Original tittel:La femme rompue-Norsk tittel:Den bedratte kvinnen-Forfatter:Simone de Beauvoir-Oversetter:Gøril Eldøen,MNO-Format:Innbundet-Sideantall:158-Utgitt:1967-Min utgave:2026-Forlag:Pax forlag-Kilde:Kjøpt

MEDRIVENDE OM EN KVINNES PSYKISKE FORFALL

Det var noe med det friske omslaget som gjorde meg oppmerksom på denne boken før jul og når det viste seg at det var Simone de Beauvoir som hadde skrevet den så var det ingen annen utvei enn å bestille den. Boken kom ut i frankrike i 1967 og er for aller første gang utgitt i norsk språkdrakt gjennom Gøril Eldøens oversettese.
Om omslaget er friskt og til å bli glad av så er innholdet alt annet enn det, for denne ble jeg både sint og frustrert av. Og jeg er så glad for at kvinnekampen har kommet mye lenger i dag, eller har den det?

Selv om boken er skrevet det året jeg ble født, så vil jeg si at den er minst like viktig i dag,ikke minst med tanke på at det finnes krefter også blant unge mennesker som mener at kvinnefrigjøringen har kommet altfor langt og det hadde vært fint om kvinner ikke lenger hadde stemmerett for å nevne et ganske så ferskt eksempel fra USA.

I denne korte romanen som er skrevet i dagbokform møter vi den 44 år gamle Monique som har vært lykkelig gift i over 20 år. Hun og mannen Maurice har to voksne døtre som har flyttet hjemmefra, og hun lever et ganske så komfortabelt liv i sentrum av Paris. Hun har alltid vært hjemmeværende og konsentrert seg om hus og hjem, mann og barn uten særlig tanke for å gjøre ting på egenhånd, noe som bare var hennes eget. På mange måter har hun levd gjennom de andre familiemedlemmene.

De første sidene i boken gir leseren et godt innblikk i hvordan livet og hverdagen fortoner seg,helt dagligdagse ting som at Monique er med venninner og hjelper en ung jente som har havnet i en liten knipe, mens Maurice på sin side jobber veldig mye.
«Idyllen» slår imidlertid ganske snart sprekker når Maurice nærmest ut av det blå tilstår at han har et forhold til en annen kvinne.

Jeg har ikke lest veldig mange bøker av Simone de Beauvoir men vet at hun var en sterk og viktig feministisk stemme og det kommer veldig tydelig frem i denne romanen. Hun har en unik evne til å beskrive en kvinnes psykiske forfall, for det er det som skjer i denne romanen når Monique gjennomgår en eksistensiell krise som følge av mannens utroskap.

Det er vondt å lese om hvordan Monique går fra å være en som trodde hun var et lykkelig menneske i et lykkelig ekteskap, til å bli mer og mer usikker på seg selv, valg hun har gjort både for seg selv og barna og jo lenger ut i boken man kommer jo mer setter hun egne behov til side i et forsøk på å redde ekteskapet. Maurice på sin side har gjort det klinkende klart at han ikke har til hensikt å gjøre det slutt med den andre kvinnen, samtidig vil han heller ikke skilles fra Monique og på et tidspunkt går Monique med på å dele ham med den andre kvinnen. Som forresten er alt Monique ikke er. Hun valgte å ha en egen karriere i tillegg til mann og barn og er helt økonomisk uavhengig av sin eksmann.

Det kan umulig være en god følelse å skulle dele ektemannen din med en annen kvinne, særlig om det er noe du i utgangspunktet ikke har lyst til. Sekvensene som omhandler Moniques kamp både med seg selv i den situasjonen hun befinner seg i og ikke minst kampen for å beholde ektemannen for seg selv er mesterlig beskrevet og som leser er det umulig å ikke la seg berøre.
Det har vært en vond bok å lese, men jeg har også blitt veldig sint underveis. Sint på Maurice som viste seg å være en av de største drittsekkene som går i to sko. For en egoistisk og ufyselig type.
Han evner overhodet ikke å se konens enorme kamp og er nærmest irritert på henne fordi hun prøver å «ødelegge» det perfekte dobbeltlivet han har stelt i stand for seg selv og ser helst at det går så knirkefritt som mulig.
Jeg skal innrømme at jeg helt til å begynne med ble litt irritert på Monique som fant seg i alt dette, men når jeg tenker på tiden boken er skrevet i, så vil jeg tro at det ikke var enkelt for kvinner å skille seg for svært mange var økonomisk avhengig av mannen sin nettopp fordi mange valgte å være hjemmeværende mens mannen var ute og tjente pengene. Jeg vil tro at det ikke fantes et økonomisk sikkerhetsnett for de som ble alene den gangen. Om en ser bort fra økonomien så tenker jeg at det er viktig for en kvinne selv om hun er gift og har familie også er noe i kraft av seg selv og ikke bare er noens kone eller noens mor.

Simone de Beauvoir skriver sylskarpt og har gitt oss en dyptpløyende psykologisk roman om hva som skjer når noen blir utsatt for et så ufattelig svik som det Monique ble utsatt for, hvor hun fikk grunnen hun stod på revet bort på et blunk, på grunn av ektemannens egoisme. Og hvor hun begynte å tvile på seg selv og sin egen identitet. Utroskap skjer også i dagens samfunn og det vil det alltid gjøre tenker jeg og denne romanen er en kraftig påminnelse om hvor viktig av å ha en jobb og kunne være økonomisk selvstendig om man skulle komme i den samme situasjonen som det vår hovedperson gjorde. Selv om man i dagens samfunn ofte har sikkerhetsnett som fanger opp de som ikke er så heldige å ha egen inntekt.

Romanen minner oss også på viktigheten av å ha en egen identitet, at man er et selvstendig menneske selv om man lever i et forhold, slik at man ikke blir redusert til ingenting slik Monique ble. Boken ble skrevet i en tid før kvinnefrigjøringen hadde kommet i gang for fullt, det er kanskje viktig å ha i bakhodet når man leser. Og for å svare på mitt eget spørmål lenger oppe, kvinnekampen har kommet lenger i dag, men samtidig mener noen at likestillingen har gått altfor langt og det er dermed ikke noe man kan ta for gitt. Deler av handlingen kan definitivt overføres til dagens samfunn.

Dette ble en til tider vond og medrivende fortelling men den gav meg lyst til å lese mer av Simone de Beauvoir og heldigvis har jeg flere bøker av henne i hyllene jeg fremdeles ikke har lest.

ROMANEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE!

Forfatter

Simone de Beauvoir(1908-1986) var en fransk eksistensialistisk filosof,feminist og forfatter. Hun skrev både romaner, Essays,memoarer og et par noveller. Hun er kanskje aller mest kjent for boken Det annet kjønn og for sine mange romaner, blant annet Gjesten. Hun var forøvrig gift med den kjente filosofen Jean-Paul Sartre.

HILSEN BEATHE