vanskeligere å tro på fortellingen som utspiller seg.

På et tidspunkt reiser Jordan til Paris og jobber som au-pair, og Yash kommer på besøk til henne om sommeren. De avtaler å møtes i New York på nyåret og skal flytte i lag. Han dukker aldri opp og det viser seg at hun er gravid med hans barn, noe hun velger å ikke fortelle ham. Barnet ble adoptert bort like etter fødselen.

I del to har det gått over 20 år og Jordan er gift og har 2 barn. En dag kommer Yash på besøk, på vei til noen venner.

I del tre har det gått et år siden Yash var på besøk hos Jordan og familien,og Sam tar kontakt med henne og forteller av Yash er dødssyk. På dette tidspunktet er også Jordans eldste sønn på 8 år veldig syk og venter på en livsendrende hjerneoperasjon.
Men til tross for den alvorlige situasjonen for familien velger hun å reise til Yash for å være der for ham de siste dagene han levde.

På sykehuset møter hun Sam som plutselig etter over 20 år finner det nødvendig å be om unnskyldning for at han hadde skubbet henne på festen den gangen! Familien og vennene til Yash er overbeigstret for at Jordan møtte opp på sykehuset, roser henne opp i skyene og sier at for Yash var hun the one that got away. Da har han i såfall en veldig merkelig måte å vise den enorme kjærligheten han har for henne, for slik jeg ser det så har det ingen steder i teksten kommet frem at han hadde disse enorme følelsene. Selvfølgelig kan han ha «issues» som gjør at han har problemer med å uttrykke seg, men i løpet av teksten kommer vi aldri i dybden på noe som helst som virkelig betyr noe og da fremstår det hele bare falskt og overfladisk.

Hele sekvensen med besøket hennes på sykehuset blir bare helt merkelig, for ikke snakket de særlig sammen i fortrolighet, selv om hun helt på tampen av livet hans fikk fortalt at han hadde en datter. Det var bare et salig kaos med både familie og venner som fylte opp hele sykerommet, og jeg forstod ikke behovet hennes for å være der med Yash når familien trengte henne som mest. Yash var en ungdomsforelskelse som ikke var klar til å binde seg når han var 23,noe som forsåvidt er fair nok,men med tanke på at de nå var i midten av førtiårene og hun tross alt er gift og har barn, skulle en tro at de faktisk betydde mer for henne enn den gamle flammen som tross alt hadde sviktet henne flere ganger. De har heller ikke hatt kontakt på over 20 år,men unntak av det besøket hans året før. De følelsene de eventuelt sitter med kommer aldri frem i teksten og ville ikke de dabbet av etter over 20 år?
At hun velger å drøye turen til sykehuset når hennes egen sønn skal opereres er for meg ubegripelig, og det fremstår ikke troverdig i det hele tatt. Men så vet jo ikke jeg som leser om hun er en kjærlig mor som er der for barna sine, for vi blir egentlig aldri kjent med verken henne eller noen av de andre karakterene.
Hadde jeg noen gang underveis trodd på kjærlighetsforholdet mellom Yash og Jordan så kunne jeg kanskje, under sterk tvil forstått valget hennes, men forfatteren har gjort det vanskelig for denne leseren å tro på noe av det hun forteller.

Om man tar vekk det tragiske dødsfallet til Yash helt på slutten av boken så er det ikke mye igjen av fortellingen, som nærmest smuldrer opp rett foran øynene mine. Det kan nesten virke som at forfatteren tok livet av Yash bare for å tilføre boken en viss substans og for å vekke følelser hos leseren. Det gjorde det forsåvidt men det hadde tross alt vært bedre å gi karakterene liv og servert en kjærlighetsfortelling man kunne tro på og engasjere seg i. Dette ble bare platt og kjedelig.
Det viser seg også at denne boken er en slags appendiks til en av hennes tidligere bøker, Writers & Lovers, hvor hovedpersonen heter Casey Peabody og er forfatter. Og i aller siste setning i denne boken kommer det frem at Jordan egentlig er Casey. Og dette «duet» hun skulle skrive bok om var Yash. Om man burde lest den boken for å fullt utbytte av denne vet jeg ikke, og jeg kjenner at jeg heller ikke bryr meg.

Jeg leser gjerne feelgoodbøker innimellom, men selv om bøker er lettlest og mest for underholdning bør det være en fortelling jeg klarer å engasjere meg i, det klarte jeg ikke denne gangen, og det tror jeg har med manglende utvikling av karakterene å gjøre. Når de ikke fremstår troverdig blir heller ikke det de forteller troverdig.

Det er fint å lese bøker om kjærlighet mellom to mennesker også de som av ulike grunner ikke kan få hverandre, men da må det bli skrevet på en måte som gjør at jeg som leser også føler noe av det de går gjennom, det gjorde jeg ikke her. Jeg hadde jo et håp om at jeg skulle få en eller annen aha-opplevelse underveis når jeg skrev dette innlegget men her jeg må dessverre melde pass. Om dette hadde vært forfatterens debutbok kunne jeg på en måte godtatt og sett gjennom fingrene med mye av dette, men jeg har lest mange debutbøker som er mye bedre enn dette som er forfatterens sjette bok. Det blir ikke et forfatterskap jeg velger å følge videre selv om hun har vært nominert og fått flere priser.

JEG VIL IKKE ANBEFALE DENNE BOKEN, DET FINNES MANGE FINE FEELGOODBØKER DER UTE!

Forfatter

Lily King født i 1963 er en amerikansk forfatter. Hun har en bachelor i engelsk litteratur på universitetet i North Carolina og en mastergrad i Creative Writing fra Syracuse universitet. King har undervist i engelsk og Creative Writing ved flere universiteteter og videregående skoler, både i USA og andre land. Hun har skrevet en rekke romaner. Heart the lover som kom ut i USA i 2025 er hennes første bok på norsk.

HILSEN BEATHE